HR-1989-322-K

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 08:11 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1989-07-13
Publisert: HR-1989-00322k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 322 K/1989, nr 164/1989
Parter: Frederik Hartmann jr (advokat Thor G Holager) mot staten ved Finansdepartementet (regjeringsadvokaten ved advokat Helge M Svarva).
Forfatter: Sandene, Christiansen, Skåre
Lovhenvisninger: Konkursloven (1984) §60, Tvistemålsloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §177, §373, §62


Frederik Hartmanns konkursbo (advokat Arild Farstadvoll) avsagt slik:

Ved Oslo skifteretts kjennelse 3. mai 1989 ble Frederik Hartmanns bo tatt under konkursbehandling i medhold av konkursloven §60 jf §62.

Frederik Hartmann har påanket skifterettens kjennelse til Høyesterett. Anken er begrunnet med at skifteretten har vurdert hans økonomiske stilling feil. Den ankende part har aktiva som langt overstiger hans gjeld, og han har tilstrekkelige inntekter til å dekke alle løpende forpliktelser.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

Oslo skifteretts kjennelse av 3. mai 1989 vedrørende konkursbo nr. 229/89 oppheves. Saksomkostninger idømmes ikke.

I anketilsvaret fra bobestyreren bekreftes de opplysninger den ankende part har gitt om sin økonomiske stilling, og at han er solvent. Når det ble åpnet konkurs, må det ha sammenheng med at konkursdebitor ikke svarte på henvendelse fra skattefogden, som var konkursrekvirent, og at han heller ikke møtte i skifteretten. Bobestyreren er enig i at skifterettens kjennelse må oppheves, men det må etter hans mening legges debitor til last at konkurs ble åpnet, og han bør tilpliktes å dekke omkostningene både ved ankebehandlingen og bobehandlingen for øvrig. Bobestyreren har på vegne av boet nedlagt slik påstand:

1. Oslo skifteretts kjennelse 3. mai 1989 oppheves.

2. Frederik Hartmann tilpliktes å dekke omkostningene i forbindelse med bobehandlingen.

Også staten ved Finansdepartementet har gitt tilsvar. Staten er enig med bobestyreren i at kjennelsen må oppheves, og at konkursdebitor bør tilpliktes å betale omkostningene ved bobehandlingen. Staten har nedlagt slik påstand:

Oslo skifteretts kjennelse av 3. mai 1989 oppheves.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at saken kan avgjøres uten ankeforhandling i analogi med tvistemålsloven §373 første ledd nr 2.

Utvalget legger til grunn at Frederik Hartmann var solvent da skifteretten avsa sin kjennelse. Etter konkursloven §60 er insolvens et vilkår for konkursåpning. Skifterettens kjennelse må derfor oppheves.

Når det gjelder spørsmålet om å tilkjenne boet dekning for omkostningene ved bobehandlingen bemerkes:

I bobestyrerens tilsvar synes forutsatt at kravet kan påkjennes etter tvistemålsloven regler om saksomkostninger. Den relevante bestemmelse synes i så fall å måtte være §177 hvoretter en part som ved rettsstridig adferd under saken eller ved forsømmelse har voldt en annen part utgifter, kan pålegges å erstatte disse uten hensyn til sakens utfall, jf Rt-1987-1549 hvor denne bestemmelse ble påberopt. Det er imidlertid uklart om, og i tilfelle i hvilken utstrekning, utgifter i forbindelse med bobehandling kan påkjennes som saksomkostning etter denne bestemmelse - i det foreliggende tilfelle er kravet for øvrig ikke spesifisert eller tallfestet. Utvalget tar imidlertid ikke standpunkt til dette fordi det etter de foreliggende opplysninger ikke kan anses klargjort at det foreligger slik forsømmelse fra debitors side at det foreligger ansvarsgrunnlag etter §177. Det er bestridt fra hans side at han har gitt opplysning til skattefogden om at det ikke fantes noe å ta utlegg i.

Kjennelsen er enstemmig.