LH-2000-35

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 06:14 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 2000-01-25
Publisert: LH-2000-00035
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Nord-Troms herredsrett. Hålogaland lagmannsrett LH-2000-00035. Påkjært til Høyesterett; anken fremmes for lagmannsretten, se HR-2000-00243.
Parter: Ankende part: Hilde og Hugo Myhre, Tromsdalen (Prosessfullmektig: Advokat Stig R. Østgaard, Tromsø). Ankemotpart: Linda Kristiansen og Alf A. Sørensen, Kvaløysletta (Prosessfullmektig: Advokat Sven Crogh, Tromsø).
Forfatter: Lagdommer Brynjar Østgård. Lagdommer Peter M. Sellæg. Lagdommer Synnøve Nordnes
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §149, Tvistemålsloven (1915) §179, §179, §175, §180, §373


Saken gjelder spørsmål om en ankeerklærings rettidighet.

Nord-Troms herredsrett avsa 19 oktober 1999 dom med slik slutning:

«1. Hilde og Hugo Myhre dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale prisavslag til Linda Kristiansen og Alf A. Sørensen på kr 60.000,- sekstitusen 00/100 tillagt 12 % renter p.a. fra 20.11.98 til betaling skjer.

2. Hilde og Hugo Myhre dømmes til innen samme frist å betale til Linda Kristiansen og Alf A. Sørensen saksomkostninger på kr 40.000,- førtitusen 00/100 tillagt 12 % renter p.a. fra forfallstidspunktet til betaling skjer.»

Hilde og Hugo Myhre har ved ankeerklæring fra advokat Stig R. Østgaard av 20 desember 1999 påanket dommen. I tilsvar fra Linda Kristiansen og Alf A. Sørensen ved advokat Sven Crogh av 11 januar 2000 er anken prinsipalt påstått avvist som for sent fremsatt.

Herredsrettens dom ble 14 oktober 1999 sendt til begge prosessfullmektiger ved vanlig underhåndsforkynnelse, jfr domstolsloven §179. På herredsrettens forkynnelsesskjema er det satt av plass for vedtagelse av forkynnelse. Det er en egen rubrikk hvor advokaten skal fylle ut dato for når dommen kom til hans kontor. Dersom det først en senere dag enn mottaksdatoen var mulig for advokaten å se domsutskriften, kan han angi dette på egen plass i skjemaet samt gi begrunnelse. På det forkynnelsesskjema advokat Østgaard returnerte til herredsretten er det angitt at utskriften kom til hans kontor «15.10.99». På neste linje er det angitt at advokaten grunnet «postgangen» tidligst kunne se domsutskriften den 18 oktober 1999. Skjemaet er undertegnet 18 oktober 1999. Advokat Crogh har på sitt forkynnelsesskjema angitt at han mottok dommen 15 oktober 1999.

Ankeerklæringen er utferdiget 20 desember 1999. Dersom ankefristen begynte å løpe 15 oktober, som var en fredag, så løp den i så fall ut onsdag 15 desember 1999. Anken er i så fall for sent fremsatt. Ettersom 15 oktober var en fredag, vil neste aktuelle utgangspunkt for fristen være mandag 18 oktober. Fristen skulle ved et slikt tilfelle ha løpt ut først mandag 20 desember 1999, jfr domstolsloven §149 første ledd. Ankeerklæringen vil i så fall være rettidig.

Advokat Østgaard anfører i prosesskrift av 4 januar 2000 til herredsretten følgende:

Dommen fra retten ble ikke mottatt hos Codex Advokat AS før den 18.10.99. Det beror på en misforståelse ved at det er anført at utskriften kom frem til vårt kontor den 15.10.99. På grunn av helgen 16.10.99 - 17.10.99, ble ikke dommen mottatt av advokatfirmaet før den 18.10.99. Dette ble også anført på forkynnelsesskjemaet.

I ettertid er dette forholdet undersøkt pr. telefon til retten ved dommerens sekretær, Cecilie Grønås. Her ble det oppgitt at retten har registrert at dommen ble forkynt hos undertegnede den 18.10.99 hvilket ankemotparten også har forholdt seg til.

Herredsretten har i oversendelsesbrev til lagmannsretten av 13 januar 2000 opplyst at sekretær Grønås til herredsrettsdommeren har angitt at hun «husker samtalen, men ikke hva som ble uttalt. Hun mener likevel at hun bare har referert datoer på forkynnelsesslippen».

Advokat Østgaard har i prosesskrift til lagmannsretten av 17 januar 2000 anført:

Jeg vil først understreke at dommen fra herredsretten ikke var kjent eller kommet frem til vårt advokatkontor den 15.10.99.

I forkynnelsesskjema er det riktignok påtegnet at dommen kom frem den 15.10.99, hvilket beror på en misforståelse, jf. prosesskrift av 04.01.00 og nedenunder. Slik jeg husker hendelsesforløpet, kunne dommen leses før posten var hentet om morgenen den 18.10.99. I så tilfelle må dommen ha kommet frem til advokatkontoret i løpet av helgen, dvs. på lørdag den 16.10.99. For ordens skyld opplyses det at undertegnede ikke var på arbeid den aktuelle lørdag.

