LE-1993-2377
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-24 |
| Publisert: | LE-1993-02377 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Hedmarken herredsrett Nr. 91-00725 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02377 A. |
| Parter: | Ankende part: Moelven Mekaniske Industrier A/S (Prosessfullmektig: Advokat A). Motpart: VME Holding Sweden AB VME Industries Sweden AB (Prosessfullmektig: Advokat Geir Steinberg). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Egil F. Jensen, formann 2. Lagdommer Nina Frisak 3. Lagdommer Ragnhild Dæhlin |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §179, Tvistemålsloven (1915) §360, §175, §180 |
Saken gjelder spørsmål om anke er fremsatt i rett tid.
Ved stevning av 20. november 1991 til Nord-Hedmark herredsrett anla VME Holding Sweden AB og VME Industries Sweden AB, i det følgende også omtalt som VME, søksmål mot Moelven Mekaniske Industrier A/S, forkortet til Moelven, med påstand om erstatning etter heving av avtaler om kjøp av deler til mobilkran. Hedmarken herredsrett avsa den 19. mars 1993 dom med slik domsslutning:
1. Moelven Mekaniske Industrier dømmes til å betale SEK 4000000 - fire millioner svenske kroner - til VME Holding Sweden AB og VME Industries Sweden AB med tillegg av lovlige renter fra 1. januar 1990.
2. VME Holding Sweden AB/VME Industries Sweden AB tilkjennes saksomkostninger med NOK 281794,- - tohundreogåttientusensjuhundreognittifire - norske kroner.
Herredsretten sendte utskrift av dommen til forkynnelse for partenes prosessfullmektiger ved brev av 23. mars 1993. VME's prosessfullmektig - advokat Geir Steinberg vedtok forkynnelse den 25. mars og anmerket at dommen samme dag kom til hans kontor. Advokat A opplyste i forkynnelsespåtegning av 14. april 1993 at han p. g. a. reisefravær først fikk se domsutskriften samme dag.
Ved erklæring datert 7. juni 1993 påanket Moelven v/advokat A dommen til lagmannsretten. I tilsvaret av 6. september 1993 reiste advokat Steinberg på vegne av VME spørsmål om anken var rettidig. Etter at nærmere opplysninger forelå, har han påstått at anken skal avvises.
Moelven v/advokat A hevder at anken er fremsatt i rett tid. Han har i den forbindelse anført:
Hans kontormedarbeider ringte den 16. mars til rettens kontor og etterlyste dommen. Medarbeideren fikk ingen beskjed om når dommen kunne ventes. Dette ble formidlet til klienten. Advokat A var fraværende den 16. mars og ble den gang ikke informert om samtalen.
Advokatens kontor var lukket i påsken i perioden 4. - 13. april 1993. Han vet derfor ikke når dommen kom til kontoret. Første virkedag etter påsken var den 14. april og da ble klienten orientert om dommen.
Det påberopes ikke uregelmessigheter ved postverkets behandling av sendingen.
I uke 13 (29. mars - 2. april) hadde advokaten sykefravær. I denne forbindelse er fremlagt erklæring datert 3. november 1993 fra lege Johan R. Singsaas, spesialist i psykiatri, der det heter:
Det attesteres herved at (Dag A) var nærmest arbeidsufør fra medio mars til medio april, bad dog ikke om sykmelding idet dette var av liten økonomisk betydning for ham som selvstendig næringsdrivende. Han var til konsultasjon hos meg for sine helsemessige plager den 15.3 og 19. april 93.
Advokat A driver i kontorfellesskap med en annen advokat. Denne advokaten var ukjent med at dommen skulle være ankommet.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
1. Saken fremmes.
2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger.
VME v/advokat Steinberg har i hovedtrekk gjort gjeldende:
Det er meget stor sannsynlighet for at advokat A mottok dommen den 25. mars, samtidig med advokat Steinberg, og i hvert fall den 26. mars. Postdirektoratet har opplyst at postforsendelse normalt tar en dag, eventuelt to dager dersom brev leveres sent på dagen. Direktoratet har også opplyst at brev som sendes fra Hamar vil komme frem samtidig til henholdsvis Oslo og Trondheim. Ifølge direktoratet kommer 93 % av all post frem til stipulert tid, og opp mot 100 % om en legger inn en forsinkelse på en dag. Ettersom anken er poststemplet den 12. juni, er den innlevert til posten 2 måneder og 18 dager etter at ankefristen begynte å løpe.
