LA-1994-168
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-04-06 |
| Publisert: | LA-1994-00168 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00168 M - Høyesterett HR-1994-00100 A. Anket til Høyesterett, anken forkastes. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Per Halsbog) mot A (Forsvarer: advokat Øyvind Elseth, Oslo). Bistandsadvokat: advokat Erik Bruusgaard, Tønsberg. |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen, formann. Ekstraord. lagdommer Hans-Jakob Hallvang. Ekstraord. lagdommer Martin Beer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §207, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Løsgjengerloven (1900) §17, §127, §228, §62, §64, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 26. oktober 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett, Vestfold lagsogn, til fellelse etter:
I.
"Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han i tidsrommet 1983 - 1991 på og/eller ved bopel på X og/eller på bopel i Y-veien 14 i Z, ved minst 2 anledninger presset sin penis mot kjønnsorganet på B, født xx.xx.77, og gjorde samleiebevegelser, samt ved en eller flere anledninger slikket hennes kjønnsorgan, stakk en eller flere fingre inn i skjeden hennes og fikk henne til å onanere ham til sedavgang.
II.
Straffeloven §207 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, forholdt seg som der nærmere beskrevet med sin datter B.
Det heter i tiltalebeslutningen at straffeloven §62 første ledd får anvendelse. Det er tatt forbehold om at det vil bli nedlagt påstand om at tiltalte i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 jfr. §3-3, skal dømmes til å betale erstatning (oppreisning) til fornærmede for skade av ikke-økonomisk art. Det heter videre i tiltalebeslutningen at straffeloven §64 første ledd får anvendelse i forhold til Holmestrand forhørsretts dom av 4. mars 1987 og Holmestrand herredsretts dom av 22. oktober 1991 for den del av de straffbare forhold som er forøvet forut for de nevnte dommer.
A er født xx.xx.1954, er uten fast bopel, men oppholder seg for tiden ved - - Evangeliesenter. Han er uten fast arbeid, mottar kun attføringspenger og er uformuende. Han er separert og har underholdsplikt for to barn, født i 1977 og 1980. Han har ingen formell utdannelse utover grunnskole, bortsett fra et kortvarig kokkekurs i 1985. Han er tidligere straffedømt to ganger. Ved Holmestrand forhørsretts dom av 4. mars 1987 ble han dømt for forseelser mot Vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jfr. §22 første ledd, §24 første ledd, og forbrytelser mot straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §228 første ledd og for forseelse mot drukkenskapsloven §17, til en straff av fengsel i 60 dager, samt en bot til statskassen stor kr 10000,- subsidiært 15 dager fengsel. Fengselsstraffene er sonet og boten er betalt.
Tiltalte har delvis erkjent seg straffskyldig etter tiltalen.
Lagretten er forelagt to hovedspørsmål, således:
1. Hovedspørsmål: (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer):
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år, ved at han i tidsrommet 1983 - 1991 på og/eller ved bopel på X og/eller på bopel i Y-veien 14 i Z, ved minst 2 anledninger presset sin penis mot kjønnsorganet på B, født xx.xx.77, og gjorde samleiebevegelser, og/eller ved en eller flere anledninger slikket hennes kjønnsorgan, og/eller stakk en eller flere fingre inn i skjeden hennes og fikk henne til å onanere ham til sedavgang?
2. Hovedspørsmål: (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer):
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt utuktig omgang med slektning i nedstigende linje, ved at han til tid og på sted som nevnt i spørsmål 1, forholdt seg som der nærmere beskrevet overfor sin datter B?
Lagretten har besvart begge spørsmål med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn og tiltalte blir således å dømme for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §207 første ledd, 1. straffalternativ.
Ved straffutmålingen legges følgende faktum til grunn: Tiltaltes seksuelle misbruk av datteren B startet da hun var 6 år gammel, sommeren 1983. Under en biltur stanset tiltalte bilen, befølte datteren i skrittet og fikk henne til å beføle ham. Under den samme biltur stanset tiltalte nok en gang bilen på et avsidesliggende sted. Han la ned en av seteryggene i forsetet, la seg delvis over datteren og befølte henne i skrittet. Fornærmede har forklart, og lagmannsretten legger til grunn, at han også presset sin penis mot datterens kjønnsorgan og gjorde samleiebevegelser. Om han hadde kledd av fornærmede trusen, er etter bevisføringen noe usikkert, selv om fornærmede mener at buksen og trusen var trukket ned over knærne.
