LE-1999-542
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-07-01 |
| Publisert: | LE-1999-00542 |
| Stikkord: | Daglig omsorg, Midlertidig avgjørelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nes herredsrett nr. 99-222 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1999-00542 A. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokatfullmektig Øyvind Kilstad). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Janne Kristiansen). |
| Forfatter: | Førstelagmann Odd Jarl Pedersen. Lagdommer Randi Ottersen. Kst lagdommer Trond Christoffersen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §197, Barneloven (1981) §38, §172, §180 |
B og A har vært gift. De fikk tre barn, C født xx.xx.1987, D født xx.xx.1989 og E født xx.xx.1991. Etter skilsmissen har det vært tvist mellom partene om barna. I rettsforlik av 10 november 1997 ved Nes herredsrett ble bestemt at de skulle ha felles foreldreansvar og at mor skulle ha den daglige omsorg. Mor bor på - - -gård i X på Y. Farens samværsrett med barna ble fastsatt i Nes herredsretts dom av 19 mars 1999. Faren har påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Under behandlingen av samværsrettssaken for herredsretten reiste faren motsøksmål med påstand om å overta omsorgen for eldste og yngste datter. Motsøksmålet ble avvist. Den 16 juni 1999 begjært han mekling ved Y Familievernkontor med sikte på å reise sak om den daglige omsorg for alle tre barna. Han har også begjært mekling med sikte på å reise sak for få overført den daglige omsorgen for alle tre barna til seg.
I brev av 11 juni 1999 til dommeren i herredsretten ga C uttrykk for at hun ville flytte til faren. Etter at C den 14 juni 1999 hadde vært på helgebsøk hos far som bor i Oslo, reiste hun ikke tilbake til mor. Den 16 juni 1999 begjærte faren midlertidig forføyning ved Nes herredsrett med krav om å overta den daglige omsorg inntil videre. Vedlagt begjæring var skriftIige uttalelser av 15 mai 1999 fra F, av 31 mai 1999 fra G og av 1 juni 1999 fra H. I brev av 17 juni 1999 imøtegikk moren kravet.
C møtte den 26 juni 1999 på sorenskriverkontoret til samtale med dommeren. I kjennelsen av 1 juli 1999 er det opplyst følgende:
«Retten har snakket med C flere ganger, senest 290699. C ønsker nå å bo hos far i - - -veien i Cs gamle miljø hvor hun har venner og kontakter fra tidligere.»
Herredsretten avsa kjennelse med slik slutning:
«1. B skal inntil videre ha den daglige omsorg for C 041187.
2. B gis frist til 010999 med å reise søksmål om hvem C skal bo hos.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
A har påkjært herredsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Hun har i medhold av tvistemålsloven §197 krevet brevene vedlagt begjæring tatt ut av saken. Hun har begjært muntlige forhandlinger for lagmannsretten fordi saken i herredsretten ble avgjort uten muntlig forhandling og uten at moren hadde fått pålegg om tilsvar. I en så alvorlig sak må begge parter få anledning til å gi uttrykk for sitt syn muntlig for retten. Hun har også anført at kjennelsen er avsagt uten at de utenrettslige forklaringer var tatt ut av saken.
Hun har for lagmannsretten anført at C i lengre tid har vært utsatt for farens manipulasjoner. Dette har ført til at hun nå ikke lenger har kontroll på om hun ønsker å bo fast hos sin far eller mor. Så sent som i februar 1999 uttalte hun til dommeren at hun ville bo hos mor. Og under samværssaken skrev hun til far og ga uttrykk for at hun ikke ville bo fast hos ham. C er presset av faren til å skrive brevene der hun ombestemmer seg.
A har nedlagt slik påstand:
«1. Herrredsrettens kjennelse oppheves.
2. B idømmes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.»
B har for lagmannsretten anført at C i lengre tid har vært særdeles fortvilet og at hun har bedt om å få snakke med personer hun stoler på og som har gjengitt sine inntrykk og observasjoner skriftlig. Bakgrunnen for at begjæringen ble sendt, var at C nektet reise tilbake mor etter weekend oppholdet hos faren.
Det er moren som ved å mase på C om den daglige omsorgen, skaper den loyalitetskonflikt C nå er i.
B har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. B tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.
Lagmannsretten skal bemerke at i saksdokumentene ligger notater fra tre personer C har ønsket å snakke med i anledning konflikten mellom mor og fra om hvor hun skal bo. Notatene er satt opp i tidsrommet fra 15 mai 1999 til 1 juni 1999. Begjæringen om midlertidig forføyning ble tatt ut den 16 juni 1999. Notatene har utvilsomt sitt utspring i konflikten mellom partene, men lagmannsretten kan ikke se at nedtegnelsen er skjedd i anledning av en verserende rettssak eller med sikte på å anlegge sak. Initiativet til samtalene var Cs fordi hun ønsket å få brakt klarhet i forhold om faren som moren skal ha fortalt og som det var viktig for C å få avklart før hun flyttet til ham. Motsøksmålet om den daglig omsorg var avvist, og faren hadde på dette tidspunkt ikke begjært mekling med sikte på ny sak. Hensikten var å formidle Cs situasjon generelt for å hjelpe C i hennes situasjon. Selv om rettssaker ikke kan ha vært fremmed for nedskriverene, kan ikke lagmannsretten se at slik bruk av dokumentene har fremstått som noen hovedhensikt med nedtegnelsene - jf Rt-1972-831 og Rt-1997-93.
Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å holde muntlige forhandlinger idet saken er tilstrekkelig opplyst gjennom det fremlagte materiale; særlig innholdet av Cs samtale med sorenskriveren slik det er gjengitt i kjennelsen.
Når det gjelder realiteten, tar lagmannsretten utgangspunkt i at C er en elleve år og ni måneder gammel pike som etter skilsmissen mellom foreldrene ønsket å bo hos moren. Etter helgebesøket hos faren den 14 juni 1999 nektet hun å reise tilbake til moren. Ut fra de bevis som er fremlagt legger lagmannsretten til grunn at C har ombestemt seg og nå ønsker å bo hos far. Dette ønsket er så sterkt at hun selv har tatt initiativ til å få flytte til faren og har motsatt seg å vende tilbake til moren. Slik situasjonen er blitt, finner lagmannsretten derfor at det er til C beste at hun forblir hos faren inntil videre, jf barneloven §38 tredje ledd.
B har krevet seg tilkjent saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett. Herredsretten har ikke tilkjent saksomkostninger idet den fant at faren delvis kan legges til last at det er kommet til sak. Dette er ikke nærmere begrunnet i kjennelsen og heller ikke kommentert i kjæremålstilsvaret.
Det kan være at faren er delvis skyld i den konflikt mellom partene som er årsaken til at C nå ønsker å bo hos ham. Men lagmannsretten kan ikke se at det kan bebreides faren, når først C hadde tatt sitt standpunkt, at han lot det komme til sak om midlertidig overtakelse av den daglige omsorg. Det var den adekvate måte å få legalisert den faktiske tilstand på. Lagmannsretten finner derfor at saksomkostningene for herredsretten bør avgjøres etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd, og for lagmannsretten etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd.
Saksomkostningene settes skjønnsmessig til kr 2.000 for herredsretten og til kr 1.000 for lagmannsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens kjennelse pkt 1 og 2 stadfestes.
2. A betaler innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse 2.000 -totusen- kroner i saksomkostninger for herredsretten og 1.000 -ettusen- kroner i saksomkostninger for lagmannsretten til B.