LF-1996-1017

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 05:53 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Frostating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1997-01-09
Publisert: LF-1996-01017
Stikkord: Straffeprosess, Private straffesaker, Hevning, Avvisning, Kjæremål
Sammendrag:
Saksgang: Trondheim byrett Nr. 95-983 K - Frostating lagmannsrett LF-1996-01017 K.
Parter: Kjærende parter: 1. TV2 AS v/styrets formann, Bergen. 2. Ansvarlig redaktør Arne A. Jensen, Bergen. 3. Juritzen TV-Produksjon AS v/styrets formann, Oslo. 4. Ansvarlig redaktør Arve Juritzen, Oslo (Prosessfullmektig: Advokat Venil Katharina Thiis, Trondheim). Kjæremotpart: X AS v/styrets formann, Melhus.
Forfatter: Lagdommer Sverre Erik Jebens, lagdommer Sissel Endresen, kst. lagdommer Jan Terje Bårseth
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §419, Domstolloven (1915) §38, §413, Straffeprosessloven (1981)


Saken gjelder kjæremål mot byrettens beslutning om ikke å heve en sak som er anlagt som privat straffesak, etter at saksøkeren har frafalt krav om straff og mortifikasjon.

X AS (X) forestår prosjektering av boligområder, og selger leiligheter i samarbeid med en bolighusbedrift. Mediabedriften TV2 AS (TV2) sendte den 19. oktober 1994 et tvprogram i programposten "TV2 hjelper deg". I programmet deltok flere personer som hadde kjøpt leilighet av X, og som var misfornøyd med det leverte produkt og med selskapets opptreden. Det deltok ingen representant fra X i tvprogrammet.

X fant fremstillingen i tvprogrammet ærekrenkende. Selskapet reiste privat straffesak mot TV2 m.fl. (de kjærende parter) ved stevning 17. april 1995 til Bergen byrett. I stevningen ble nedlagt påstand om straff, oppreisning, erstatning for økonomisk tap og mortifikasjon, foruten tilkjennelse av saksomkostninger. TV2 m.fl. påsto seg frifunnet for alle krav i tilsvar 2. juni 1995. Deres påstand ble supplert med et krav om tilkjennelse av saksomkostninger i prosesskrift 6. juni s.å.

X anmodet om at saken ble overført til Trondheim byrett. Bergen byrett besluttet 12. juli 1995 å overføre saken til Trondheim byrett i medhold av domstolloven §38.

Trondheim byrett avholdt saksforberedende møte den 30. januar 1996. I rettsmøtet bebudet de saksøkte at de ville kreve sikkerhetsstillelse for saksomkostninger, jf straffeprosessloven §413. Det ble ikke truffet beslutning om dette i rettsmøtet. I prosesskrift 20. mai 1996 nedla de saksøkte påstand om at saksøkeren skulle pålegges å stille kr 100000,- i sikkerhet som vilkår for å fremme privat straffesak.

Saksforberedende dommer i byretten tilskrev partene den 5. september 1996, med anmodning om en presisering av hvilke av utsagnene i tvprogrammet som ville bli påstått mortifisert. I samme brev ble reist spørsmål om saken kunne forenkles ved at kravet om straff og mortifikasjon ble frafalt. Etter ytterligere utveksling av brev og prosesskrifter meddelte X i prosesskrift 12. oktober 1996 at selskapet frafalt krav om straff og mortifikasjon. I brev 16. oktober s.å. underrettet byretten om at "Saken går som sivil sak".

Med henvisning til straffeprosessloven §419 annet ledd anførte TV2 m.fl. i prosesskrift 17. oktober 1996 at en tilbaketreden fra straffeforfølgningen medførte at saken skulle heves. I prosesskriftet ble nedlagt slik påstand:

"1. Saken heves.

2. X AS betaler sakens omkostninger."

Trondheim byrett bemerket i brev 18. oktober 1996 at spørsmålet om heving av saken ville bli tatt standpunkt til under hovedforhandlingen.

