Rt-1973-1381

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1973-12-06
Publisert:	Rt-1973-1381
Stikkord:	Skatterett
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 166B/1973
Parter:	Oslo kommune (høyesterettsadvokat Per Sandvik) mot Aksjonærene i Bob A/S (høyesterettsadvokat Hans Georg Wille).
Forfatter:	Sandene, Blom, Tønseth, Michelsen, Bendiksby
Lovhenvisninger:	Gamle aksjeskattelov (1921) §2, Skatteloven (1911), Byskatteloven (1911) §31, §33, Tvistemålsloven (1915) §176

Dommer Sandene: Saken gjelder ligningsverdien pr. 1. januar 1968 av aksjene i holdingselskapet Bob A/S, 360 aksjer med Pålydende kr. 50,-. I brev av 30. september 1968 meddelte Oslo

Side:1382

ligningskontor at ligningsnemnda hadde ansatt verdien til kr. 1000,- pr. aksje. Etter klage fra aksjonærene i Bob A/S avsa Ankenemnda for verdsettelse av aksjer 9. april 1970 kjennelse om at klagen ikke ble tatt til følge. Aksjonærene reiste deretter sak ved Oslo byrett og påstod Ankenemndas kjennelse opphevet. Oslo byrett avsa 2. februar 1971 dom med slik domsslutning:

«Ankenemndas kjennelse av 9/4 1970 angående verdsettelse av aksjene i Bob A/S, Oslo, oppheves.

Oslo kommune betaler i saksomkostninger til aksjonærene i Bob A/S innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse kr. 1.000,- - kronerettusen -.»

Dommen ble av Oslo kommune påanket til Eidsivating lagmannsrett, som 31. oktober 1972 avsa dom med slik domsslutning:

«1. Ankenemndas kjennelse oppheves.

2. I en ny verdsettelse av aksjene i Bob A/S tas hensyn til at selskapets aksjer i A/S Hausmannsgatens Industribygg er deponert som sikkerhet for H. Eeg-Henriksen A/S.

3. Oslo kommune betaler saksomkostninger for byrett og lagmannsrett til aksjonærene i Bob A/S innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse 3000 - tretusen - kroner.»

Saksforholdet fremgår av byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Oslo kommune har påanket lagmannsrettens dom. Anken gjelder rettsanvendelsen. Kommunen hevder at bestemmelsen i lov av 13. juli 1921 om beskatning til staten av aksjeselskaper og aksjonærer, §2 første ledds annet punktum, hvoretter aksjene skal ansettes til den antatte salgsverdi, må forstås i samsvar med reglene om formuesansettelse i de ordinære skattelover, jfr. byskattelovens §31 bokstavene a og c, slik at man ikke som lagmannsretten kan tale om noen konflikt mellom loven av 1921 og de alminnelige skattelover. Byskattelovens §33 første ledd bokstav a, hvoretter forpliktelser hvis inntreden er avhengig av en betingelse, ikke skal komme til fradrag ved formuesansettelsen, må supplere reglene i loven av 1921; dette må føre til - hevder kommunen - at man skal se bort fra sikkerhetsstillelsen av 30 aksjer i A/S Hausmannsgatens Industribygg ved vurderingen av den antatte salgsverdi av aksjene i Bob A/S. Kommunen har videre gjort gjeldende at Bob A/S er et lukket familieaksjeselskap, og at man da under enhver omstendighet må se bort fra garantier og pantsettelser av selskapets aktiva ved ansettelsen av salgsverdien av aksjene i selskapet, jfr. Eidsivating lagmannsretts dommer av 30. januar 1940 (Sontum-saken) og 31. mars 1950 (Hallan-saken), Utv. VI side 256 og 602. Kommunen har ellers fremhevet at salgsverdien av aksjene i Bob A/S må vurderes ut fra forutsetningen om en samlet overdragelse av samtlige aksjer, hvilket er det eneste praktiske, og at det i forbindelse med en slik overdragelse ikke vil være vanskelig å få frigitt de deponerte aksjer i A/S Hausmannsgatens Industribygg. Endelig har kommunen fremholdt at det ville være en ulogisk ordning om man ved vurderingen av den antatte salgsverdi av