Senere fortsatte tiltaltes seksuelle misbruk av datteren. Overgrepene skjedde som regel i hjemmet, oftest på fornærmedes soverom. Tiltalte kysset og slikket fornærmedes kjønnsorgan, og dette har etter bevisførselen skjedd flere ganger. Tiltalte har erkjent at han ved en anledning fikk fornærmede til å onanere seg til sædavgang. Fornærmede har forklart at dette skjedde ved flere anledninger, og lagmannsretten legger hennes forklaring til grunn.
Etter tiltalen skal tiltalte ha ført en eller flere fingre inn i fornærmedes skjede. Lagmannsretten finner det noe uklart om dette har skjedd, selv om det synes klart at fornærmede har oppfattet det slik. Tiltalte har forklart at han ved flere anledninger har befølt henne i skrittet, og at han også har ført fingrene fram og tilbake over hennes klitoris. Slik tiltalte har forklart seg er det etter lagmannsrettens mening tale om masturbasjon. Det legges til grunn at han herunder også førte en finger inn i hennes ytre kjønnsdeler, selv om det som nevnt er usikkert om fingeren ble ført helt inn i skjeden. Sent på høsten 1987, eller tidlig i 1988, fortalte fornærmede sin mor at hun ble seksuelt misbrukt av tiltalte. Moren tok dette opp med tiltalte, som delvis erkjente forholdet. Noe mer ble ikke gjort med saken. Fornærmede ble spurt om hun ville at tiltalte skulle flytte ut av hjemmet, men hun ville ikke det, forutsatt at han sluttet med det seksuelle misbruk av henne.
Til tross for at de straffbare forhold således var blitt kjent for moren, fortsatte han å misbruke fornærmede. Hans seksuelle overgrep vedvarte helt frem til 1991, da hun begynte å låse døren til sitt soverom for å unngå hans tilnærmelser.
Straffen fastsettes til fengsel i 3 - tre - år. Det fragår to dager for utholdt varetekt. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt og straffeloven §64 første ledd er iakttatt i forhold til Holmestrand forhørsretts dom av 4. mars 1987 og Holmestrand herredsretts dom av 27. oktober 1991.
I straffskjerpende retning er det lagt vekt på at det dreier seg om et langvarig misbruk av datteren, og at overgrepene mot henne startet allerede da hun var 6 år gammel. Lagmannsretten finner det graverende at han fortsatte å misbruke henne seksuelt, også etter at forholdet var blitt kjent for moren og tatt opp med tiltalte. Fornærmede må ha oppfattet dette som et særdeles graverende tillitsbrudd. Det virker også straffskjerpende at tiltaltes misbruk har ført til betydelige skadevirkninger for fornærmede. På grunnlag av de fremlagte utredninger fra leger og øvrig helsepersonell, herunder vitneprovet fra helsesøster C, må lagmannsretten legge til grunn at fornærmede har hatt store problemer opp gjennom oppveksten, og at hun også i tiden fremover vil ha behov for behandling. Lagmannsretten ser det slik at man står overfor en ung pike som har fått store deler av sin barndom og ungdomstid ødelagt.
I formildende retning vites intet særskilt å fremholde.
Statsadvokaten har i tillegg til straff, påstått tiltalte dømt til å betale erstatning til fornærmede som oppreisning for skade av ikke-økonomisk art, jfr. skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3, og bistandsadvokaten har begrunnet kravet. Lagmannsrettens tre fagdommere finner at vilkåret for å gi slik erstatning (oppreisning) foreligger. Det dreier seg som nevnt om et langvarig og alvorlig seksuelt misbruk av fornærmede. Fornærmede er påført psykiske skader, og faren for ytterligere skade i form av psykiske senvirkninger er åpenbart til stede.
Erstatningen (oppreisningen) finnes passende å kunne fastsettes til kr 50000,-. Tiltalte er for tiden ubemidlet, men retten har ikke funnet å kunne tillegge dette særlig betydning.
Saksomkostninger er ikke påstått, og idømmes ikke, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1954, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §207 første ledd, 1. straffalternativ - sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §64 første ledd - til en straff av fengsel i 3 - tre - år, med fradrag av 2 - to - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale til B kr 50.000,- - femtitusenkroner - som erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art, jfr. skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.