LB-2000-3592
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-09-14 |
| Publisert: | LB-2000-03592 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 00-05207 - Borgarting Lagmannsrett LB-2000-03592 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Marit Bakkevig) mot Nr. 1 A (Forsvarer: Advokat Harald Stabell), Nr. 2 B (Forsvarer: Advokat Jon Kvisli Østmoe). |
| Forfatter: | Kst. lagmann Lars-Jonas Nygard, formann. Lagdommer Gunvald Gussgard. Lagdommer Agnar A. Nilsen jr. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, §52, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Tiltalte nr. 1, A, er født *.*. 1982. Han bor i - - gate 59, Oslo. A er for tiden uten fast arbeid, idet han venter på praksisplass innenfor bygg- og anleggsvirksomhet. Han møter imidlertid hver morgen frem i et firma som formidler dagsjobber og får erfaringsmeesig arbeid to-tre dager i uka. Han har planer om å fullføre en avbrudt skolegang på videregående skole, byggfag. Han er tidligere ustraffet.
Tiltalte nr. 2, B, er født *.*. 1983. Han bor p.t. på en barnevernsinstitusjon «X» i Y. B er skoleelev i videregående skole tre dager i uka ved - - tekniske fagskole, grunnkurs mekaniske fag, og er to dager i uka utplassert i arbeid ved et bilverksted i Y. Han er tidligere ustraffet.
Ved tiltalebeslutning av 16. mai 2000 utferdiget av statsadvokaten i Oslo er A og B satt under tiltale sammen med en tredje person til fellelse etter:
Straffeloven §267, jf. §268 annet ledd
for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen eller tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, ved å øve vold mot en person eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette, og idet ranet anses som grovt, særlig fordi det ble truet med skytevåpen.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Onsdag 22. mars 2000, ca kl. 2100, i forretningen Narvesen ved - - T-banestasjon i Oslo, bemektiget han seg ca kr 1000,- fra forretningens kasse, samt diverse tobakksvarer ved å true daglig leder C med en pistol, slå henne gjentatte ganger i hodet samt dra henne etter håret.
Påstand om dom for erstatningskrav og oppreisning forbeholdes nedlagt.
Oslo byrett avsa den 23. oktober 2000 dom med slik domsslutning:
I
1. A, født *.*. 1982, dømmes for overtredelse av straffeloven §267, jf. §268 annet ledd til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder. Av denne straffen gjøres 60 - seksti - dager ubetinget. Fullbyrdelsen av den resterende del av straffen utsettes med en prøvetid på 2 - to - år i medhold av straffeloven §52 flg. Ved soning av den ubetingede del av straffen fragår 2 - to - dager for utholdt varetekt.
2. ........
3. B, født *.*. 1983, dømmes for overtredelse av straffeloven §267, jf. §268 annet ledd til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder. Av denne straffen gjøres 60 - seksti - dager ubetinget. Fullbyrdelsen av den resterende del av straffen utsettes med en prøvetid på 2 - to - år og på det særskilte vilkår at han i hele prøvetiden settes under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet og retter seg etter det tilsynsprogram som fastsettes, jf. straffeloven §52 flg. Ved soning av den ubetingede del av straffen fragår 3 - tre - dager for utholdt varetekt.
II
A, ....... og B dømmes - en for alle og alle for en - til å betale erstatning til C, - - veien 11, 1400 Ski med kr 1.000 - kroner ett tusen - innen 14 - fjorten - dager etter dommens forkynnelse.
III
.............
IV
Saksomkostninger idømmes ikke.
Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens dom.
A og B har erklært anke over Oslo byretts dom av 23. oktober 2000. Ankene gjelder straffutmålingen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 1. desember 2000 ble ankene henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus den 13. september 2001. De tiltalte møtte og avga forklaringer. Retten mottok i tillegg forklaring fra fem vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren for tiltalte nr. 1, A, nedla slik påstand:
Straffen nedsettes.
Forsvareren for tiltalte nr. 2, B, nedla slik påstand:
Straffen nedsettes.
