Rt-1968-504

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 07:21 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1968-02-24
Publisert: Rt-1968-504
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 47B/1968
Parter: A/S Trælandsfos (høyesterettsadvokat Åsmund Espeland) mot Vest-Agder Elektrisitetsverk (høyesterettsadvokat Georg Lous).
Forfatter: Hiorthøy, Leivestad, Gundersen
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §385, §54


Dommerne Hiorthøy, Leivestad og Gundersen.

A/S Trælandsfos reiste søksmål mot Vest-Agder Elektrisitetsverk (VAE) med påstand om at VAE ikke var berettiget til å delta i Sira-Kvina Kraftselskap med de fallrettigheter som fylket hadde fått overdratt fra A/S Trælandsfos. Kristiansand byrett frifant 31. mars 1966 VAE, og A/S Trælandsfos påanket dommen.

Agder lagmannsrett avsa den 9. oktober 1967 kjennelse hvoretter anken ble avvist, og den del av søksmålet som anken omfattet ble avvist fra byretten. VAE ble tilkjent 12.000 kroner i saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.

A/S Trælandsfos påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som uttalte:

Side:505


«Høyesteretts kjæremålsutvalg antar at kjæremålet må tas til følge slik at lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til realitetsbehandling av lagmannsretten.

Lagmannsrettens kjennelse er i formell henseende uklar og utilfredsstillende. Det gjelder også begrunnelsen for så vidt som flertallet innskrenker seg til å bemerke at søksmålets gjenstand er endret under ankeforhandlingen uten å gi uttrykk for hvorvidt retten har funnet at avvisningsgrunnen - manglende rettslig interesse (tvml. §54) - også forelå for byretten. Kjæremålsutvalget må imidlertid gå ut fra at lagmannsrettens flertall har hatt dette syn i betraktning av at den del av søksmålet som anken omfatter er avvist fra byretten og saksomkostninger tilkjent så vel for byrett som for lagmannsrett.

Etter dette antar Utvalget at lagmannsrettens kjennelse rettelig skulle ha gått ut på opphevelse av byrettens dom og at søksmålet for så vidt avvises fra byretten. Rettsmiddel mot en avgjørelse av dette innhold er anke, ikke kjæremål, jfr. tvistemålslovens §385.

Selv om det etter det anførte formentlig vil være anledning til å oppheve kjennelsen på formelt grunnlag, finner Kjæremålsutvalget at det etter omstendighetene vil være hensiktsmessig å ta standpunkt til realiteten for om mulig å bidra til at dette søksmål kan bringes til avslutning.

For så vidt angår de krav som i det foreliggende tilfelle kan stilles til «rettslig interesse», er Kjæremålsutvalget enig med den kjærende part i at lagmannsretten har stilt for strenge krav. Bakgrunnen for søksmålet er en rettslig uenighet mellom partene angående den rette forståelse av nærmere angitte klausuler i deres innbyrdes kontraktsforhold. Uansett den form påstanden har fått, antar man at en rettsuvisshet av denne art bør kunne løses gjennom fastsettelsessøksmål, i hvert fall hvis det ikke uten videre er klart at en dom på fastsettelse er uten reell interesse. Dette finner man ikke er tilstrekkelig godtgjort av motparten i kjæremålssaken, og viser til det som er anført i byrettsdommen og av mindretallet i lagmannsretten, uten at det antas nødvendig å gå nærmere inn på de mulige rettslige konsekvenser av en dom i favør av den kjærende part, - A/S Trælandsfos.

Etter utfallet av kjæremålet vil Vest-Agder Elektrisitetsverk måtte tilsvare motparten saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.»

Side:506