LF-1999-216

Instans:	Frostating lagmannsrett - Kjennelse
Dato:	1999-06-30
Publisert:	LF-1999-00216
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Trondheim byrett nr. 98-1169 - Frostating lagmannsrett LF-1999-00216 K. Kjæremål til Høyesterett forkastet, HR-1999-00478K.
Parter:	Kjærende part: Adresseavisen ASA v/styrets formann Kaare M. Gisvold, Trondheim (Prosessfullmektig: Advokat Jan Kaare Tapper, Trondheim). Kjæremotpart: Line Nørstrud, Korsvegen (Prosessfullmektig: Advokat Kjetil Edvardsen, Oslo).
Forfatter:	Gunnar Greger Hagen, Ole Johan Lund, lagdommer Sverre Erik Jebens
Lovhenvisninger:	Arbeidsmiljøloven (1977) §57, §61, Tvistemålsloven (1915) §164, §180, §384, §395, §403, §58A, Arbeidsmiljøloven (1977)

Saken gjelder retten til å stå i stilling under sakens behandling jf arbeidsmiljøloven §61 nr 4.

Line Nørstrud innga 27. juli 1998 stevning og krav om kjennelse til Trondheim byrett i sak mot Adresseavisen ASA. I stevningens VIII " Kjennelse for gjeninntreden" ble opplyst at hun hadde fratrådt sin stilling i Adresseavisen ASA, at det på flere grunnlag ble hevdet at hun hadde krav på fast stilling der, at lovens hovedregel er at arbeidstaker skal stå i sin stilling frem til avgjørelse av om arbeidsavtalen lovlig er brakt til opphør, at arbeidsavtalens opphør i denne saken ikke er begrunnet i forhold på arbeidstakers side og at lovens hovedregel om gjeninntreden må legges til grunn. Det ble nedlagt påstand om at hun har rett til å stå i sin stilling i Adresseavisen til tvisten er rettskraftig avgjort.

I tilsvar fra Adresseavisen ASA av 26. august 1998 ble under "Kjennelse for gjeninntreden" gjort gjeldende at det ikke var grunnlag for å treffe avgjørelse om gjeninntreden fordi Line Nørstrud aldri hadde vært ansatt i Adresseavisen ASA, verken i fast eller midlertidig stilling. Hun var innleid vikar fra Olsten Norsk Personal. Det ble vist til at lovens hovedregel ved tvist om det foreligger lovlig midlertidig tilknytning er at arbeidstakeren ikke har rett til å stå i stillingen til tvisten er rettskraftig avgjort, jf arbeidsmiljøloven §58A nr 4. Det ble nedlagt påstand om at Line Nørstrud ikke har rett til å stå i sin stilling i Adresseavisen ASA til tvisten er rettskraftig avgjort. I prosesskrift av 21. september 1998 ble tatt forbehold om å komme tilbake med ytterligere kommentarer til spørsmålet om gjeninntreden.

Under hovedforhandling i byretten 8.-9. desember 1998 ble påstandene om dette temaet opprettholdt uendret.

Trondheim byrett avsa 15. januar 1999 dom og kjennelse med slik samlet slutning:

"1. Line Nørstrud er fast ansatt på deltid i Adresseavisen ASA med en stillingsandel som tilsvarer gjennomsnittet, inklusive sykemeldingsperioder, av hennes arbeid i avisen fra 20.6.1995 til 15.5.1998, regnet i prosent av full stilling.

2. Line Nørstrud avlønnes i tråd med tariffavtalen mellom NHO/NAL/UA og YS/PRIFO/PMF fra 20.6.1995.

3. Adresseavisen ASA frifinnes fra kravet om oppreisning.

4. Line Nørstrud har rett til å stå i stillingen så lenge saken verserer for domstolene.

5. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Byrettens premisser spesielt om retten til stilling under sakens behandling lød slik:

"Kjennelse om rett til å stå i stillingen (gjeninntreden).

Arbeidsmiljølovens §61 nr. 4 får anvendelse, jf. Rt-1997-277. Det er ikke anført konkrete omstendigheter som gjør det urimelig å opprettholde arbeidsforholdet under sakens behandling for domstolene.

