LF-1997-99
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-20 |
| Publisert: | LF-1997-00099 |
| Stikkord: | Privat straffesak, Mortifikasjon, Erstatning, Oppreisning, Heving |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Trondheim byrett nr. 95-983 A - Frostating lagmannsrett LF-1997-00099 K. |
| Parter: | Kjærende parter: 1. TV2 AS v/styrets formann, Bergen. 2. Ansvarlig redaktør Arne A. Jensen, Bergen. 3. Juritzen TV-Produksjon AS v/styrets formann, Oslo. 4. Ansvarlig redaktør Arve Juritzen, Oslo. (Prosessfullmektig: Advokat Venil Katharina Thiis, Trondheim.) Motpart: Nidaros Bolig AS v/styrets formann, Melhus. |
| Forfatter: | Lagdommer Gunnar Greger Hagen, lagdommer Nina Mår Tapper, lagdommer Randi Grøndalen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915), Straffeprosessloven (1981) §419, Domstolloven (1915) §38, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, §402, §429, §440, Straffeprosessloven (1981) |
Saken gjelder konsekvensen av frafalt krav om straff og mortifikasjon i privat straffesak jf straffeprosessloven §419 annet ledd.
Ved stevning til Bergen byrett av 17. april 1995 anla Nidaros Bolig AS privat straffesak mot TV2 AS, ansvarlig redaktør Arne A. Jensen, Juritzen TV-Produksjon AS og ansvarlig redaktør Arve Juritzen (TV2 AS m fl) med krav om straff, mortifikasjon, erstatning og oppreisning i tilknytning til TV2's program "TV2 hjelper deg" den 19. oktober 1994.
Saken ble den 12. juli 1995 besluttet overført til Trondheim byrett i medhold av domstolloven §38.
Etter initiativ fra forberedende dommer i byretten frafalt Nidaros Bolig AS i prosesskrift 12. oktober 1996 krav om straff og mortifikasjon. I brev av 16. oktober s.å. meddelte byretten: "Saken går som sivil sak".
TV2 AS m.fl. begjærte i prosesskrift 17. oktober 1996 saken hevet i sin helhet under henvisning til straffeprosessloven §419 annet ledd.
I brev til prosessfullmektigene av 18. oktober 1996 meddelte byretten bl.a.:
"Retten kan ikke se at det følger av straffeprosessloven §419 annet ledd som utvilsomt at saken må heves fordi om saksøker har frafalt krav om mortifikasjon og straff.
Dersom de saksøkte vil kreve at saken skal avvises eller heves - så vil retten velge å ta dette spørsmålet til avgjørelse under hovedforhandlingen. En vil samtidig behandle hele saken. Partene må derfor være forberedt på å gjennomføre hovedforhandlingen som planlagt. Den starter som meddelt mandag 28. oktober d.å. kl. 13.00. ........
Dersom saken ikke gjennomføres, vil hovedforhandlingen nå bli gjennomført som hovedforhandlingen i en sivil sak uten meddommere. ......."
Under hovedforhandling 28. oktober 1996 avsa byretten kjennelse om å utsette saken. Prosessfullmektigen for Nidaros Bolig AS hadde trukket seg få dager tidligere. Ny prosessfullmektig har for øvrig ikke senere meldt seg. Fra rettsboken av 28. oktober 1996 hitsettes:
"Advokat Thiis hadde intet å bemerke til at saken ble utsatt av denne grunn. Hun viste imidlertid til at de saksøkte hadde fremmet begjæring om at saken skulle heves og ønsket avgjørelse av dette. Dommeren viste til at rettens standpunkt var at dette spørsmål burde avgjøres i hovedforhandlingen hvor en samtidig behandlet realiteten for såvidt gjelder krav om erstatning og oppreisning." I kjæremål fra TV2 AS m.fl. av 13. november 1996 ble nedlagt påstand om sakens heving. Frostating lagmannsrett avviste kjæremålet ved kjennelse 9. januar 1997.
I prosesskrift av 20. januar 1997 anmodet TV2 AS m.fl. på ny byretten om å ta stilling til hevingsbegjæringen.
