LE-1993-2174
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-15 |
| Publisert: | LE-1993-02174 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sør-Gudbdrandsdal herredsrett Nr. 9300243A - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02174 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Norema AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Svein Oppegaard). Kjæremotpart: A (Prosessfullmektig: Advokat Kai Aagaard). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Hans Petter Lundgaard 2. Lagdommer Odd Jarl Pedersen 3. Kst.lagdommer Christofer Heffermehl |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §66, Tvistemålsloven (1915) §172, §179, §180, §61 |
I forbindelse med en oppsigelsessak, hvor A ble oppsagt fra sin stilling som vaktmester ved Noremas fabrikk på Jevnaker, begjærte bedriften at A skulle fratre under sakens gang, jf arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd.
Sør-Gudbrandsdal herredsrett avsa kjennelse i saken den 10. juli 1993 med slik slutning:
1. A frifinnes.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd siste punktum.
Kjennelsen ble påkjært av Norema med kjæremål datert 23. juli 1993. I kjæremålet ble det nedlagt slik påstand:
1. Saksøker fratrer sin stilling med øyeblikkelig virkning og så lenge oppsigelsessaken behandles ved domstolene.
2. Saksomkostningsspørsmålet kan utstå til dom eller kjennelse avslutter saken.
A har tatt til gjenmæle og i kjæremålstilsvaret nedlagt slik påstand:
1. Sør-Gudbrandsdal herredsretts kjennelse punkt 1 stadfestes.
2. Norema betaler A omkostningene ved besvarelse fratredelsesbegjæringen og kjæremålet med til sammen kr 1800.
Til kjæremålet gjøres det gjeldende at herredsrettens lovanvendelse og vurdering av faktum er feil. Norema har hatt et betydelig driftsunderskudd helt siden 1988, og markedet er vanskelig og sterkt konkurransepreget. Virksomhetens konkurranseevne må forbedres, bl.a. gjennom reduksjon av kostnader. Oppsigelsen av A er et ledd i en større driftsinnskrenkning, der også 39 ansatte i produksjonen er sagt opp. Et hvert kostnadsbesparende tiltak er et steg i retning av å sikre driften for den resterende del av Norema AS. As arbeidsoppgaver er fordelt på andre ansatte, nettopp for å redusere kostnadene ved å få oppgavene utført. Det innebærer at færre må arbeide mer, kostnadene ved å få utført arbeidsoppgavene blir derved redusert. Kostnadene ved å ha medarbeidere som ikke har fornuftige arbeidsoppgaver, bidrar til å svekke virksomhetens økonomiske grunnlag. Rimelighetsvurderingen etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd tilsier at det gis kjennelse for fratreden.
Den kjærende part mener videre at herredsretten har lagt et feil faktum til grunn når det gjelder vurderingen av hvor vidt avviklingen av ordning med vaktmester kunne føre til betydelig tap for bedriften. Oppsigelsen av A har ikke hatt noen konsekvenser for bedriftens forsikringsordninger. Norema har et tilfredsstillende varslingssystem både når det gjelder brann og vannlekkasjer som ikke er knyttet til A. A er heller ikke pålagt noen form for hjemmevakt eller andre vaktordninger.
I kjæremålstilsvaret hevder A at det foreligger en massiv rettspraksis som fastslår at de oppsagte som hovedregel har rett til å stå i stillingen under saken. Lovgiver gir uttrykk for at retten ikke bør avsi kjennelse for fratredelse når oppsigelsen skyldes rasjonalisering, driftsinnskrenkning o.l., noe som er lagt til grunn i diverse kjennelser så vel fra Høyesteretts kjæremålsutvalg som arbeidsretten og i utallige lagmannsretts- og underrettsavgjørelser. Jf f.eks. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i sak Liåen verft AS ( Rt-1988-1418 - 1421). Kjæremotparten påpeker videre at den aktuelle situasjon for bransjen er bedre nå enn på oppsigelsestiden pga. stadige rentesenkninger. Således arbeides det nå fast overtid i fabrikken en dag i uken.
