Rt-1986-317
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1986-03-20 |
| Publisert: | Rt-1986-317 (70-86) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 20. mars 1986 i l.nr. 110 K/1986 |
| Parter: | Sigrid Hoel (advokat Kjell V. Andersen) mot Harstad kommune (advokat Torgeir Lind-Nilsen). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Tvistemålsloven (1915) §164, §404 |
Trondenes namsrett avsa 15. august 1985 kjennelse med slik slutning:
«1. Sigrid Hoel m/familie kan utkastes fra den leilighet hun bebor i Glimmervn. 5 A, Grønnebakken, Harstad. - - -»
- - -
Sigrid Hoel påkjærte namsrettens kjennelse til lagmannsretten. - - -
Hålogaland lagmannsrett avsa 18. desember 1986 kjennelse med slik slutning:
«- - -
I utkastelsessaken:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes. - - -»
Sigrid Hoel har ved sin advokat Kjell V. Andorsen i rett tid påkjært lagmannsrettens avgjørelse. I kjæremålet er det blant annet anført at Sigrid Hoel har rettslig interesse i å få prøvet namsrettens kjennelse selv om utkastelsen har funnet sted. Dersom kjennelsen blir opphevet, vil hun kunne flytte tilbake til boligen.
Det kjæres over lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling, jfr. tvistemålsloven §404 nr. 2 og 3.
Saksforholdet, slik det ble beskrevet i kjennelsen av 15. august 1985, og som lagmannsrettens kjennelse bygger på, danner ikke grunnlag for å anvende denne bestemmelsen. Subsidiært hevdes det at namsrettens kjennelsesgrunner, som lagmannsretten slutter seg til, ikke er tilstrekkelig utfyllende til å prøve om bestemmelsen er riktig anvendt, jfr. tvistemålsloven §164. - - -
Harstad kommune har inngitt tilsvar til kjæremålserklæringen. Det fremholdes i tilsvaret at det foreligger en vesentlig misligholdelse av leiekontrakten. Kjæremotparten kan ikke se at det foreligger noen feil ved lovanvendelsen eller saksbehandlingen for namsrett eller lagmannsrett. Leiligheten i Glimmerveien 5 A står fortsatt ledig fordi den må pusses opp fra grunnen av før nye leieboere kan flytte inn. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
At utkastelsen er gjennomført medfører ikke uten videre at kjæremålet ikke kan behandles, jfr. Rt-1979-1346. Utvalget finner at den kjærende part må antas å ha en rettslig interesse i å få prøvet utkastelsens gyldighet selv om den allerede er gjennomført, jfr. opplysningen om at boligen ennå ikke er disponert til fordel for andre. Vilkåret for utkastelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd er at den som begjæres utkastet «enten ikke påberoper seg noen hjemmel eller en åpenbart uholdbar hjemmel». Det påberopte grunnlag for utkastelse er i dette tilfelle at leieboeren har misligholdt leiekontrakten på graverende måte ved bråk m.v. Det er da ikke tilstrekkelig at retten finner at misligholdet gir utleieren rett til å anse leieforholdet som opphørt. Den må finne det åpenbart at så er tilfelle. Det fremgår ikke av lagmannsrettens premisser om den har vært oppmerksom på dette. Kjæremålsutvalget finner etter dette at lagmannsrettens kjennelse må oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten.
Den kjærende parts krav om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tas til følge. Det er fremlagt omkostningsoppgave.
Kjennelsen er enstemmig. - - -