Advokat Børge Jørgensen-Dahl meddelte i prosesskrift 23. oktober 1996 at han fratrådte som prosessfullmektig for X. Under hovedforhandlingen, som ble påbegynt den 28. oktober 1996, begjærte X saken utsatt, idet saksøkeren ikke så seg i stand til å fortsette hovedforhandlingen uten prosessfullmektig. Saken ble utsatt ved kjennelse samme dag. Ny hovedforhandling er berammet til 20. januar 1997.

TV2 AS og ansvarlig redaktør Arne A. Jensen, samt Juritzen TV-Produksjon AS og ansvarlig redaktør Arve Juritzen har ved kjæremålserklæring 13. november 1996 påkjært byrettens beslutning om ikke å heve saken for Trondheim byrett. X AS har inngitt udatert kjæremålstilsvar, som er innkommet i byretten den 3. desember 1996.

De kjærende parter har i det vesentlige gjort gjeldende:

En privat straffesak skal heves når saksøkeren frafaller krav om straff og mortifikasjon. Dette følger av straffeprosessloven §419. I en privat straffesak må erstatningskravet anses som et borgerlig rettskrav, som behandles etter reglene i straffeprosessloven kap. 29. Det eksisterer ingen selvstendig sivilrettslig erstatningssak innenfor den private straffesak. Erstatningskravet er kun et vedheng, som ikke står på egne ben.

En eventuell fortsettelse av saken som sivil sak forutsetter enighet mellom partene. Avgjørelsene i Rt-1987-1109 og Rt-1994-348 er eksempler på dette. Saksøkeren må imidlertid sørge for å innhente samtykke fra de saksøkte om at saken kan fortsette på denne måten før han frafaller krav om straff og mortifikasjon.

Det er uheldig og upraktisk at spørsmålet om hevning skal behandles først under den nye hovedforhandling. Det er ingen hensyn som tilsier dette. Derimot er det behov for en avklaring med hensyn til prossformen som skal anvendes under hovedforhandlingen.

Før hevningsspørsmålet er avklart foreligger ingen sivil sak, men derimot en privat straffesak. De kjærende parter anser seg ikke lovlig innkalt til hovedforhandling 20. januar 1997. Også dette tilsier at spørsmålet om hevning må avklares på forhånd.

Byretten har manøvrert X inn i en posisjon som endte med at kravet om straff og mortifikasjon ble frafalt uten forbehold i prosskrift 12. oktober 1996. Mye tyder på at X ikke har vært klar over den aktuelle bestemmelse i straffeprosessloven.

De saksøkte er blitt påført betydelig arbeid fordi saksforberedelsen har vært konsentrert om kravene om straff og mortifikasjon. Saksomkostningsspørsmålet bør få sin avgjørelse på det nåværende stadium.

TV2 m.fl. har nedlagt slik påstand:

"1. Sak nr 95-00983 A X AS - TV2 AS m.fl. for Trondheim byrett heves.

2. X AS betaler sakens omkostninger med kr 80938,-."

X AS har som kjæremotpart anført følgende:

"Vi vil med dette påpeke at det etter anbefaling fra retten ble vurdert å imøtegå å trekke kravet om Straff og Mortifikasjon.

Vi vurderte at retten hadde muligheter til å foreta en prosessuell endring uten samtykke fra saksøktes side. Vi vil med det påpeke att vi handlet i god tro da vi trakk kravet om Straff og Mortifikasjon, disse vil aldri ha blitt trukket fra vår side om vi hadde vært oppmerksomme på det Prosessuelle."

X har ikke nedlagt formell påstand.

Lagmannsretten skal bemerke:

Saken ble opprinnelig anlagt som privat straffesak. Foruten krav om straff og mortifikasjon nedla X påstand om erstatning for økonomisk og ikkeøkonomisk tap. Det spørsmål som kjæremålet er angitt å gjelde, er hvilke konsekvenser det skal få for de sivilrettslige krav at kravet om straff og mortifikasjon er frafalt.