Utfallet så langt taler for å følge hovedregelen om dette. Det avsies kjennelse i samsvar med saksøkerens påstand."

Adresseavisen ASA har påkjært byrettens avgjørelse til Frostating lagmannsrett, for så vidt gjelder pkt. 4 i slutningen. Line Nørstrud har tatt til motmæle. Senere har Adresseavisen ASA for øvrig påanket slutningens pkt. 1, 2 og 5.

Adresseavisen ASA har i det vesentlige gjort gjeldende:

Byretten har i samsvar med sitt resultat i hovedsaken korrekt avgjort spørsmålet om retten til stilling under sakens behandling etter arbeidsmiljøloven §61 nr 4. Kjennelsesgrunnene er imidlertid mangelfulle (saksbehandlingsfeil) og avgjørelsen bygger på feil rettsanvendelse.

Av kjennelsesgrunnene over fire linjer fremgår ikke hvilket faktum som er lagt til grunn for spørsmålet om retten til stilling under sakens behandling. Det er heller ikke mulig å se hvilken bestemmelse i §61 nr 4 som er anvendt. Henvisningen til "hovedregelen", kan tyde på at annet ledd i bestemmelsen er anvendt, mens henvisningen til "gjeninntreden" i overskriften kan tyde på at det er tredje ledd som er anvendt. Det er ikke uttalt noe om de frister som er aktuelle etter de to nevnte ledd.

Feil rettsanvendelse påberopes subsidiært. Line Nørstruds oppdrag ved Adresseavisen ASA gjennom ONP opphørte 15. mai 1998. ONP hadde da skaffet henne et nytt oppdrag ved RiT der hun arbeidet fra 16. mai 1998 frem til hun ble sykmeldt 8. juni 1998. Hun var fortsatt sykmeldt på tidspunkt for hovedforhandling i byretten. Disse forhold fremgår av byrettens dom.

Når byretten finner at hun er å anse som fast ansatt på deltid i Adresseavisen ASA allerede fra 20. juni 1995, må det legges til grunn at hun fratrådte sin stilling i Adresseavisen ASA den 15. mai 1998 og at spørsmålet om rett til å stå i stillingen således er et spørsmål om gjeninntreden. Krav om gjeninntreden forutsetter at "arbeidstaker ber om dette innen 4 uker fra utestengningen", jf arbeidsmiljøloven §61 nr 4 tredje ledd. Kravet ble fremmet først i stevningen, - mer enn 10 uker etter fratreden.

Det vises til Rt-1988-583 og at Line Nøstrud ikke tok noen forbehold ved sin fratreden 15. mai 1998.

Det gjøres endelig gjeldende at også 8-ukersfristen etter arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd er oversittet.

Adresseavisen ASA har nedlagt slik påstand:

"Prinsipalt:

Byrettens kjennelse (slutningens pkt. 4) oppheves.

Subsidiært:

Line Nørstrud har ikke rett til å stå i stillingen så lenge saken verserer for domstolene.

I begge tilfelle:

Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet."

Line Nørstrud har i det vesentlige gjort gjeldende:

Det stilles ikke de samme formelle krav om grunner til en kjennelse som til en dom. Den aktuelle kjennelse må ses på bakgrunn av hele hovedforhandlingen og det faktum som for øvrig fremgår av byrettens dom og kjennelse. Det er derfor ikke korrekt å hevde at kjennelsens begrunnelse begrenser seg til fire linjer.

Når byretten uttaler at hovedregelen om å opprettholde arbeidsforholdet under sakens behandling for domstolene følges, må dette være klart nok. Det er i denne sammenheng av liten interesse at byretten i en parentes nevner ordet "gjeninntreden". Det pekes her alene på det faktum at Line Nørstrud gjennom Adresseavisen ASAs manglende oppfyllelse av reglene i arbeidsmiljøloven ikke har gitt henne anledning til å gjennomføre sin rett til faktisk å stå i stilling.

Det er i en kjennelse som den aktuelle ikke nødvendig å nevne tidsfrister i arbeidsmiljøloven.

Spørsmålet om feil rettsanvendelse.

