Rt-1972-692
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1972-06-23 |
| Publisert: | Rt-1972-692 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 101/1972 |
| Parter: | Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Thv. Grindstad). |
| Forfatter: | Bølviken, Leivestad, Gundersen, Schweigaard Selmer, Nygaard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, §62, Skattebetalingsloven (1952) §33, §4, §51, Merverdiavgiftsloven (1969) §72 |
Dommer Bølviken: Tune herredsrett avsa den 12. februar 1972 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1921, Tune, dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgift av 19/6.1969 §72 annet ledd og lov om betaling og innkreving av skatt av 20/11.1952 §51 jfr. §4 og §33 - alt sammenholdt med strl. §62 - til en straff av fengsel i 45 - femogførti - dager.
Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utstår i medhold av strl. §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
En domsmann stemte for frifinnelse for så vidt angår tiltalen for overtredelse av lov om betaling og innkreving av skatt.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene.
Dommen er av statsadvokatene i Eidsivating påanket til Høyesterett på grunn av straffutmålingen. Det gjøres gjeldende at straffen er for lavt utmålt, og at den ikke burde ha vært gjort betinget.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge slik at straffen skjerpes, men jeg finner at en del av straffen etter omstendighetene bør kunne gjøres betinget.
Det dreier seg om et alvorlig tilfelle av unnlatt betaling av merverdiavgift og av unnlatt skattetrekk, for så vidt som både merverdiavgiften og skattetrekkene gjelder meget store beløp. De allmennpreventive hensyn gjør seg da sterkt gjeldende, og det må etter Høyesteretts praksis i saker av denne art anvendes en streng reaksjon. Jeg finner derfor at den av herredsretten fastsatte straff På fengsel i 45 dager ligger vesentlig for lavt.
På den annen side foreligger det i denne sak så vidt spesielle omstendigheter at det etter min mening er forsvarlig å gjøre en del av straffen betinget.
Jeg viser i denne forbindelse til det som er anført av herredsretten om bakgrunnen for at merverdiavgift ikke ble betalt og skattetrekk ikke foretatt i en viss periode. Jeg forstår det slik at domfelte under likviditetskrisen etter utbyggingen av bedriften i 1967-68 fikk adgang til å overtrekke sin kassakredittkonto i Sarpsborg og Oplands Kreditbank A/S, og at han på denne måten dekket løpende utgifter frem til de avgifts- og skattetrekkterminer som denne sak gjelder. Jeg har videre forstått det slik at banken på dette tidspunkt strammet inn sin kredittgivning, slik at banken nå bare dekket forpliktelser på
Side:693
avbetalingskontrakter og nettolønninger, ikke merverdiavgift og skattetrekk. Da det alt vesentlige av domfeltes inntekter gikk inn på kassakredittkontoen, noe som var en forutsetning for overtrekksordningen, ble domfelte ute av stand til å betale merverdiavgift og foreta skattetrekk.
I denne situasjon, som synes å være kommet uventet på domfelte, ble terminer for ca. et halvt år stående ubetalt. Jeg legger imidlertid vekt på at det til tross for de store beløp det dreier seg om, gjaldt en relativt kort periode. Videre legger jeg vekt på at domfelte forholdsvis raskt rettet det hele opp igjen. Det straffbare forhold opphørte i august-september 1970. Deretter betalte domfelte løpende avgiftsterminer og foretok forskriftsmessig skattetrekk samtidig som han gjennom den avdragsordning han fikk med Finansdepartementet, dekket gamle restanser, slik at han i oktober 1971, ca. 3 måneder før hovedforhandlingen for herredsretten, var é jour med betalingen. Det alt vesentlige var betalt før tiltalebeslutning ble utferdiget den 28. juli 1971.
Som forsvareren har vært inne på, har i de fleste saker av denne art, hvor det har dreiet seg om store beløp, og hvor strenge straffer har vært anvendt, forholdet regelmessig vært enten at restansene ikke har vært dekket, eller at det har foreligget skjerpende omstendigheter i form av mangelfull eller ufullstendig regnskapsførsel og unnlatelse av å sende inn avgiftsoppgaver. I det foreliggende tilfelle er regnskapene i orden, likesom pliktige avgiftsoppgaver er sendt inn.
Idet jeg for øvrig viser til de formildende omstendigheter som herredsretten har påpekt, er jeg, alle forhold tatt i betraktning, blitt stående ved at det i dette tilfelle bør utmåles en fengselsstraff på 120 dager, hvorav 75 dager gjøres betinget.
Jeg stemmer for denne
dom:
A, født xx.xx.1921, dømmes for overtredelser av lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 §72 annet ledd og lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952 §51 jfr. §4 og §33, alt sammenholdt med straffelovens §62, til en straff av fengsel i 120 - ett hundre og tjue - dager. I henhold til straffelovens §52 nr. 1 første ledd bestemmes at 45 - førtifem -dager av straffen skal fullbyrdes og at fullbyrdelsen av resten av straffen, 75 - syttifem - dager, utstår etter reglene i straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.
Dommer Leivestad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Gundersen, Schweigaard Selmer og Nygaard: Likeså.
Side:694