Rettens vurdering må baseres på avgjørelsen i Rt-1980-1686. Det hevdes at denne sak er helt parallell med den foreliggende.
Advokat A har opplyst at han den 16. mars ringte til rettens kontor og etterlyste dommen. Fordi dommen er datert den 19. mars, er det grunn til å tro at han da ble underrettet om at dom snart ville foreligge. Under disse omstendigheter burde han rettet særlig oppmerksomhet omkring mottakelsen og forkynnelsen av dommen. I en slik situasjon bør sykdomsfravær ikke gi grunnlag for å forskyve utgangspunktet for beregning av ankefristen, jfr. Rt-1986-756.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
1. Saken avvises fra Eidsivating lagmannsrett.
2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger.
Lagmannsretten finner at anken må avvises som for sent fremsatt og skal bemerke:
Når forkynnelse skjer for prosessfullmektigen i medhold av domstolloven §179 første ledd, er utgangspunktet at rettsmiddelfristen løper fra det tidspunkt da postforsendelsen er kommet frem til prosessfullmektigens kontor, jfr. Rt-1986-756. Av rettspraksis fremgår videre at fristen da løper selv om vedtakelse skjer senere.
Regelmessig godtas som utgangspunkt for fristberegningen den dato da advokaten har gitt sin skriftlige vedtakelse av forkynnelse, jfr. f. eks. Rt-1990-707. Ordningen bygger på et tillitsforhold mellom offentlige myndigheter og advokatene. Forutsetningen må imidlertid være at den dato som advokaten angir kan være identisk med den dag da rettens postforsendelse kommer til advokatens kontor. Det er ikke tilfelle i nærværende sak. Advokat A har ikke gitt nærmere opplysninger om når forsendelsen faktisk kom til hans kontor. Datoen 14. april er i denne forbindelse uten interesse.
Herredsrettens forsendelse av domsutskrift til prosessfullmektigene er datert den 23. mars 1993. Brevet til advokat Steinberg kom frem den 25. mars og må følgelig ha blitt postlagt den 23. eller 24. mars. Lagmannsretten går ut fra at brevet til advokat A ble postlagt samme dag.
Retten har videre ikke holdepunkter for å anta at brevet til advokat A er blitt utsatt for uregelmessigheter i postgangen. Selv om det skulle ha blitt postlagt den 24. mars, er det - ut fra de opplysninger om postgangen mellom Hamar og Trondheim som ankemotparten har innhentet - all grunn til å tro at brevet kom frem til advokatens kontor senest fredag den 26. mars 1993. Advokat A har ikke gitt opplysninger som kan sannsynliggjøre at brevet ankom på et senere tidspunkt. Lagmannsretten legger følgelig til grunn at brevet kom frem denne dag. Ankeerklæringen datert den 7. juni, poststemplet den 12. juni, er da for sent fremsatt.
Etter rettens syn kan det ellers ikke være avgjørende om brevet først ankom en av de første dagene i uke 13, d. v. 29. - 31. mars. Advokat A har opplyst at han var syk denne uken. Han var imidlertid ikke formelt sykmeldt, og den fremlagte legeerklæring, som er innhentet i ettertid, kan ikke uten videre godtgjøre at han var helt arbeidsufør og fraværende fra kontoret i hele denne uken p. g. a. sykdom.
Oppreisning er ikke begjært. Med henvisning til tvistemålsloven §360 første ledd blir anken etter dette å avvise som for sent fremsatt.
I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §175 første ledd, jfr. §180 annet ledd, vil den ankende part bli pålagt å erstatte motpartens omkostninger i forbindelse med avvisningsspørsmålet. Advokat Steinberg har krevd saksomkostninger, men ikke fremlagt omkostningsoppgave eller oppgitt noe bestemt beløp. Dette fastsettes skjønnsmessig til kr 1500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Moelven Mekaniske Industrier A/S til VME Holding Sweden AB og VME Industries Sweden AB 1500 - ettusenfemhundre 0/100 - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.