Side:1383

aksjene i Bob A/S kunne ta hensyn til som et verdiforringende moment at de aksjer som Bob A/S eide i A/S Hausmannsgatens Industribygg, var stilt som sikkerhet, mens noe fradrag av nevnte grunn ikke kunne gjøres av direktør Haakon Eeg-Henriksen mens han eide aksjene i A/S Hausmannsgatens Industribygg. I denne forbindelse er også pekt på den generelle fare for proforma arrangementer med sikte på å unngå skatt. Den ankende part har for Høyesterett ikke opprettholdt en tidligere anførsel om at stiftelsen av Bob A/S helt eller hovedsaklig var motivert med ønsket om å spare skatt, og at denne bakenforliggende realitet måtte slå igjennom overfor aksjeselskapsformen. - Den ankende part har nedlagt slik påstand:

«Oslo kommune frifinnes, og tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett.»

Aksjonærene i Bob A/S har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for lagmannsretten. Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

«1. Lagmannsrettens dom stadfestes.

Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»

Saken står i samme stilling som for lagmannsretten.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten.

Om verdsetting av aksjer for formuesbeskatningen bestemmer §2 annet ledd i lov av 13. juli 1921 at aksjene ansettes til den antatte salgsverdi. I mangel av noen nærmere forklaring i loven av hva som menes med «den antatte salgsverdi», må man velge den fortolking som stemmer med en naturlig forståelse av uttrykket. Dette betyr at man må ta hensyn til alle forhold som kan bestemme salgsverdien av aksjene. Av stor betydning for aksjenes salgsverdi vil være hvilke aktiva selskapet eier, og i hvilken utstrekning aktiva er belånt eller stilt som sikkerhet. - Formuen til Bob A/S bestod pr. 1. januar 1968 for det alt vesentlige av aksjene i A/S Hausmannsgatens Industribygg. Disse aksjer var stilt som sikkerhet for ansvar som H. Eeg-Henriksen A/S kunne komme i overfor sin bank. For den antatte salgsverdi av aksjene i Bob A/S må det være klart at denne sikkerhetsstillelse kunne være av betydning. Jeg viser for så vidt til det som er uttalt i lagmannsrettens og byrettens dommer.

Spørsmålet blir videre om byskattelovens §33 første ledd bokstav a er til hinder for å ta hensyn til sikkerhetsstillelsen som verdiforringende moment ved vurderingen av salgsverdien av aksjene i Bob A/S. Etter denne bestemmelse kommer ved formuesansettelsen ikke til fradrag forpliktelser hvis inntreden er avhengig av en betingelse. Bestemmelsen medførte således at direktør H. Eeg-Henriksen, da han var eier av aksjene i A/S Hausmannsgatens Industribygg, ikke kunne føre opp som en motpost til disse aksjers verdi noe fradrag for mulig fremtidig tap i anledning av at aksjene var stilt som sikkerhet. - En helt annen situasjon har man imidlertid når det gjelder ansettelsen av verdien av aksjene i Bob A/S. Da blir det ikke spørsmål om som en egen post å operere med verdien av de aksjer i A/S

Side:1384

Hausmannsgatens Industribygg som Bob A/S eier, men om en samlet vurdering av alle de forhold som er bestemmende for salgsverdien av aksjene i Bob A/S. Her er det ikke grunnlag for noen analogisk anvendelse av den positivrettslige bestemmelse i byskattelovens §33 første ledd bokstav a.

Den omstendighet at Bob A/S er et familieselskap med en vedtektsbestemt løsningsrett for aksjonærene ved overdragelse av aksjer, gir etter min mening ikke holdepunkt for å fravike den alminnelige ordning etter §2 i loven av 1921 om fastsettelse av verdien av aksjene i selskapet. Jeg kan ikke se at de dommer som kommunen har påberopt i den forbindelse, er av betydning. I de nevnte tilfelle hadde selskapenes vedtekter bestemmelser om forkjøpsrett til pari, og dette ble ikke ansett avgjørende for salgsverdien etter loven av 1921. I nærværende sak knytter derimot verdiforringelsen seg til aksjeselskapets eiendeler; det er overhodet ikke spørsmål om noen begrensning av aksjenes antatte salgsverdi ut fra en løsning- eller forkjøpsrett til pari eller annen lav kurs.

