Rt-1947-655
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1947-10-22 |
| Publisert: | Rt-1947-655 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 385/1947 |
| Parter: | Eugen, Martha og Jenny Myhrer (høyesterettsadvokat M. Sterri) mot Halvor Myhrer (høyesterettsadvokat Trygve Bendixen). |
| Forfatter: | Kruse-Jensen, Gaarder, Stenersen, Bahr, Grette |
| Lovhenvisninger: |
Dommer Kruse-Jensen: Den 24 september 1945 ble det ved Eidsvoll herredsrett etter begjæring av Halvor Myhrer holdt skiftetakst
Side:656
over g.nr. 203, b.nr. 5 i Eidsvoll, som tilhørte boet etter Halvor Myhrers foreldre, Ole Myhrer og før avdøde hustru. Boet er for tiden under offentlig skifte ved Eidsvoll herredsrett. Det ble avgitt sådan takst:
«Alternativ A. Forutsetningen at hovedbygningen med hage tilfaller løseren med fri disposisjonsrett som eiendommen forøvrig:
1. Takst for eiendommen kr. 45 600.
2. Den Jenny og Martha tilkommende bruksrett kr. 14 400.
Alternativ B. Forutsetningen at Jenny og Marthas bruksrett opprettholdes; igjen i to underalternativer:
Nemlig B 1: Dispensasjon for til- og påbygning av den nåværende Veslebygning, kr. 31 200.
B 2: Under forutsetning av at slik dispensasjon ikke gis, kr. 21 200.»
Boet ved de øvrige arvinger, Eugen, Martha og Jenny Myhrer, som alle er Halvor Myhrers søsken, begjærte overtakst. Denne holdtes 27 oktober 1945 og lyder således:
«Myhrer g.nr. 203, b.nr. 5, Eidsvoll, skjønnes å ha en full verdi av kr. 54 000.
Åsetesfradraget for Halvor Myhrer settes til kr. 14 000.
Blir søstrene Martha og Jennys husværerett, jfr. avd. fanejunker Myhrers testamente av 22 desember 1941 å opprettholde, gjøres det et fradrag på kr. 20 000 fra åsetestaksten, og taksten blir på kr. 20 000.
Blir søstrene Myhrers husværerett ikke å opprettholde, settes verdien av den til kr. 15 000, som blir å utrede av boet, så fremt der ikke er testamentert bort mer enn den fri tredjedel.»
Eugen, Marthe og Jenny Myhrer har påanket skjønnet på grunn av feil i saksbehandlingen og rettsanvendelsen. I ankeerklæringen er følgende ankegrunner påberopt:
1. At rettsformannen i sin «rettsbelæring» under skjønnet uttalte at det er prisforholdene 1 januar april 1940 som skal legges til grunn for taksten, og at en mulig prisstigning på jord- og skogbrukseiendomme etter 8 april 1940 var en ulovlig prisstigning som skjønnsmennene ikke hadde adgang til å ta hensyn til. Videre at en anmodning fra de ankende parters prosessfullmektig om å få dette protokollert ikke ble tatt til følge. I samme forbindelse gjøres det gjeldende at bemerkningen i premissene til skjønnet om at det var tatt tilbørlig hensyn til hvorledes driftsmulighetene hadde utviklet seg i de siste år, ikke dekker «rettsbelæringen», som må antas å ha hatt vesentlig betydning for skjønnsresultatet. Etter de ankende parters mening er det prisnivået nå eller på takstdagen som skal legges til grunn for skjønnet.
2. Skjønnet har taksert Martha og Jenhy Myhrers husværerett til kr. 20 000 hvis retten opprettholdes, men til kr. 15 000 hvis den ikke opprettholdes. Rettens verdi må etter de ankende parters mening bli den samme i begge tilfelle.
3. At skjønnsresultatet ligger så langt under den virkelige verdi at det ikke kan sies å foreligge noe egentlig skjønn.
Side:657
4. Det er en feil når «billig takst» er funnet derved at det fra eiendommens fulle takst er trukket et fradrag for åsetet.
Den ankegrunn som gikk ut på at det var en feil at rettsformannens «rettsbelæring» ikke ble protokollert, er frafalt under sakens behandling i Høyesterett. Ankegrunnene er for øvrig opprettholdt.
De ankende parter har nedlagt denne påstand:
«I. Prinsipalt.
1. Overtaksten av 27 oktober 1945 oppheves.
2. Saken henvises til Nedre Romerikes herredsrett eller Nes herredsrett.
II. Subsidiært.
1. Overtaksten av 27 oktober 1945 oppheves.
2. Saken hjemvises til Eidsvoll herredsrett.
III. Ankemotparten dømmes til å betale saksomkostninger for Høyesterett.»
Ankemotparten har nedlagt påstand om at anken forkastes samt at han tilkjennes hos de ankende parter saksomkostninger for Høyesterett.
Om saksforholdet og skjønnsforutsetningene vises til de avholdte skjønn.
Jeg finner det hensiktsmessig først å behandle den i pkt. 4 nevnte ankegrunn.