Hva angår spørsmålet om 8-ukers fristen etter arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd er oversittet anføres prinsipalt:

Søksmålsfristene i §61 må ses i sammenheng med formreglene i §57, der det heter at oppsigelse skal skje skriftlig og skal inneholde nærmere angitte opplysninger om arbeidstakerens rettigheter. Det fremgår videre av bestemmelsen at det ikke gjelder noen søksmålsfrist, dersom oppsigelsen ikke er gitt skriftlig eller ikke inneholder visse opplysninger. Slike formalfeil skal normalt medføre at oppsigelsen kjennes ugyldig dersom arbeidstakeren går til søksmål innen 4 måneder etter at oppsigelsen fant sted.

Disse bestemmelser viser at arbeidsgiver er undergitt strengere krav og arbeidstaker er gitt sterkere vern når arbeidsgiver ikke benytter den formriktige oppsigelse.

Adresseavisen ASA har ikke gitt Line Nørstrud en formriktig oppsigelse, idet hun muntlig ble pålagt å avslutte arbeidsforholdet.

Arbeidsmiljøloven §57 må ses i sammenheng med hele §61. Det ville ikke være hamoni i reglene om fristene til å kreve forhandlinger og til å fortsette i stillingen løper, samtidig med at fristen til å reise søksmål ikke løper. Formreglene i §57 tar sikte på å informere arbeidstaker om de viktigste rettigheter i forbindelse med en oppsigelse, og i denne relasjon er alle rettighetene like viktige.

Subsidiært anføres at Adresseavisen ikke har fremmet innsigelse mot byrettens behandling av spørsmålet. Ved å nedlegge påstand i stevningen om at Line Nørstrud ikke har rett til å stå i sin stilling har Adresseavisen ASA akseptert byrettens kompetanse til å avsi kjennelse som gir henne rett til å stå i stillingen. Adresseavisen ASA har da akseptert at hennes påstand på dette punkt er fremsatt i tide.

Det ble under hovedforhandlingen ikke anført eller påstått noe i retning av at lovens hovedregel i oppsigelsessaker om rett til å stå i stillling ikke ville komme til anvendelse, for det tilfelle at byretten kom til at Nørstrud hadde rett til fast ansettelse i Adresseavisen ASA.

Dersom retten finner at kravet om å stå i stilling er reist innenfor fristen etter arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd, er det unødvendig å vurdere §61 nr 4 tredje ledd. Sistnevnte bestemmelse begrenser ikke arbeidstakerens rett til å kreve å stå i stillingen i forhold til hovedregelen i annet ledd. Det ville ikke være sammenheng i reglene dersom arbeidsgiver kunne tjene på ikke å følge formreglene i §57.

Ordlyden i tredje ledd tilsier for øvrig at bestemmelsene ikke kommer til anvendelse. Line Nørstrud ble ikke urettmessig utestengt fra arbeidsplassen etter oppsigelsesfristens utløp. Hun fikk ikke adgang til å arbeide i oppsigelsestiden, idet hun ble pålagt å fratre på få dagers varsel. Lovendringen i 1995 hadde ikke til hensikt å begrense arbeidstakerens adgang til å bli gjeninnsatt i stillingen før tidligst 4 uker etter oppsigelsesfristens utløp.

For øvrig er særreglene i tredje ledd et supplement til hovedregelen i første jf annet ledd. Arbeidstakeren har valgretten.

Rt-1988-583 er ikke relevant i saken. Arbeidstakeren hadde der først gjort gjeldende sin rett til å stå i stilling, for deretter å fratre frivillig uten forbehold og begynne i et annet firma. 

Line Nørstrud fratrådte ikke frivillig. Hun hadde dessuten tatt forbehold om søksmål og hevdet at hun hadde krav på fast ansettelse. Det vises til brev av 6. mai 1998, der det ble opplyst at det vil bli krevet kjennelse og midlertidig forføyning om at arbeidstakeren hadde rett til å utføre arbeid i sin stilling, dersom ikke Adresseavisen ASA tildelte arbeidstakeren arbeidsoppgaver etter 15. mai 1998.