Straffeprosessloven §419 annet ledd lyder slik:

"Trer saksøkeren tilbake fra forfølgingen, heves saken. Han kan da ikke ta forfølgingen opp på ny."

Ordlyden i bestemmelsen trekker i retning av at saken må heves i sin helhet, slik at eventuelle borgerlige rettskrav ikke kan pådømmes på samme måte som straffekravet. Til støtte for dette kan anføres at borgerlige rettskrav har karakter av tilleggskrav i en straffesak, og at opprettholdelsen av de sivile krav er avhengig av at straffekravet opprettholdes.

Avgjørelsene i Rt-1987-1109 og Rt-1994-348 er på den annen side eksempler på at saker som opprinnelig er anlagt som private straffesaker, har fortsatt som sivile saker, etter at kravet om straff er trukket tilbake. Under hensyn til bestemmelsen i straffeprosessloven §419 annet ledd kan det imidlertid være spørsmål om disse avgjørelser ikke innebærer annet enn at straffesaken i de nevnte situasjoner kan fortsette som sivil sak, dersom begge parter samtykker i dette.

Lagmannsretten finner imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmål. Årsaken er at byretten, slik lagmannsretten forstår den, ikke kan ses å ha tatt standpunkt til spørsmålet om saken skal heves.

Spørsmålet om den sak som opprinnelig var anlagt som privat straffesak skulle fortsette som sivil sak etter at X hadde trukket tilbake kravet om straff og mortifikasjon, har vært gjenstand for omfattende brevveksling mellom byretten og de saksøktes prosessfullmektig. Etter at TV2 m.fl. i prosesskrift 17. oktober 1996 hadde nedlagt påstand om heving av saken uttualte Trondheim byrett blant annet følgende i brev 18. oktober s.å.:

"Retten kan ikke se at det følger av straffeprosessloven §419 annet ledd som utvilsomt at saken må heves fordi om saksøker har frafalt krav om mortifikasjon og straff.

Dersom de saksøkte vil kreve at saken skal avvises eller heves - så vil retten velge å ta dette spørsmålet til avgjørelse under hovedforhandlingen. En vil samtidig behandle hele saken. Partene må derfor være forberedt på å gjennomføre hovedforhandlingen som planlagt. Den starter som meddelt mandag 28. oktober d.å. kl 13.00."

Spørsmålet ble også tatt opp under den påbegynte hovedforhandling 28. oktober 1996. Det fremgår av protokollatet fra rettsmøtet at saksøkeren begjærte saken utsatt fordi prosessfullmektigen nettopp hadde fratrådt. Deretter er protokollert følgende:

"Advokat Thiis hadde intet å bemerke til at saken ble utsatt av denne grunn. Hun viste imidlertid til at de saksøkte hadde fremmet begjæring om at saken skulle heves og ønsket avgjørelse av dette. Dommeren viste til at rettens standpunkt var at dette spørsmål burde avgjøres i hovedforhandlingen hvor en samtidig behandlet realiteten for såvidt gjelder krav om erstatning og oppreisning."

Deretter avsa retten kjennelse, hvorved saken ble utsatt.

Lagmannsretten oppfatter det gjengitte protokollatet slik at byretten ikke har tatt standpunkt til spørsmålet om straffesaken skal heves, men har ønsket å utsette avgjørelsen av dette spørsmålet til den hovedforhandling som nå er berammet til 20. januar 1997. Etter omstendighetene antar lagmannsretten at det må være adgang til å utsette spørsmålet om heving, slik byretten har gjort. I prinsippet vil hensynet til å oppnå en avklaring av partenes standpunkter mht. eventuell videre behandling av de sivile krav kunne tilsi en utsettelse av hevingsspørsmålet. Byretten må forutsettes å avgjøre hevingsspørsmålet i forbindelse med hovedforhandlingen, som er berammet til 20. januar d.å.

Det foreligger etter dette hittil ingen avgjørelse av byretten som er gjenstand for kjæremål. Konsekvensen er at kjæremålet må avvises.

Saksomkostninger i kjæremålssaken er ikke krevd, og tilkjennes derfor ikke.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet avvises.