Om det kan være lite aktuelt med salg som bare omfatter enkelte av aksjene i Bob A/S, og om man ved en samlet overdragelse av disse aksjer ville kunne komme frem til en ordning med frigivelse av de deponerte aksjer i A/S Hausmannsgatens Industribygg, er forhold som ikke gjør det berettiget å se bort fra sikkerhetsstillelsen, når den antatte salgsverdi skal fastsettes.

Etter min mening er det heller ikke noen holdbar innvending mot den ordning at sikkerhetsstillelsen av aksjene i A/S Hausmannsgatens Industribygg trekkes inn i den samlede vurdering ved ansettelsen av salgsverdien for aksjene i Bob A/S at eieren av førstnevnte aksjer ikke kan føre til fradrag noe beløp vedkommende sikkerhetsstillelsen. Som jeg allerede har pekt på, foreligger her to forskjellige situasjoner, og det vurderingstemaet slik det er angitt i §2 første ledds annet punktum i loven av 1921 som gjør at man ved verdiansettelsen av aksjene også må ta hensyn til sikkerhetsstillelsen

Av hensyn til mulighetene for arrangementer med sikte på å spare skatt kan man ikke uten lovhjemmel stille opp noen regel om at det ikke skal tas hensyn til sikkerhetsstillelse av aksjer som et holdingselskap eier, når holdingselskapets egne aksjer skal vurderes. Hvorvidt beheftede aksjer er overdratt til et holdingselskap bare eller hovedsaklig for å spare skatt, slik at man ved ligningen vil se bort fra overdragelsen, får vurderes i hvert enkelt tilfelle. For Høyesterett er det i denne saken ikke påstått at etableringen av Bo A/S med påfølgende overdragelser er noe arrangement for å spare skatt.

Jeg forstår grunnene for Ankenemndas kjennelse av 9. april 1970 slik at nemnda ikke har vurdert hvilken betydning det har for den antatte salgsverdi av aksjene i Bob A/S at aksjene i A/S Hausmannsgatens Industribygg er stilt som sikkerhet for H. Eeg-Henriksen A/S. Nemndas kjennelse bygger derfor på et uriktig grunnlag og må oppheves.

Side:1385

Lagmannsretten påla Oslo kommune å betale saksomkostninger for byretten og lagmannsretten med kr. 3.000,-. 1 henhold til tvistemålslovens §176 annet ledd har prosessfullmektigen for aksjonærene i Bob A/S til Høyesterett gitt omkostningsoppgave som omfatter alle retter. - Jeg antar at Oslo kommune må betale saksomkostninger for alle retter. Jeg finner at salæret kan fastsettes til kr. 11.000 og kr. 398,60 for utgifter, tilsammen kr. 11.398,60.

Jeg stemmer for denne

dom:

Ankenemndas kjennelse av 9. april 1970 angående verdsettelse av aksjene i Bob A/S oppheves.

Ved en ny verdsettelse av aksjene i Bob A/S tas hensyn til at selskapets aksjer i A/S Hausmannsgatens Industribygg er deponert som sikkerhet for H. Eeg-Henriksen A/S.

I saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett betaler Oslo kommune til aksjonærene i Bob A/S for salær 11.000 - elleve tusen - og for utgifter 398,60 - tre hundre og nittiåtte 60/100 - tilsammen 11.398,60 - elleve tusen tre hundre og nittiåtte 60/100.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Blom: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Tønseth, Michelsen og Bendiksby: Likeså.

Av byrettens dom (dommer Astrid Monsen):

Saken gjelder verdsettelse av aksjer. Bob A/S er et holdingselskap med 360 aksjer, hver pålydende kr. 50,-. Aksjekapitalen er således på kr. 18.000,-. Selskapet ble stiftet 17/2 1966 med det formål å samle Eeg-Henriksenfamiliens aksjeinteresser i A/S Hausmannsgatens Industribygg på en hånd slik at disse aksjeinteresser kunne underkastes felles ledelse. Entreprenørfirmaet H. Eeg-Henkiksen A/S oppførte i sin tid et industribygg i Hausmannsgaten i Oslo. Bygget ble ikke fullført i rett tid på grunn av okkupasjonen og etter frigjøringen trengtes stor kapital til fullførelsen. Familien G. Aspelin gikk da sammen med entreprenørfirmaet om fullføringen. Eeg-Henriksengruppen og Aspelingruppen eier hver halvparten av aksjene i A/S Hausmannsgatens Industribygg.