A har tjent bedriften trofast i 20 år siden 1973 som vaktmester. Bedriften har beholdt en rekke ansatte med kortere ansiennitet i funksjoner som A meget vel kan fylle. Det er ifølge de ansatte representert ved samtlige fagforeninger fortsatt behov for en vaktmester på et så stort anlegg som det her dreier seg om og med så mange ansatte. Fratredelsesbegjæringen finnes nærmest direkte krenkende overfor A i den foreliggende situasjon, der bare to personer som i likhet med A er oppsagt til tross for lengre ansiennitet, har anlagt sak og krevd å stå i stilling. Dette er for så vidt en bagatellsak sett i forhold til det totale antall ansatte i fabrikken på Jevnaker (324 i bedriften hvorav 218 i fabrikken). Det bestrides bestemt at vaktmestertjenesten på dette store fabrikkanlegget kan karakteriseres som en tjeneste "uten fornuftige arbeidsoppgaver".
Det påpekes videre i kjæremålstilsvaret at A som vaktmester, regelmessig var den som var først på plass i akutte situasjoner, således ved brann og feil ved sprinkelanlegget. Det vises for øvrig til kjæremålstilsvaret. Kjæremotparten mener at det er uheldig at saksomkostningsspørsmålet utsettes. Det medfører og oppmuntrer til unødige begjæringer og ekstraarbeid for partene og domstolene.
Lagmannsretten bemerker:
Når en oppsagt arbeidstaker innleder søksmål om oppsigelsesgyldighet innen 8-ukers fristen i arbeidsmiljøloven §61 nr. 3, har han i utgangspunktet rett til å stå i stillingen under sakens behandling. Det kan imidlertid bestemmes at han skal fratre "dersom retten finner det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling". I forarbeidene til arbeidsmiljøloven uttales det at ved oppsigelse som er begrunnet i bedriftens forhold (rasjonalisering, driftsinnskrenkninger o.l.) ikke bør gis kjennelse for fratredelse av stilling mens saken verserer, jf Ot.prp.nr.41 (1975-76) 75. Også i slike tilfelle kan det imidlertid avsies kjennelse for at de oppsagte skal fratre under oppsigelsessakenes behandling når det vil være urimelig om de fortsetter. Jf f.eks. Rt-1992-1681 (Tron Hellstrøm mot Ragnar Evensen AS).
Lagmannsretten er imidlertid enig med herredsretten i at rasjonaliseringshensyn alene ikke er tilstrekkelig til at hovedregelen i arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 annet ledd tredje punktum skal følges. Som herredsretten sier, vil alle ha det til felles at de taper penger på det som er loven utgangspunkt, nemlig at arbeidstakeren har rett til å stå i bedriften inntil oppsigelsessaken er rettskraftig avgjort.
Lagmannsretten er likeledes enig med herredsretten i at det ikke i denne saken er kommet frem opplysninger som gjør det ekstra byrdefylt for saksøkte i denne saken å følge loven hovedregel, fremfor andre bedrifter som kommer i samme situasjon.
Lagmannsretten påpeker således spesielt at det ikke fra bedriftens side er påvist at de arbeidsoppgaver som A har utført er blitt borte. De er bare overført til andre i bedriften. Ved vurderingen av rimeligheten, må det også legges vekt på at A har lang ansiennitet i bedriften, nemlig 20 år, og at det ikke på noen måte er selvsagt at en med hans ansiennitet, ved en så stor arbeidsplass som Noremas fabrikk på Jevnaker, er den som bør fratre ved rasjonalisering.
Lagmannsretten legger videre vekt på at så vel fagforeningene som de ansatte mener at det fortsatt er behov for en vaktmester og at det ikke er bestridt at A kunne ha vært satt til andre oppgaver innenfor bedriften.
Med arbeidsmiljøloven klare utgangspunkt har lagmannsretten etter en totalvurdering kommet til at det ikke er urimelig at As arbeidsforhold opprettholdes under sakens behandling.
Etter dette blir herredsrettens kjennelse å stadfeste.
Lagmannsretten finner ikke tilstrekkelig grunn til å utsette omkostningsavgjørelsen etter tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum. I samsvar med hovedreglene i tvistemålsloven §180 første ledd og §172 første ledd, finner lagmannsretten at Norema må erstatte As saksomkostninger i forbindelse med fratredelsesbegjæringen og kjæremålet. Lagmannsretten har ikke innvendinger mot det påståtte omkostningsbeløp kr 1800.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Sør-Gudbrandsdal herredsretts kjennelse punkt 1 stadfestes.
2. Norema AS betaler innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen As omkostninger i forbindelse med besvarelse av fratredelsesbegjæringen og kjæremålet med i alt 1800 - ettusenåttehundre - 00/100 kroner.