Rt-1988-717
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-06-30 |
| Publisert: | Rt-1988-717 (214-88) |
| Stikkord: | Sivelprosess, Rettslig interesse, Husleierett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 287 K/1988, jnr 114/1988 |
| Parter: | A/L Bølerskogen Borettslag (advokat Thorvald Prebensen) mot Tone L Mikkelsen (advokat Helge Lochner). |
| Forfatter: | Holmøy, Philipson, Schei |
| Lovhenvisninger: |
I sak anlagt av Tone L Mikkelsen mot A/L Bølerskogen Borettslag om gyldigheten av borettslagets tilbakekall av tidligere gitt godkjennelse av saksøkeren som andelshaver, avsa Oslo husleierett 19. februar 1987 dom med slik domsslutning:
"1. Vedtaket som kommer til uttrykk i brevet av 7. mars 1986 fra A/L Bølerskogen Borettslag v/advokat Prebensen, kjennes ugyldig.
2. A/L Bølerskogen Borettslag dømmes til å opprette husleieavtale med Tone L. Mikkelsen, samt å tiltransportere henne adkomstdokumentene vedrørende leilighet nr. 1104 i Bølerlia 6.
3. I saksomkostninger betaler A/L Bølerlia Borettslag til det offentlige kr. 7.094, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen."
Borettslaget påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som 29. februar 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Anken avvises.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Lagmannsretten bygget sin kjennelse på at borettslaget ikke lenger hadde rettslig interesse i ankesaken, idet Tone Mikkelsen hadde solgt sin andel og flyttet til Tromsø.
A/L Bølerskogen Borettslag har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Borettslaget anfører at det innebærer uriktig rettsanvendelse når lagmannsretten tillegger Tone L Mikkelsens faktiske bosted på tiden for hovedforhandling for lagmannsretten betydning for gyldigheten av borettslagets vedtak om tilbakekall av godkjennelsen som andelseier. Borettslaget antar at Tone L Mikkelsen nå i kraft av husleierettens dom må kunne flytte tilbake til borettslaget når det måtte passe henne.
Den kjærende part viser også til at det overfor lagmannsretten ble gjort klart at saken har stor prinsipiell og praktisk betydning for borettslaget. I to andre tilfelle har den godkjente andelskjøper flyttet inn i borettslaget uten at andelen er transportnotert og uten at leieavtale er etablert. Det er da av interesse for laget å klarlegge hvem som er å anse som andelseier når det gjelder stemmerett ved generalforsamling, plikt til å betale leie, borettslagets motregningsrett i den til andelen knyttede innskuddsobligasjon m v. Det er derfor av største viktighet for borettslagets drift å få avgjort om husleierettens dom er et resultat av uriktig rettsanvendelse eller ikke. På denne bakgrunn anfører den kjærende part at borettslaget fortsatt har rettslig interesse i å få dom i ankesaken.
Borettslaget har nedlagt slik påstand:
"Saken hjemvises til lagmannsrett til ny behandling."
Tone L Mikkelsen har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er korrekt. Hun opplyser at hennes andelsleilighet i borettslaget ble solgt høsten 1987 og kjøperen er for lengst flyttet inn. Selv har hun flyttet til Tromsø for godt. På denne bakgrunn finner hun det besynderlig at den kjærende part kan påberope seg muligheten for at hun kan flytte tilbake til borettslaget "når det måtte passe henne".
Hun viser for øvrig til lagmannsrettens kjennelse side 6-7, hvor det fremgår at borettslaget frafalt påstanden om at hun skulle pålegges å fraflytte leiligheten. Selv frafalt hun på sin side påstanden i anketilsvaret om stadfestelse av husleierettens pålegg til borettslaget om å opprette leiekontrakt med henne og tiltransportere henne adkomstdokumentene til leiligheten. Det er således helt på det rene at hun ikke kommer til å flytte tilbake til borettslaget.
Kjæremålsmotparten bestrider at saken kan ha stor prinsipiell og praktisk betydning for borettslaget, som må kunne unngå tilsvarende problemer for fremtiden ved å innta nødvendige bestemmelser i vedtektene.
Selv om det skulle legges til grunn at saken har prinsipiell betydning for borettslaget, anfører kjæremålsmotparten at dette ikke er tilstrekkelig til å fastslå rettslig interesse. Det kan ikke kreves dom om forståelsen av rettsregler uten at det foreligger tilknytning til en aktuell tvist.
Tone L Mikkelsen har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. A/L Bølerskogen Borettslag dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige."
I prosesskrift av 18. mai 1988 har den kjærende part gjort nærmere rede for sakens prinsipielle betydning for borettslaget.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens kjennelse om avvisning av en anke over en dom av husleieretten. Avvisningen er begrunnet i forhold som inntrådte etter at husleierettens dom ble avsagt, og kjæremålsutvalget har full kompetanse ved prøvingen av kjæremålet.
Utvalget er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan også tiltre lagmannsrettens begrunnelse. Man finner således at borettslaget ikke har rettslig interesse i å få avgjort spørsmålet om adgang til å tilbakekalle godkjenningen av Tone L Mikkelsen som leietaker etter at hun har solgt sin andel og fraflyttet leiligheten. Kjæremålet har ikke ført frem, og den kjærende part må pålegges saksomkostninger for kjæremålsutvalget med 850 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.