I 1957 ble Eeg-Henriksen-aksjene i A/S Hausmannsgatens Industribygg deponert i bank til sikkerhet for entreprenørfirmaets ansvar overfor banken.

I 1964 besluttet direktør Eeg-Henriksen å oppta 3 av sine medarbeidere i entreprenørfirmaet som medeiere og aksjonærer i firmaet. I den forbindelse ble det inngått en kontrakt datert 211 1964 mellom ham personlig og entreprenørfirmaet. I denne kontrakt anføres bl.a.:

«2. Sivilingeniør H. Eeg-Henriksen forplikter seg til å la sine 30

Side:1386

aksjer i A/S Hausmannsgatens Industribygg fortsatt ligge og til å sørge for at pantobligasjoner i Jens Bjelkesgate 62 pål. kr. 217.000,- fortsatt blir liggende deponert som sikkerhet for H. Eeg-Henriksen A/S forpliktelser like overfor Folkebanken - Realbanken A/S, A/S Det Norske Garantiselskap og/eller Kreditt-kausjon Norsk Forsikringsselskap på følgende vilkår:

a) H. Eeg-Henriksen A/S betaler til siv.ing. Haakon Eeg-Henriksen eller hans rettsetterfølgere i h. t. de omhandlede verdipapirer en garantiprovisjon på kr. 12.000,- pr. år. For år da H. Eeg-Henriksen A/S' regnskap, etter fradrag av tidligere års underskudd, avskrivninger og skatter og aksjeutbytter, viser overskudd tilstrekkelig til å dekke det, forhøyes garantiprovisjonen til inntil kr. 24.000,-.

- - -

b) Nye forpliktelser like overfor A/S Det Norske Garantiselskap og/eller Kreditt-Kausjon Norsk Forrikringsasjeselskap på mere enn kr. 100.000,- på en enkelt kontrakt og kr. 2.000.000,- i samlet ansvar, kan ikke inngås uten at det er 2/3 flertall i styret for det.

c) H. Eeg-Henriksen A/S forplikter seg til å sørge for at de deponerte pantobligasjoner i Jens Bjelkes gate 62 er frigitt innen 10 år fra idag og for at de deponerte aksjer i A/S Hausmannsgatens Industribygg er frigitt innen 25 år fra i dag.

e) Hvis de under a)-d) nevnte vilkår ikke oppfylles fra H. Eeg-Henriksen A/S' side, står det siv.ing. Haakon Eeg-Henriksen eller evtl. hans rettsetterfølgere fritt å si opp deponeringsavtalene med Folke og Realbanken, A/S Det Norske Garantiselskap og Kreditt-Kausjon Norsk Forsikringsaksjeselskap.»

- - -

I 1966 overdro siv.ing. H. Eeg-Henriksen alle sine aksjer i A/S Hausmannsgatens Industribygg til Bob A/S. l ekstraordinær generalforsamling i Bob A/S for 2/5-66 er protokollert følgende herom:

«Til behandling forelå spørsmålet om selskapets ervervelse av 30 aksjer å kr. 500,- i A/S Hausmannsgatens Industribygg. Aksjene, som alle tilhører gruppe A, er deponert i Andresen» Bank:, Folke- og Realbanken som sikkerhet for H. Eeg-Henriksen A/S' engasjement der ifølge kontrakt av 2/1-64 mellom Haakon Eeg-Henriksen og H. Eeg-Henriksen A/S. Etter kontrakten er aksjonæren overfor H. Eeg-Henriksen A/S forpliktet til ikke å si opp avtalen om depot før til 2/1 1985. Aksjene overdras med ovennevnte forpliktelse som hefte gjeldende fullt ut overfor Bob A/S. På den annen side overtar Bob A/S ikke for noen del den garantiprovisjon som Haakon Eeg-Henksen har krav på etter foran nevnte kontrakt. Under hensyntagen til dette er overdragelsessummen satt til kr. 15.000,- for alle aksjer under ett. Oppgjør skjer innen 1 uke.

Man besluttet enstemmig å godta tilbudet. Styret ble gitt fullmakt til i den anledning å undertegne de depot-erklæringer m.v. som Andresens Bank, Folke-Realbanken måtte anmode om i denne forbindelse.»

Datoen 2/1 1985 ovenfor antas å være feilskrift for 2/1 1989 som er 25 år etter 2/1 1964.