Dette forbeholdet må være tilstrekkelig til at Adresseavisen ASA hadde den forutberegneligheten som med rimelighet kunne kreves.

Kjennelsen fra 1988 gir kun uttrykk for den rettsregel at en arbeidstaker ikke fritt kan velge å stå i stilling, ta et annet arbeid, for deretter å returnere til hovedarbeidsgiver, uten å ha tatt forbehold av noe slag. Line Nørstrud har i hele prosessen gitt klart uttrykk for at hennes ønske er å arbeide i Adresseavisen ASA, og å stå i stilling i Adresseavisen ASA.

Dersom Adresseavisen ASA hadde gått korrekt frem, ville Line Nørstrud hatt en oppsigelsestid med utløp 30. juni 1998. Søksmålet 27. juli 1998 ligger innenfor en periode på 4 uker deretter.

Line Nørstrud har nedlagt slik påstand:

"1. Trondheim byretts kjennelse (slutningens punkt 4) stadfestes.

2. Line Nøstrud tilkjennes saksomkostninger forbundet med kjæremålet."

Lagmannsretten vil bemerke:

Selv om byrettens begrunnelse for kjennelsen om at Line Nørstrud har rett til å stå i stillingen så lenge saken verserer for domstolene må ses på bakgrunn av den samlede hovedforhandling og den samlede dom og kjennelse, fremtrer begrunnelsen som særdeles kortfattet. Lagmannsretten kan være enig med Adresseavisen ASA i at det burde ha vært presisert klarere hvilken bestemmelse i arbeidsmiljøloven §61 nr 4 som er anvendt og i denne sammenheng drøftet om den aktuelle frist for fremsettelse av kravet var overholdt, eventuelt om retten så det slik at Adresseavisen ASA hadde akseptert at fristen var overholdt.

Også kjennelser skal begrunnes jf tvistemålsloven §164 og nærmere redegjørelse om kravet til begrunnelse av Schei, Tvistemålsloven med kommentarer 1998 bind I s 530.

Ved henvisning fra tvistemålsloven §403 annet ledd er §384 til §395 gitt tilsvarende anvendelse så langt de passer for avgjørelse av kjæremål. Lagmannsretten ser det slik at mangelfulle grunner i byrettens kjennelse er å betrakte som en saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold og at feilen forhindrer prøvelse av om byrettens lovanvendelse er korrekt.

Idet lagmannsrettens prøvelsesadgang ikke er begrenset, forhindrer den omtalte saksbehandlingsfeilen imidlertid ikke lagmannsrettens prøvelse av kjæremålet. Lagmannsretten finner det forsvarlig å realitetsbehandle kjæremålet i stedet for å oppheve byrettens kjennelse og å hjemvise saken til byretten for ny behandling.

Sakens dokumenter tyder på at partene i liten grad har konsentert seg om spørsmålet om retten til stilling under sakens behandling, så lenge dette spørsmålet sto for byretten. Partenes anførsler om dette temaet for byretten syntes å ha holdt et klart lavere presisjonsnivå enn i sammenheng med kjæremålet. Byrettens behandling gjenspeiler dette.

Hovedtvisten - spørsmålet om det i 1995-98 oppsto et arbeidsforhold mellom Adresseavisen ASA som arbeidsgiver og Line Nørstrud som arbeidstaker - vil senere bli gjenstand for behandling i ankesak for lagmannsretten. Byretten har i dom og kjennelse av 15. januar 1999 besvart spørsmålet bekreftende. Ved behandlingen av kjæremålet tar lagmannsretten utgangspunkt i byrettens holdning til hovedtvisten. Kjæremålet kan heller ikke forstås annerledes.

