Rt-1962-367
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1962-04-25 |
| Publisert: | Rt-1962-367 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 65 B/1962 |
| Parter: | A/S Apotekernes Fællesindkjøp (høyesterettsadvokat Fred. von Krogh) mot Meima Hennigs dødsbo m.fl. (overrettssakfører I Sundfør). |
| Forfatter: | Schei, Rode, Anker |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §250, §253, Tvistemålsloven (1915) |
Under saksforberedelsen i en ankesak avsa Eidsivating lagmannsrett under dissens kjennelse om at A/S Apotekernes Fællesindkjøp pålegges å fremlegge «alt det skriftlige materiale som er tilstillet høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen i hensikt å underbygge selskapets erstatningskrav overfor Staten på grunn av det tap det har lidt som følge av opprettelsen av Norsk Medisinaldepot.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg kom til et annet resultat og uttalte:
«Kjæremålsutvalget er enig med den dissenterende lagdommer og finner enstemmig at kjæremålet må tas til følge.
I kjennelse av 19. november 1936, Rt-1936-977, har Høyesteretts kjæremålsutvalg gitt uttrykk for den forståelse av tvistemålslovens §253, jfr. §250 at et pålegg om fremleggelse av skriftlige bevis må gjelde ett eller flere bestemt angitte dokumenter. Denne oppfatning er fastholdt i flere senere kjennelser, senest kjennelse av 16. mars 1962 i kjæremålssak L.nr. 42 B/1962: Eugen Nilsen mot Staten. Utvalget finner at det pålegg som er gitt selskapet ved den påkjærte kjennelse ikke tilfredsstiller kravet om at pålegget skal gjelde bestemt angitte dokumenter. Selskapet er pålagt å fremlegge et ubestemt antall dokumenter som er tilstillet høyesterettsadvokat Christophersen med et bestemt formål for øye. Dette er en kollektivbetegnelse som innebærer, at de dokumenter som faller innenfor dens ramme skal fremlegges uten hensyn til om det enkelte dokument har noen bevisverdi eller etter sitt innhold ikke kan kreves fremlagt. I denne forbindelse bemerkes at de ankende parter har begrunnet sitt krav om å få fremlagt «alt det stoff som av selskapet (under forhandlingene med staten om billighetserstatning) er anbrakt overfor høyesterettsadvokat Christophersen» med bl.a. at «det som det gjelder å få belyst er de 2 selskapers begrunnelser, talloppgaver og argnmentasjoner ut fra det synspunkt at selskapenes formål og forretningsdrift var blitt umuliggjort ved Norsk Medisinaldepots opprettelse...». De ankende parter forutsetter således at det «stoff» som kreves fremlagt, foruten faktisk materiale som talloppgaver og lignende, skal inneholde begrunnelser og argumentasjoner.
Side:368
Det kan være et spørsmål om begrunnelser og argumentasjoner i selskapets erstatningssak mot staten overhodet kan ansees som bevis, eller for å ha bevisverdi i den foreliggende sak. Men under enhver omstendighet må det falle utenfor vitneplikten å forklare seg om den rettslige begrunnelse for dette erstatningskrav, og å redegjøre for de argumenter som på grunnlag av et foreliggende faktisk materiale kan anføres til støtte for et slikt krav. Etter tvistemålslovens §250 første ledd, kan da skriftlig bevis av dette innhold ikke kreves fremlagt.
Etter den oppfatning som de ankende parter selv har med hensyn til innholdet av de dokumenter som kreves fremlagt, er det således klart at et pålegg om fremleggelse av samtlige dokumenter går lenger enn tvistemålslovens §253, jfr. §250 gir hjemmel for.
Den omstendighet at selskapet ikke har etterkommet lagmannsrettens anmodning om å gi oppgave over hvilke dokumenter som er tilstillet advokat Christophersen til underbyggelse av erstatningskravet, kan ikke medføre at det kan gis selskapet et videregående pålegg om fremleggelse enn loven hjemler.»