Side:1387

Aksjonærene i Bob A/S er sivilingeniør Haakon Eeg-Henriksens 11 barnebarn. Det er opplyst at 8 av disse har 30 aksjer i Bob A/S mens 3 barnebarn eier 40 aksjer hver. Ovennevnte overdragelse av aksjene i A/S Hausmannsgatens Industribygg til Bob A/S ble derfor innberettet til skattefogden

I brev av 30/9-68 meddelte Oslo ligningskontor at likningsnemnda hadde ansatt verdien pr. 1/1 1968 av aksjene i Bob A/S til kr. 1.000,- pr. aksje. Denne verdsettelse ble påklaget. Den 9/4 1970 avsa Ankenemnda for verdsettelse av aksjer kjennelse om at klagen ikke ble tatt til følge. Kjennelsen bygget på følgende tall for inntektsåret 1967: Fra skatteligningen: Aksjenes pålydende = Selskapets forslag kr. 50,-. Ligningsansettelse pr. aksje kr. 1.000,-. Matematisk verdi kr. 2.503,-. Selskapets formue ......................................... kr. 1.132,- Aksjer i andre A/S (lign. verdi) .......................... » 900.000,- kr. 901.132,- Årsinntekt pluss aksjeutbytte ............................. kr. 0,- Fra selskapets regnskap: Fra status (balansekonto): Aktivaposter: Aksjer (bokført verdi) ...................... kr. 15.000,- Kassebeholdning ............................. » 31.132,- Stiftelsesomkostninger ...................... » 1.868,- Sum aktiva: ............................................... kr. 48.000,- Passivaposter: Kreditorer ......................... kr. 30.000,- Aksjekapital ....................... » 18.000,- Utbytte ............................ » 0,- Egenkapital ifølge regnskapet ............................. » 18.000,-

I sine premisser uttaler ankenemnda bl.a.

«Ankenemnda finner at garantistillelsen av aksjene i A/S Hausmannsgatens Industribygg ikke kan tillegges noen betydning ved ansettelsen av disse aksjers verdi.

Sikkerhetsstillelse påvirker ikke den formue som ligger bak aksjene og det er denne formue som skal beskattes både på selskapets og aksjonærenes hender.» - - -

Retten skal bemerke:

Aksjeverdsettelsen skal baseres på den da gjeldende §2 i lov om beskatning til staten av aksjeselskaper og aksjonærer av 13. juli 1921. Bestemmelsen åpner slik:

«Ved ansettelsen av de skattepliktiges formue medregnes aksjer (parter) i aksjeselskaper og dermed likestilte selskaper (jfr. 1 8). Aksjene ansettes til den antatte salgsverdi. Er kurs notert, legges alltid verdien den 1. januar i ligningsåret til grunn.

I alminnelighet skal salgsverdien ansettes etter aksjenes kurs.

Er kurs ikke notert, legges aksjenes verdi den 1. januar året forut for ligningsåret til - - - »

Utgangspunktet for vurderingen er således «den antatte salgsverdi».

Side:1388

For de viktigste aksjer - de hvis kurs noteres - skal aksjenes kurs i alminnelighet bestemme ansettelsen av salgsverdien. Det er her åpnet en ventil slik at likningsmyndighetene kan se bort fra kursen om den skulle være fiktiv og ikke svare til reell salgsverdi. Dette forutsettes imidlertid å være sjeldne unntak. Forøvrig skal ved kursnoterte aksjer verdien pr. 1/1 i likningsåret legges til grunn mens man for andre aksjer av praktiske grunner skal bygge på verdien pr. 1/1 året forut