Lagmannsretten ser det slik at arbeidsmiljøloven §61 nr 4 annet ledd er den aktuelle bestemmelse for vurdering hva angår retten til stilling under sakens behandling. Dette er hovedbestemmelsen om dette teamet. En arbeidstaker har i utgangspunktet rett til å fortsette i stillingen inntil saken er avgjort. Ett av vilkårene er at søksmål er reist innen utløpet av oppsigelsesfristen. Arbeidsgiveren kan begjære kjennelse om fratredelse. Paragraf 61 nr 4 tredje ledd er en spesialbestemmelse til hjelp for den arbeidstaker som urettmessig måtte bli utestengt fra arbeidsplassen etter at oppsigelsesfristen har løpt ut. En slik arbeidstaker kan kreve gjeninntredelse ved begjæring innen 4 uker fra utestengningen. Loven kan ikke forstås slik at denne 4 ukers fristen i noe tilfelle kan løpe ut før fristen løper ut for det søksmål som gir arbeidstaker rett til å fortsette i stillingen etter annet ledd.

I de vanlige saker om stillingsvern forligger en oppsigelse og en oppsigelsestid. Lovens bestemmelser er formulert primært med sikte på slike forhold. Nærværende sak skiller seg fra de vanlige ved at hovedtvisten dreier seg om det det hele tatt har eksistert noe arbeidsforhold. Adresseavisen ASA, som bestrider dette, har naturlig nok ikke gitt Line Nørstrud en oppsigelse. Hun utførte faktisk arbeid hos Adresseavisen ASA til og med 15. mai 1998. I brev av 6. mai 1998 til Adresseavisen ASA - bilag 5 til stevningen - var meddelt at det ville bli begjært rettslig avgjørelse for at hun hadde rett til å utføre arbeid i sin stilling, med mindre Adresseavisen ASA tildelte arbeidsoppgaver etter 15. mai 1998. Line Nørstrud ble ikke tildelt oppgaver av Adresseavisen ASA etter dette tidspunkt. Hun utførte derfor etter anvisning fra Olsten Norsk Personal et arbeid ved RiT inntil hun ble sykmeldt 8. juni 1999. Lagmannsretten har ikke mottatt opplysning om at hun senere er friskmeldt.

Byretten har lagt til grunn at Line Nørstrud var ansatt i Adresseavisen ASA. Herav følger at hun hadde krav på oppsigelse i sammenheng med en eventuell avslutning av arbeidsforholdet. Arbeidsmiljøloven §57 krever at oppsigelsen skal være skriftlig og inneholde visse opplysninger. Den oppsigelse som ikke fyller vilkårene i §57 skal etter klar hovedregel kjennes ugyldig under forutsetning av at arbeidstakeren går til søksmål innen 4 måneder etter at oppsigelsen fant sted jf §57 nr 2 tredje ledd.

Lagmannsretten kan ikke se av lovens bestemmelser at lovgiver har tatt stilling til hvilke konsekvenser overtredelse av formreglene i arbeidsmiljøloven §57 skal gis mht retten til å fortsette i stilling etter §61 nr 4 og fristberegning i denne sammenheng. Idet en formløs oppsigelse, eventuelt en oppsigelse med formalfeil normalt skal kjennes ugyldig, vil det gi dårlig samsvar i reglene om det i et tilfelle der oppsigelse i det hele tatt ikke er gitt, etter §61 nr 4 annet ledd skal inntre rettighetstap 8 uker etter at "oppsigelsen" fant sted, eventuelt tidligere ved utløp av en ikke gitt oppsigelsesfrist. §57 nr 2 tredje ledd forutsetter søksmål innen 4 måneder etter at oppsigelsen fant sted. Det synes naturlig å forstå §61 nr 4 annet ledd, anvendt på det foreliggende tilfellet, slik at det må være tilstrekkelig at søksmålet er reist innen 4 måneder etter at det 15. mai 1998 var på det rene at Line Nørstrud ikke ble tildelt ytterligere arbeidsoppgaver i Adresseavisen ASA.

Byrettens dom og kjennelse blir etter dette å stadfeste, for så vidt gjelder slutningens pkt. 4.

Kjæremålet har vært forgjeves, men lagmannsretten har vært i sterk tvil om resultatet. Den mangelfulle begrunnelse i byrettens kjennelse ga også den kjærende part rimelig grunn til å påkjære kjennelsen. Det foreligger særlige omstendigheter som tilsier at Adresseavisen ASA fritas for omkostningsansvar for lagmannsretten jf tvistemålsloven §180 første ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Byrettens dom og kjennelse stadfestes, for så vidt gjelder slutningens punkt 4.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.