Påtalemyndigheten nedla slik påstand:
1. A, f. *.*. 1982, sin anke forkastes.
2. B, f. *.*. 1983, sin anke forkastes.
3. De domfelte ilegges saksomkostninger etter rettens skjønn.
Lagmannsretten bemerker:
Om det nærmere hendelsesforløpet forut for og under ranet henvises til beskrivelsen i byrettens dom, som i det alt vesentlige samsvarer med hva som kom frem under ankeforhandlingen. Lagmannsretten legger således til grunn at både A og B ble med på ranet etter pågang fra den domfelte tredjemann, som må anses å ha vært hovedmann.
A var den som låste inngangsdøren etter at de tre hadde kommet seg inn i forretningen og det var han som ifølge egen forklaring tok pengebeløpet på kr 1.000 i tippekassen samt et par pakker sigaretter. Hans opptreden under ranet var ellers mer tilbaketrukket, og det legges til grunn at han ikke var med de andre to og fornærmede inn på bakrommet, der safen var plassert. Han utøvde selv ikke fysisk vold mot fornærmede under ranet.
B ble med hovedmannen da han med makt førte henne inn i bakrommet og beordret henne å åpne safen. Han var vitne til at hovedmannen slo fornærmede, og han slo også selv fornærmede en gang i hodet, etter eget utsagn med flat hånd. Han sier selv at han gjorde dette fordi han ville det skulle gå fortere, og at han var redd.
Som det fremgår av byrettens dom, flyktet alle tre samtidig før safen ble åpnet fordi de var redde for at fornærmede hadde utløst alarmen etter at hun hadde opplyst at safens kombinasjonslås var slik innrettet at døren ikke lot seg åpne før etter 10 minutter.
Ranet er av byretten bedømt som grovt. Lagmannsretten er på dette punkt enig med byretten. Det våpen som ble benyttet var riktignok en såkalt softgun, og altså ikke en pistol som kan avfyre skarpe skudd. Selv om våpenet har utseende som en ordinær pistol, er trussel med slikt våpen neppe i seg selv tilstrekkelig til at ranet kan betraktes som grovt. Når det imidlertid som her dreier seg om en kioskforretning der ranet fant sted nær stengetid ved 21-tiden, da kiosken var betjent av bare en person, og det også ble benyttet fysisk vold under ranet, er det etter en samlet vurdering grunn til å henføre ranet som grovt.
Det klare utgangspunkt er at det av allmennpreventive hensyn må reageres strengt og med ubetinget fengsel ved grove ran av den karakter det her er tale om. Det vises til Rt-2000-1852. Når det brukes vold og trues med skytevåpen som ofrene oppfatter som ekte, utsettes disse for skremmende og alvorlige påkjenninger, som svært ofte har store og langvarige skadevirkninger. Også i denne saken oppfattet fornærmede etter hvert situasjonen under ranet som svært truende og skremmende, og hendelsen har satt dype og langvarige spor. Hun har slitt med psykiske plager helt siden da og har måttet avvikle sin befatning med kiosken på - - -, som hun drev som selvstendig næringsdrivende etter avtale med Narvesen. Hun har nå overtatt en annen Narvesen-kiosk i et forretningssenter, der hun ikke har de samme problemene, fordi hun der har andre rundt seg i åpningstiden.
På tross av det klare utgangspunktet om at det i et tilfelle som dette må reageres med ubetinget fengsel, er lagmannsrettens flertall, alle uten meddommer D, kommet til at straffen for begge tiltalte bør endres til samfunnstjeneste. De har begge i tiden etter ranet, hver på sin måte, tatt avgjørende skritt for å komme inn i en ny og ordnet tilværelse, vekk fra det tidligere uheldige miljøet de var del av på Z.
A har flyttet til sin far i - - gate på Æ, og han begynte på byggfaglinjen ved - - videregående skole høsten 2000. Bl.a som følge av at faren ble alvorlig syk av leddgikt og måtte inn på sykehus i fire måneder, besto han ikke eksamen i vår. Han bor fortsatt hos faren, som trenger praktisk hjelp som følge av sin leddgikt. Han er i kontakt med Arbeidskontoret for å få en praksisplass og ønsker å fullføre sin utdannelse innen byggfag. Han har ikke etter ranet vært borte i nye straffbare forhold, og det er flertallets inntrykk at han har forstått alvoret i det han er dømt for. Hans flytting til faren er også uttrykk for at han ønsker å komme bort fra miljøet på Z. Det er således etter flertallets oppfatning ikke nødvendig med ubetinget fengselsstraff overfor A av individualpreventive hensyn. Tvert om er det en fare for at slik straff kan virke skadelig inn på den gunstige utviklingen han er inne i, både ved at soning av fengselsstraff vil kunne avbryte hans videre utdannelse på en uheldig måte, og ikke minst ved at soning i hans tilfelle - slik flertallet bedømmer hans psyke - lett vil kunne få den motsatte av en ønsket effekt som følge av påvirkning i et uheldig fengselsmiljø.