Kursen er et uttrykk for hva kjøpere er villig til å betale for en aksje. En rekke vurderinger fra kjøperens side vil spille inn. Han vil utvilsomt også ta i betraktning positive og negative momenter som ikke etter gjeldende skatteregler får betydning ved ligningsansettelsen av vedkommende aksjeselskaps formue. Tenker man seg en kjøper som i 1968 overveiet om han skulle reflektere på aksjer i Bob A/S, er det spørsmål om han da ville legge vekt på den foreliggende deponeringsavtale. Etter rettens mening ville han det. Entreprenørvirksomhet i stor stil er utvilsomt en av de mest risikofylte bransjer vi har. Overraskende grunnforhold f. eks. kan forrykke hele beregningen i millionkontrakter og kan medføre tap av store dimensjoner for vedkommende entreprenør. Slike uhell kan føre til så store tap at vedkommende entreprenørfirma går konkurs og en formue på 1 million vil ofte ikke være stor nok til å hindre en slik utvikling. Regresskrav mot entreprenørfirmaet vil sjelden være stort verd om en garanti som den her stillede, blir aktuell. For aksjonærene i Bob A/S er deponeringen uoppsigelig i meget lang tid fremover, nemlig i 21 år fra 1968 som er det år som her behandles. Aksjonærene i Bob A/S får heller ikke noen fordel av deponeringen, det er H. Eeg-Henriksen som får fordelen i form av garantiprovisjon. Retten finner det klart at en mulig kjøper av aksjer i Bob A/S i 1968 ville betale vesentlig mindre for aksjene når det forelå en deponeringsavtale som den her siterte, enn han ville betalt om noen slik deponeringsavtale ikke eksisterte. Det samme ville forøvrig etter rettens mening være tilfelle helt til man var kommet så nær utløpet av deponeringsavtalen at dens mulige virkninger var noenlunde overskuellge.

Retten er således kommet til at deponeringsavtalen som utgangspunkt er av betydning for aksjenes antatte salgsverdi. Spørsmålet blir om alminnelige regler for formuesansettelser som regelen om at betinget gjeld ikke skal tas i betraktning, byskattelovens §33a), fører til et annet resultat. Likhetshensynet har stor betydning i skattematerien. Etter rettens mening fører dette til at beskatningen av ikke kursnoterte aksjer såvidt mulig må skje etter samme prinsipper som beskatningen av kursnoterte aksjer. Sammenligningen med andre skatteobjekter synes fjernere. Dette så meget mer som beskatningen av aksjeselskaper og aksjonærer var skilt ut i en egen lov, en lov som gjorde de samme formuesgjenstander til objekt for dobbeltbeskatning, nemlig beskatning både på selskapenes og aksjonærenes hånd, et system som nå er forlatt. Henvisningen til de to høyesterettsdommer fra 1934 synes derfor ikke særlig treffende. Dommene gjelder verdsettelse av skip, ikke av aksjer etter loven av 1921. Derimot er den såkalte Sontum-dom langt mer parallell. Den vesentlige forskjell som etter rettens mening foreligger mellom Sontum-dommen og nærværende sak er at kjøpelyten ved

Side:1389

Sontumaksjene, forkjøpsrett til pålydende, var en vedtektsbestemmelse som det sto i aksjonærenes hånd å endre når som helst tilstrekkelig mange av dem ble enige herom. Deponeringsavtalen derimot er uoppsigelig for aksjonærene i Bob A/S og den skal gjelde i meget lang tid fremover. Avtalen er forøvrig uoppsigelig også for K Eeg-Henriksen personlig sålenge entreprenørfirmaet oppfyller sin del av avtalen. Hele avtalen bærer derfor ikke noe preg av arrangement med skatteforholdene for øyet. For de nye kompanjonger i entreprenørfirmaet må det ha vært av meget stor viktighet å sikre seg deponeringen til støtte for firmaets kreditt Sivilingeniør Eeg-Henriksen selv har gått med på dette, men samtidig sikret seg en garantiprovisjon som han kunne regne med ville gi inntekt i en årrekke fremover. Sivilingeniør Eeg-Henriksen har villet tilgodese sine barnebarn ved overdragelse av aksjene i A/S Hausmannsgatens Industribygg til Bob A/S, men han har ikke gitt fra seg mer enn aksjene med den reduserte verdi deponeringsavtalen gir dem.

Etter en samlet vurdering av de spesielle forhold i dette selskap, i Bob A/S, er retten kommet til at deponeringsavtalen vedsørende aksjene i A/S Hausmannsgatens Industribygg er et moment som etter gjeldende rett skal tas i betraktning ved ansettelsen av verdien av aksjene i Bob A/S. Ankenemndas kjennelse bygger derfor på uriktig dag og må oppheves. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Erling Haugen, Arne Christiansen og Trygve Lange-Nielsen):

- - -

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige slutte seg til byrettens begrunnelse.

I en konflikt mellom bestemmelsene i en særlov som aksjonærbeskatningsloven av 13/7 1921 og de alminnelige skattelover er utgangspunktet at særlovens bestemmelser må gå foran. Lagmannsretten finner ikke støtte i lovtekst eller lovforarbeider for det syn at byskattelovens §33 bokstav a nærmest må forutsettes inkorporert i §2 i loven av 13/7 1921. §2 i denne lov må fortolkes på selvstendig grunnlag.