På grunn av dette ble det påtegnet at dommen kom frem på fredag siden dette er en virkedag. Dette ble gjort uten å ta i betraktning å påføre at dommen kom frem på en lørdag. Derav ble det også påtegnet på forkynnelsesskjemaet at dommen ikke ble forkynt for undertegnede før mandag den 18.10.99 grunnet postgangen.

.......

Det anses ikke sannsynlig for meg at dommen på grunnlag av det ovennevnte skal ha kommet frem den 15.10.99. Denne dagen var undertegnede til stede på kontoret hele dagen. Det er forøvrig Notar Eiendom som administrerer mottak og utsendelse av advokatfirmaets post.

Stedet som posten mottas av advokat, forbigås jevnlig i løpet av dagen. Om dommen hadde kommet frem, ville den blitt fremlagt til meg straks til underretning på lik linje med all annen post.

Om dommen allikevel kom frem den 15.10.99, må det ha forekommet en svikt hos Notar Eiendom. Hvorvidt dette er tilfelle har ikke undertegnede noe kjennskap til.

På ovennevnte bakgrunn kan jeg ikke se at det foreligger grunnlag for å avvise anken ut i fra at den er sendt for sent.

Lagmannsretten finner at anken må bli å avvise som for sent fremsatt. Ankefristen er to måneder etter forkynnelse. Ved underhåndsforkynnelse i medhold av tvistemålsloven §179 anses dokumentet for å være forkynt når dokumentet er kommet frem til adressaten, jfr Skoghøy, Tvistemål side 505 med henvisninger. Det heter riktignok i Hov, Rettergang I side 178 at det avgjørende er når advokaten får kunnskap om dokumentet. Dette er imidlertid ikke korrekt, jf. f.eks. Rt-1994-647 og Rt-1996-992. De aktuelle utløpsdatoer for fristen i denne saken er redegjort for ovenfor.

Slik utfyllingen av skjemaet har skjedd, er det noe uklart om advokat Østgaard med sin påtegning om «postgangen» sikter til Postverkets håndtering av forsendelsen eller den interne posthåndtering ved hans kontor, evt. en kombinasjon av disse. Uansett så anses en forsendelse å være kommet frem til prosessfullmektigen den dagen den er innkommet til hans kontor, selv om advokaten personlig - som følge av intern posthåndtering - fikk forsendelsen i hende først på et senere tidspunkt. I dette tilfellet lar advokat Østgaard posten håndteres av Notar Eiendom, som han såvidt skjønnes har kontorfellesskap med. Han har selv risikoen for den interne håndtering av innkommet post.

Ut fra det som er opplyst i saken må herredsrettens dom anses å ha kommet frem til advokat Østgaards kontor fredag 15. oktober 1999. Det bemerkes at dokumentet kom inn til advokat Croghs kontor den 15. oktober. Det er ikke avgjørende ved bevisvurderingen, men det taler for at dokumentet også innkom til advokat Østgaards kontor samme dag, idet de begge har kontor i Tromsø sentrum.

En eller annen ved advokat Østgaards kontor har påført datoen 15. oktober på forkynnelsesskjemaet. Om det eventuelt er advokat Østgård selv som har påført datoen - og nå ikke husker det - er uten betydning. Det er i alle fall intet som tyder på at det er andre enn ham eller personer ved hans kontor som har gjort påtegningen. Dersom denne datoen ikke var korrekt som mottaksdato, er det lite trolig at den på skjemaet ville ha blitt påført som dette.

Det må anses at datoen «15.10.99» er påført skjemaet før advokat Østgaard gjorde sin påtegning rett nedenunder på skjemaet om at han «grunnet postgangen» først kunne se utskriften den 18. oktober. Advokat Østgaard må derved ha sett datoen 15. oktober angitt som mottaksdato. Hvis det var slik at dokumentet først kom frem senere enn 15. oktober, så skulle advokat Østgaard ha angitt dette på skjemaet før han returnerte det. Når det ikke er gjort, styrker det antagelsen at dokumentet kom frem den 15. oktober.

Hvis det var slik at advokat Østgaard den 18. oktober mente at brevet fra herredsretten ikke var innkommet før lørdag den 16. oktober, skulle han ikke ha sendt fra seg forkynnelsesskjemaet med slike påtegninger som nevnt.

Lagmannsretten finner etter dette at herredsrettens forsendelse kom frem til advokat Østgaards kontor den 15. oktober, og ankefristen er derved oversittet. Anken blir da å avvise, jfr tvistemålsloven §373 nr. 1.

Det er ikke søkt om oppreisning for fristoversittelse.

Linda Kristiansen og Alf. R. Sørensen har krevet saksomkostninger i kjæremålet. Slike tilkjennes i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr §175 første ledd. Beløpet settes passende til kr 1.000.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Anken avvises.

2. Hilse og Hugo Myhre tilpliktes - en for begge, begge for en - å betale saksomkostninger til Linda Kristiansen og Alf. R. Sørensen med kr 1.000 - ettusenkroner - innen to uker fra kjennelsens forkynnelse.