HR-1989-160-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-04-06 |
| Publisert: | HR-1989-00160k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 160 K/1989, jnr 41/1989 |
| Parter: | Sølvi Jakobsen (adv. Erling Moss) mot Staten v/Samferdselsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/adv. Steinar Tjomsland). |
| Forfatter: | Sandene, Hellesylt, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §166, §189, §383, §384, Arbeidsmiljøloven (1977), Arbeidsmiljøloven (1977) §61 |
Ved stevning til Brønnøy herredsrett 29. januar 1988 gikk Sølvi Jakobsen til søksmål mot staten ved Samferdselsdepartementet med krav om erstatning begrenset oppover til kr. 750.000.
Begrunnelsen for erstatningskravet var at hun mente seg usaklig fjernet fra sin stilling som leder av TBK's avdeling i Mo i Rana.
Fra statens side ble det bestridt at Sølvi Jakobsen var avskjediget, oppsagt eller suspendert fra sin stilling. Det ble anført at hun selv hadde sagt opp sin stilling.
Saken gikk etter de særlige regler i arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 nr. 4 §61 følgende. Brønnøysund herredsrett fant det bevist at hun selv hadde sagt opp sin stilling og avsa 17. februar 1988 dom med slik slutning:
1. Staten v/Samferdselsdepartementet, v/Televerket frifinnes.
2. ...
Sølvi Jakobsen anket dommen til Hålogaland lagmannsrett. For lagmannsretten ble to vitner, Robert Østgård og Viktor Karlsen, begjært avhørt ved bevisopptak. Det ble anført at disse, som begge tidligere var ansatt i TBK, sluttet etter å ha blitt utsatt for en bestemt personalpolitikk/oppsigelsesteknikk fra TBK's ledelses side.
Staten begjærte de påberopte vitneforklaringer avskåret. Etter statens syn var det åpenbart at vitnene ikke ville kunne bidra til belysning av det som er tvistepunktet i saken.
Med hjemmel i tvistemålsloven §166 avsa forberedende dommer i lagmannsretten 9. desember 1988 beslutning hvor vitneforklaringer fra Robert Østgård og Viktor Karlsen ble avskåret med hjemmel i tvistemålsloven §189 første ledd nr. 1.
I beslutningen heter det blant annet:
Hvis Sølvi Jakobsen skulle ønske å anføre at en eventuell oppsigelse fra hennes side må settes til side som ugyldig på grunn av utilbørlig press, må det skje i ordinært søksmål, og ikke i søksmål etter de særlige regler i arbeidsmiljøloven §61 følgende.
Sølvi Jakobsen har påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det vises til den kjærende parts prosesskriv til lagmannsretten. Som nye bevis på at vitneførselen er relevant i saken legges det frem kopi av to artikler fra KTLL's medlemsblad fra september/oktober 1988 hvor temaet er «Den formløse oppsigelse!» og «Nye spilleregler?» Det heter videre:
Artikkelene viser at den ankende parts anførsler om bestemte former for «oppsigelsesteknikk» også er oppdaget av andre, og at den påberopte vitneførsel fremdeles er relevant, også når det gjelder spørsmålet om troverdighet spesielt for vitnet Johan Veltens forklaring.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
Vitnene Robert Østgård og Viktor Karlsen tillates ført for lagmannsrette.
Staten gjør i sitt tilsvar gjeldende at lagmannsrettens beslutning, og dens begrunnelse for denne, er riktig.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Den sak som står for lagmannsretten gjelder anke over Brønnøy herredsretts dom i en sak som er behandlet etter de særlige reglene i arbeidsmiljøloven på grunnlag av at saksøkeren krevde erstatning for at hun angivelig var blitt ulovlig fjernet fra sin stilling av arbeidsgiveren. Det Brønnøy herredsrett i denne egenskap kunne prøve, var om det faktisk forelå en avskjed eller oppsigelse fra arbeidsgiveren, og om dette i så fall ga saksøkeren rett til erstatning. Når retten - som her - kom til at saksøkeren ikke var blitt avskjediget eller oppsagt, skulle den ha avvist saken fra behandling etter arbeidsmiljølovens regler. Spørsmålet om det faktisk foreligger opsigelse eller avskjed skal nemlig avgjøres som et ledd i den prosessuelle avgjørelse om saken skal fremmes etter arbeidsmiljøloven, og ikke som et ledd i avgjørelsen av om det materielle krav - her erstatningskravet - kan føre fram. Utvalget viser i denne sammenheng til kjennelse inntatt i Rt-1988-712 med henvisning til rettspraksis om spørsmålet. Herredsretten har feilaktig avgjort saken ved dom og dessuten tatt standpunkt til forskjellige spørsmål som ikke skulle gå til avgjørelse i en sak etter de særlige reglene i arbeidsmiljøloven. Det tilkommer lagmannsretten å ta standpunkt til hvilke konsekvenser disse saksbehandlingsfeil skal få for herredsrettens dom, jf tvistemålsloven §383 sammenholdt med §384.
Utvalget er enig med lagmannsretten i at slik saken står for den, kan den påberopte vitneførsel ikke antas å komme saken ved. Lagmannsrettens kjennelse må således stadfestes.
Saksomkostninger er ikke påstått.
Kjennelsen er enstemmig.