Ved ligning av ikke-kursnoterte aksjer skal deres antatte salgsverdi legges til grunn og parallellen til verdiansettelsen av kursnoterte aksjer må da være det naturlige utgangspunkt. Her skal salgsverdien i alminnelighet ansettes etter aksjenes kurs.

For kursnoterte aksjer vil alle forhold som er relevante for selskapets økonomiske stilling kunne influere på aksjekursen. Båndleggelse av et selskaps aktiva er nettopp et slikt forhold som vil kunne spille en rolle for bedømmelsen av selskapets økonomiske situasjon og dermed for kursen på aksjene. En slik båndleggelse vil utvilsomt interessere en kjøper. Den ankende part har bekreftet at ligningsmyndighetene aldri fraviker aksjekursen ved ligningsansettelsen under påberopelse av at kursen er influert av f. eks. selskapets betingede forpliktelser.

Tilsvarende vil den omstendighet at aksjene i Hausmannsgatens Industribygg A/S lang tid fremover er deponert som sikkerhet for H. Eeg-Henriksen A/S's gjeld kunne influere på hva en kjøper ville betale for aksjene i Bob A/S. Når den antatte salgsverdi skal vurderes

Side:1390

må skatteyterne da ha krav på at deponeringsforholdet tas i betraktning. At dette ikke er gjort er derfor en rettslig feil som må føre til at Ankenemndas kjennelse må oppheves.

Dette resultat kan ikke ses å komme i strid med Sontum-dommen inntatt i Utvalg VI side 246. De aksjer denne dom gjaldt var underlagt en vedtektsfestet forkjøpsrett til pari kurs. Denne kurs lå langt under det som ville vært den antatte salgsverdi hvis denne skulle bestemmes ut fra økonomiske realiteter uten hensyntagen til et slikt vedtektsbestemt tak. Sontum-dommen bygger på at bestemmelsen i aksjonærbeskatningslovens §2 ikke ville nå sitt formål hvis aksjonærene ved vedtekter, som de dessuten hadde det i sin hånd å endre, kunne avskjære skattemyndighetene adgangen til å skjønne over aksjenes antatte salgsverdi ut fra en reell økonomisk vurdering.

I den foreliggende sak er ikke forkjøpsretten knyttet til en bestemt pris. Heller ikke har aksjonærene herredømme over det forhold - båndleggelsen - som kan influere på aksjenes verdi. Sontum-dommen kan derfor ikke tillegges vesentlig vekt.

Den nye anførsel for lagmannsretten med utgangspunkt i den senere høyesterettsdom, Rt-1971-264, kan heller ikke føre frem. Kielland hadde som eier av A-aksjene i A/S Mordan det fulle herredømme over selskapet og dets aktiva. Aksjene i selskapet var deponert som sikkerhet for hovedaksjonærenes private gjeld. Andre hensyn enn det å oppnå skattemessige fordeler måtte antas å ha spilt en underordnet rolle som motiv for selskapsopprettelsen.

Nærværende sak er etter lagmansrettens mening ikke parallell med Kielland-saken. Aksjonærene har bl.a. ingen myndighet til å gripe inn overfor båndleggelsen av aksjene i A/S Hausmannsgatens Industribygg som på forhånd var skjedd til fordel for en utenforstående tredjemann H. Eeg-Henriksen A/S. Opprettelsen av Bob A/S har videre en reell motivering utenom hensynet til å oppnå en gunstig beskatning. Det siktes da til Eeg-Henriksen-familiens interesse i på enklest mulig måte å kunne operere med familiens aksjer som en blokk overfor Aspelin-gruppen, som eiet den annen halvdel av aksjekapitalen i A/S Hausmannsgatens Industribygg. Det siktes videre til Beg-Henriksenfamiliens interesse i å bevare familiens aksjer samlet i fremtiden. Den forkjøpsrett som ble fastsatt i Bob A/S's vedtekter var i den forbindelse viktig. Man oppnådde også ved selskapsformen at alle Eeg-Henriksen-aksjene sto for samme syn på generalforsamlingen i A/S Hausmannsgatens Industribygg. - - -

Side:1391