LG-2001-1586
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-08-28 |
| Publisert: | LG-2001-01586 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger namsrett 00-00121 - Gulating lagmannsrett LG-2001-01586 /02. Kjæremål til Høyesterett forkastet, HR-2002-00201. |
| Parter: | Kjærende part: A. Kjæremotpart: Statens Innkrevingssentral. |
| Forfatter: | Lagdommer Molven. Lagdommer Noss. Lagdommer Erstad |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §11-1, §11-2, §4-18, §4-1, §4-2, §7-1 |
Saken gjelder tvangssalg av fast eiendom.
Stavanger namsrett fattet 18. juni 2001 beslutning om at tvangssalg over As eiendom, gnr. 26 bnr. 78, i Stavanger kan gjennomføres. Det ble videre besluttet at tvangssalget kan skje med medhjelper.
Beslutningen er rettidig påkjært av A. Det er i kjæremålet sammenfatningsvis anført at det bør være mulig å komme frem til en minnelig løsning som gjør ham i stand til å leve videre uten å selge huset som han har kjempet for i ti år. Han har hatt massive problemer de siste årene som har resultert i dagens situasjon. Han kjøpte et hus som han begynte å fikse opp for utleie, men fikk ikke inn utestående beløp kr 174.000 fra et firma i Kristiansand og huset ble derfor stående uferdig i nesten to år før han kunne få inntekter fra det. I perioder har han gått uten jobb, og han har vært nødt til å pendle til flere byer. I midten av mars 2000 slo hans agent seg konkurs, og han tapte kr 169.000. I tillegg har det vært kilovis med post hver dag som han aldri har maktet å komme ajour med. Han har blitt skjønnslignet, fått straffeskatt og inkassotrusler. Kroppen er i ferd med å bli invalidisert, og psyken har også vært helt på bånn. Hvis ikke han finner en ordning vil kjeveproblemene han ble operert for i sommer komme tilbake. Det som gjenstår er huset som han muligens kan klare å få refinansiert slik at all gjelden, også skattegjeld og studielån, blir innfridd. Alternativt må også dette selges. Gjelden med tillegg av renter og straffegebyrer overstiger verdien på huset. Hvis huset må selges vet han ikke om han klarer å jobbe mer. Klarer han å få livet i orden og satser på firmaet fremover skulle det ikke være noe problem å betjene et lån som dekker all gjelden. Han vil da vurdere å utvide firmaet med flere ansatte, dette vil utvilsomt være positivt for samfunnet.
Det er ikke nedlagt formell påstand i kjæremålet, men lagmannsretten legger til grunn at A ber om at tvangssalget ikke gjennomføres.
Statens innkrevingssentral har i tilsvar gjort gjeldende at det ikke hefter feil ved namsrettens beslutning. A har søkt om gjeldsettergivelse, men har fått avslag uten at dette har blitt påklaget. Ved overføring av krav til Statens innkrevingssentral mister skyldneren retten til betalingsutsettelse og ettergivelse etter lånekasseforskriftene kap VI, jf pkt 12.2, men ettergivelse kan innvilges av innkrevingssentralen etter kap XI pkt 3.4. Innkrevingssentralen mener vilkårene for ettergivelse ikke er oppfylt, og A har tross oppfordringer ikke dokumentert manglende betalingsevne etter dekningslovens kap 2. Kravet er også søkt innfordret ved lønnstrekk, men A har som egen arbeidsgiver ikke betalt inn det trekkpliktige beløp. Det har heller ikke vært mulig å komme frem til en frivillig nedbetalingsordning forut for begjæringen om tvangssalg.
Det er nedlagt slik påstand:
«1) Stavanger namsretts beslutning av 18. juni 2001 stadfestes.
2) Partene bærer egne saksomkostninger.»
Lagmannsretten er enig med namsretten i at vilkårene for å ta begjæringen til følge er oppfylt etter tvangsfullbyrdelsesloven §11-1 og §11-2. Kjæremotparten har panterett i eiendommen etter utleggsforretning av 7. september 1998, tinglyst 9. september 1998. Kjærende part har mottatt varsel om at tvangssalg vil bli begjært, jf tvangsfullbyrdelsesloven §4-18, og tvangsgrunnlaget er tvangskraftig. Utlegg er et særlig tvangsgrunnlag, jf tvangsfullbyrdelsesloven §4-1 tredje ledd og §7-1. Mot et særlig tvangsgrunnlag kan det under fullbyrdelsen fremsettes enhver innvending som kunne ha vært satt frem under et søksmål, jf tvangsfullbyrdelsesloven §4-2 tredje ledd. Kjærende part har ikke kommet med innvendinger mot de formelle vilkår for å iverksette tvangsfullbyrdelse, men har begrunnet hvorfor han, slik han ser det, er kommet opp i det økonomiske uføret som har ledet til kreditorforfølgning. Lagmannsretten kan ikke se at de forhold som er anført er til hinder for at tvangsfullbyrdelse skjer eller for øvrig medfører at namsrettens beslutning skal settes til side.
Kjæremotparten har ikke krevet saksomkostninger for lagmannsretten, men har nedlagt påstand om at hver av partene bærer egne omkostninger. Lagmannsretten avsier derfor kjennelse for at saksomkostninger ikke tilkjennes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens beslutning stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.