Som det sees av skjønnsgrunnene, har skjønnsmennene valgt den fremgangsmåte - som etter det opplyste ikke er ualminnelig - først å ansette eiendommen etter full takst og deretter gjøre fradrag for åsetet i stedet for, som underskjønnet gjør, å fastsette eiendommens verdi etter «billig takst» uten å gi uttrykk for hva full takst ville beløpe seg til. Jeg kan ikke innse at valget av den ene eller annen fremgangsmåte kan få noen betydning for skjønnets gyldighet. I dette tilfelle er stillingen for øvrig den at det er de ankende parter selv som ved sin prosessfullmektig har foranlediget at den nevnte fremgangsmåte med to taksttemaer er blitt valgt. Det avgjørende er om skjønnet bygger på riktige rettslige forutsetninger. Den påberopte ankegrunn kan derfor etter min oppfatning ikke føre frem.
Det samme gjelder den pkt. 1 nevnte ankegrunn. Det er visstnok så at det av en protokolltilførsel under overskjønnet synes å fremgå at rettens formann under gjennomgåelsen av reglene for takseringen har uttalt seg i den retning at full takst skulle bestemmes av prisnivået første kvartal 1940, og videre at dersom en slik uttalelse uten videre var, blitt lagt til grunn for taksten, ville de prinsipper som er lagt til grunn i Høyesteretts dom av 20 august 1947 i sak Arnfinn Haave mot Ambros O. Haave muligens ikke kunne sies å være blitt fulgt. Men slik forholder det seg ikke. I skjønnsgrunnene har skjønnsmennene uttrykkelig uttalt at de «har bygget verdiansettelsen på prisnivået 1. kvartal 1940, dog under tilbørlig hensyntagen til hvorledes driftsmulighetene har utviklet seg de siste år.»
Side:658
Med dette har de så vidt jeg forstår i virkeligheten ment å gi uttrykk for den samme oppfatning med hensyn til ansettelsen av eiendommens omsetningsverdi som ligger til grunn for den høyesterettsdom som jeg nettopp har nevnt.
Heller ikke den ankegrunn som er nevnt under pkt. 2 berører etter min oppfatning skjønnets gyldighet. I følge rettsboken har de ankende parters prosessfullmektig uttrykkelig anmodet om at Martha og Jenny Myhrers rett etter farens testamente ble verdsatt særskilt, og at vurderingen ga uttrykk for det beløp hvormed heftelsen antokes å forringe eiendommens verdi. Dette har skjønnet gjort og kommet til det resultat at dersom retten opprettholdes, skal det gjøres et fradrag på 20 000 kroner i åsetestaksten. At skjønnet også har verdsatt retten for det tilfelle at den ikke opprettholdes, var etter min mening under de foreliggende forhold naturlig, og den omstendighet at skjønnsmennene under denne forutsetning kom til en lavere verdi, gir etter min mening intet grunnlag for å konstatere at skjønnet for så vidt hviler på noen uriktig rettsoppfatning.
Heller ikke den siste ankegrunn kan føre frem. Det skal etter Høyesteretts praksis i lignende saker overordentlig meget til for at et skjønn skal kunne bli satt til side som vilkårlig. De ankende parter, som har bevisbyrden, har etter min oppfatning hverken bevist eller sannsynliggjort tilstedeværelsen av omstendigheter som skulle kunne bevirke skjønnets omstøtelse på dette grunnlag.
Jeg antar etter dette at overtaksten må bli å stadfeste. eg finner likeledes at de ankende parter bør ilegges saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg stemmer for denne dom:
Overtaksten stadfestes.
I saksomkostninger for Høgesterett betaler Eugen, Martha og Jenny Myhrer en for alle og alle for en til Halvor Myhrer 600 - seks hundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.
Dommer Gaarder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Stenersen, Bahr og Grette: Likeså.
Av overtaksten (dommerfullmektig Erling andene med domsmenn Asbjørn Åsø, Torgeir Berger, Helge Jolsrud, Nils Hoel og Krf. Milli):
Jordveien er på ca. 84 mål innmark og 48 mål med simpel havn. Jorda er alminnelig godt drevet. kogen er på ca. 825 mål. Den ligger spredt på flere teiger, helt fra innmarken og opp til Tisjøen. Seterskogen består av noen mindre stykker nord for Rynes. Skogen er middels god skog, men delvis vanskelige driftsforhold.
Der trenges å repareres noe på utbusene. Hovedbygningen er pen og velholdt med 7 værelser og kjøkken i to etasjer. På gården er det videre en veslehygning uten tilstrekkelig kjeller på tre små rom i 1ste etasje og uinnredet i 2den etasje.
Side:659
Avdøde har ved testament gitt sine to ugifte døtre Martha og Jenny, rett til for deres livstid å bruke hovedbygningen og hagen, samt stabbursrom og ytre bekvemmeligheter. Dette betegner et overordentlig stort avbrekk for løsningsmannen.
Skjønnsmennene finner grunn til først å ansette gården etter full takst og så gjøre et åsetesfradrag. Herfra blir igjen å gjøre et fradrag hvis domstolene finner å måtte opprettholde søstrenes husværerett. Finner domstolene derimot ikke å kunne opprettholde denne rett, blir husværeretten, som da må utløses av boet, å ansette til den verdi den har for søstrene. En regner nemlig med at husværerettens verdi for søstrene er mindre enn det avbrekk husværerettens opprettholdelse vil bety for åsetesmannen.
Skjønnsmennene har bygget verdiansettelsen på prisnivået 1. kvartal 1940, dog under tilbørlig hensyntagen til hvorledes driftsmulighetene har utviklet seg de siste år. - - -