Rt-1990-707
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-21 |
| Publisert: | Rt-1990-707 (216-90) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Forkynnelse, Fristberegning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 309K/1990 |
| Parter: | Bernt E. Ohna, Inomek A/S (advokat Kåre Størseth) mot Tor Puntervold og Odden A/S (advokat Roar Fløttre v/advokatfullmektig Anne Fløttre). Hjelpeintervenienter: Helge Kjeilen, Olav Hansson og Dag Arnesen (Advokatfirmaet Selmer & Co ANS v/advokat Jon Skjørshammer). |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §263 |
Etter begjæring om midlertidig forføyning til Asker og Bærum namsrett av 8. september 1989 hvor saksøkeren, Bernt E. Ohna og Inomek A/S, nedla påstand om at Tor Puntervold og Odden A/S skulle forbys å disponere over den faste eiendommen, gnr. 40, bnr. 86 i Asker, inntil rettskraftig forlik eller dom forelå vedrørende eierforholdet til aksjene i Odden A/S, avsa Asker og Bærum herredsrett den 15. september 1989 slik beslutning, som i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §263 annet ledd ble avsagt uten muntlige forhandlinger:
"1. Tor Puntervold og Odden A/S forbys inntil videre å disponere rettslig over eiendommen gnr. 40, bnr. 86 i Asker.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Den 8. november 1989 begjærte Tor Puntervold og Odden A/S rettsmøte for avgjørelse av forføyningens lovlighet. Som hjelpeintervenienter for de saksøkte opptrådte Helge Kjeilen, Olav Hansson og Dag Arnesen. Asker og Bærum namsrett avsa den 24. november 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens beslutning av 15. september 1989 oppheves- - - "
Bernt E. Ohna og Inomek A/S påkjærte namsrettens kjennelse til lagmannsretten. Eidsivating lagmannsrett kom til at kjæremålet var for sent fremsatt og avsa den 20. mars 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Salen avvises. - - - "
Bernt E. Ohna og Inomek A/S har ved sin prosessfullmektig, advokat Kåre Størseth, i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De hevder at lagmannsretten har vurdert bevisene feil når den er kommet til at kjæremålet er for sent fremsatt. Lagmannsretten har etter de kjærende parters mening uriktig lagt til grunn at namsrettens kjennelse har kommet frem til advokat Størseths kontor senest 29. november 1989, dvs. senest dagen etter at kjennelsen ble mottatt av kjæremålsmotpartenes og hjelpeintervenientenes prosessfullmektiger. De kjærende parter fastholder at advokat Størseth og hans sekretær i fellesskap åpnet posten den 28. og 29. november 1989 uten at kjennelsen befant seg blant den innkomne post. I advokat Størseths fravær den 30. november åpnet sekretæren posten alene, og hun har ved en fremlagt erklæring bekreftet at kjennelsen ble mottatt den dagen. Advokat Størseth ble kjent med kjennelsen 1. desember 1989 og bekreftet samme dag forkynnelsen.
Grunnen til at advokat Størseth mottok kjennelsen to dager etter motpartenes prosessfullmektiger, kan etter de kjærende parters mening skyldes at forsendelsen er blitt forsinket ved innlevering til posten fra namsrettens side, eller at det har skjedd en forsinkelse ved Sandvika postkontor ved oversendelsen til Oslo hvor advokat Størseth har sitt kontor. En forsinkelse kan også ha oppstått ved det lokale postkontor, eller ved at forsendelsen er blitt lagt i feil postkasse. Med utgangspunkt i at kjennelsen kom frem til advokat Størseths kontor 30. november 1989, hevder de kjærende parter at kjæremålserklæringen som ble innlevert i posten 14. desember, således er rettidig. - - -
Tor Puntervold og Odden A/S med støtte av hjelpeintervenientene har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. De hevder at lagmannsretter korrekt har avvist kjæremålet som for sent fremsatt. De kjærende parter argumentasjon er utelukkende basert på hypoteser om mulige forsinkelser eller feil i postgangen. Kjæremålsmotpartene mener at ingen av disse omstendigheter har inntruffet. Det er fra de kjærende parters side ikke innhentet noen redegjørelse fra det lokale postkontor som belegg or sin anførsler. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det dreier seg her om kjæremål mot en avgjørelse truffet av lagmannsretten om avvisning av et kjæremål til lagmannsretten som for sen fremsatt. Utvalget har da full kompetanse ved sin prøvelse av lagmannsrettens avgjørelse.
Det må legges til grunn at det erfaringsmessig kan forekomme forsinkelser i postgangen uten at dette fullt ut lar seg dokumentere. Forsinkelse kan forekomme for en adressat mens andre på samme ombæringsrute kan få sin post i tide.
Regelmessig godtas som utgangspunkt for fristberegningen den dato da advokaten har gitt sin skriftlige vedtakelse av forkynnelse. Ordninger bygger på et tillitsforhold mellom offentlige myndigheter og advokatene I dette tilfelle er det bekreftet av advokatens sekretær at den aktuell postforsendelse først 30. november 1989 kom til advokatens kontor i Oslo. På den annen side er det på det rene at de øvrige prosessfullmektiger i saken, som også har kontor under samme postkontor i Oslo mottok tilsvarende forsendelser to dager tidligere. Hensett til den ubetydelige forsinkelse det her gjelder, finner utvalget at kjæremålet til lagmannsretten må anses rettidig og at kjæremålssaken blir å fremme for lagmannsretten.
Den kjærende part har nedlagt påstand om saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Påstanden om saksomkostninger for utvalget tas til følge med 1.000 kroner. Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten bør utstå til lagmannsrettens avgjørelse i kjæremålssaken.
Kjennelsen er enstemmig.