Det foreligger ingen personundersøkelse av A, men flertallet er ikke i tvil om at han er egnet for utførelse av samfunnstjeneste.
B har i samarbeid med barnevernsmyndighetene på Z frivillig tatt opphold ved en barneverninstitusjon i Y, «X», der han fortsatt er. B kom til Norge som flyktning fra Somalia i 1994 sammen med tre søsken. Han var på et asylmottak i ca et år og ble deretter plassert i fosterhjem til januar 1998, da han flyttet inn til moren, som kom fra Somalia i 1997. Han har eksamen fra ungdomsskolen våren 1999. Deretter gikk han ett år på - - videregående skole, byggfag grunnkurs, men fikk ikke vitnemål på grunn av for stort fravær.
Nestlederen ved X har som vitne forklart at B har hatt en bemerkelsesverdig positiv utvikling i det året han har vært ved institusjonen. Da han kom til institusjonen i september i fjor hadde han visse vansker med å innpasse seg etter de fastsatte regler og rutiner, men etter et par måneders tid tilpasset han seg. Han fikk en praksisplass ved et caravan-senter, men ønsket selv å få plass ved et bilverksted, noe han har hatt siden februar i år, slik at han er der to dager i uka, mens han de øvrige tre dagene går på skole. Bilverkstedet er så fornøyd med ham at de har ønsket å gi ham fast ansettelse, men B er innstilt på å fullføre sin skolegang, som han har valgt å dele over to år. Nestlederen ga ham i det hele et meget godt skussmål og berømmet ham for «en enorm vilje til å komme videre». Han viser nå forståelse for norske forhold og innretter seg etter de leveregler som gjelder ved institusjonen.
Det er flertallets oppfatning at B, som med sin flyktningebakgrunn ikke har hatt den beste utgangsposisjon, gjennom det siste året har vist en så positiv utvikling at det vil være svært uheldig om han nå skulle måtte sone en fengselsstraff. Han er under oppholdet i Y blitt stoffri. Det foreligger personundersøkelse av B som viser at han er funnet egnet for samfunnstjeneste.
Straffen kan etter flertallets oppfatning for begges vedkommende passende settes til samfunnstjeneste av 300 timers varighet, subsidiært ti måneders fengsel. Det er ikke tilstrekkelig grunn til å gi den ene lengre straff enn den andre. Riktignok har A spilt en noe mer tilbaketrukket rolle enn B under ranet, men det må på den annen side tas hensyn til Bs flyktningebakgrunn og at han er et år yngre enn A. Ved straffutmålingen er det ellers tatt hensyn til at de begge var svært unge da ranet fant sted, henholdsvis 16 1/2 og 17 1/2 år.
Etter resultatet i saken blir saksomkostninger ikke å idømme, jf straffeprosessloven §436 annet ledd.
Mindretallet, meddommer D, er av den oppfatning at det av allmennpreventive hensyn er riktig og nødvendig å reagere med ubetinget fengselsstraff ved grove ran av den art det her er tale om. Både av hensyn til de som utsettes for slike ran og som ofte påføres store psykiske lidelser - som i denne saken - og ut fra alminnelige samfunnshensyn må det reageres strengt.
Det avsies dom i samsvar med flertallets oppfatning.
Domsslutning:
1. I byrettens dom gjøres den endring at straffen for så vel A som B settes til samfunnstjeneste i 300 - trehundre - timer, subsidiært 10 - ti - måneders fengsel. Gjennomføringstiden og tilsynstiden settes til 10 - ti - måneder. I den subsidiære fengselsstraffen fragår for A 2 - to - dager og for B 3 - tre - dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.