Rt-1968-499

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 07:22 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1968-02-02
Publisert: Rt-1968-499
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 21B/1968
Parter: Nordlandsposten v/eieren Signe Petersen (høyesterettsadvokat Roald Angell) mot A (høyesterettsadvokat Markus Andresen).
Forfatter: Berger, Heiberg, Hiorthøy
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §249, Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §19, §19a


Dommerne Berger, Heiberg og Hiorthøy.

Den 30. september 1966 sto følgende notis bl.a. i bladet Nordlandsposten:

«Sørfold-dame stjal i butikk.

Fristelsen for en husmor fra Sørfold ble for stor under besøk på en av stedets kolonialforretninger. I et ubevoktet øyeblikk (trodde hun) så hun sitt snitt til å ta noe smør og kjøttpålegg til en verdi av 10 kroner. Husmoren ble imidlertid oppdaget, og nå må hun betale 75 kroner i bot og 10 kroner i erstatning.»

Side:500


Ved Salten herredsretts dom av 26. oktober 1966 ble A frifunnet, idet retten ikke fant bevis for at hun hadde foretatt de handlinger som var beskrevet i forelegget.

Ved stevning av 3. desember 1966 til Bodø byrett saksøkte A Nordlandsposten og krevet en oppreisning på kr. 1.000.- med renter og omkostninger. Under saksforberedelsen for byretten varslet eieren av Nordlandsposten at hun ville kreve bevisførsel for at A hadde gjort seg skyldig i de naskerier som var nevnt i avisen. A protesterte mot at slik bevisførsel skulle finne sted og viste til straffelovens §249 nr. 4 a.

Bodø byrett fattet den 25. oktober 1967 beslutning om å tillate bevisførsel som nevnt. A påkjærte denne beslutning til Hålogaland lagmannsrett, som ved kjennelse av 30. desember 1967 ikke tillot bevisførsel for at A hadde gjort seg skyldig i naskeri.

Eieren av Nordlandsposten påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som enstemmig fant at kjæremålet ikke kunne føre frem.