Den 27. januar 1997 tilskrev byretten advokat Thiis, med gjenpart til Nidaros Bolig AS, slik:
"Retten vil avsi en hevningskjennelse bare forsåvidt gjelder kravet om straff og mortifikasjon. Det vises forsåvidt til det som er anført fra rettens side tidligere. Det vil bli berammet hovedforhandling til å behandle spørsmålet om erstatning og oppreisning, og denne del av saken vil bli behandlet etter tvistemålsloven regler. Retten finner ikke grunnlag for å heve saken for disse spørsmål - jfr. oversendelsesbrev av 5.12.1996 til Frostating lagmannsrett."
Fra byrettens oversendelsesbrev til Frostating lagmannsrett av 5. desember 1996 hitsettes:
"Retten har ved sin saksbehandling lagt til grunn at selv om saken opprinnelig er anlagt som en privat straffesak, så kan den behandles som en sivil sak til behandling av krav om erstatning og oppreisning, dersom krav om straff og mortifikasjon trekkes. Straffeprosessloven §419 annet ledd antas først og fremst å gi en regel om hvordan et frafall av krav om straff og mortifikasjon skal behandles ved at det bestemmes at saken skal heves - slik at det ikke blir nødvendig å avsi en frifinnende dom. Det kan ikke sies å følge av denne bestemmelse at saken ikke skal fortsette til behandling av de sivile krav. Slik behandling har de beste grunner for seg, og saksforberedelsen tilfredsstiller tvistemålsloven krav til skriftlig saksforberedelse. Det følger vel av referatet i Rt-1987-1109 at den videre saksbehandling her bygde på samtykke. Byretten har lagt til grunn at uttrykkelig samtykke ikke er nødvendig.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet følger av reglene om dette - og har ingen direkte sammenheng med spørsmålet om hvordan saken skal behandles."
I kjæremål fra TV 2 m.fl. av 28. januar 1997 er nedlagt påstand om sakens hevning og om tilkjenning av sakens omkostninger med kr 83063,-. Det er i kjæremålet vist til juridiske anførsler i kjæremål av 13. november 1996 og lagmannsrettens premisser i kjennelsen av 9. januar 1997 og for øvrig anført:
"Slik de saksøkte ser det er det nå tatt stilling til det spørsmål lagmannsretten tidligere ikke anså avgjort av byretten. Den beslutning som nå foreligger fra retten om delvis hevning av saken og beslutning om å fortsette saken i sivilprosessens former uten at det foreligger samtykke fra de saksøkte, må nå være gjenstand for kjæremål."
Sakens dokumenter ble 12. februar 1997 returnert fra lagmannsretten til byretten, idet den da forberedende dommer antok at kjæremålet berodde på en misforståelse av byrettens brev av 27. januar 1997.
I prosesskrift av 19. februar 1997 til byretten har TV2 AS m.fl. gjentatt sin anmodning til byretten om å ta stilling til hevingsbegjæringen. Det anføres i det vesentligste i den forbindelse:
"Det vises for øvrig til at det nå foreligger innkalling av 6. februar 1997 til hovedforhandling i sivil sak.
Saksnummer er oppgitt til å være det samme saksnummer som den straffeprosesuelle sak som i sin tid ble innledet ved Trondheim byrett.
De saksøkte har gjentatte ganger tilkjennegitt at man anser at det foreligger en sak i straffeprosesulle former inntil det foreligger en avgjørelse av det hevningsspørsmål som er reist under henvisning til straffeprosessloven §419."
Prosesskriftet er ved brev av 11. mars 1997 fra byretten kommentert med bl.a følgende:
"Kravet om straff og mortifikasjon er trukket tilbake, og det er vel da helt klart at saken må heves forsåvidt gjelder disse to krav. Det er jo da også begjært av de saksøkte. Når det i mitt brev av 27. januar 1997 er uttalt at retten vil avsi en hevningskjennelse, så er kanskje dette litt kortfattet, men jeg trodde det ville være helt greit at retten avventet den endelige avgjørelse i saken og så traff avgjørelse om hevning forsåvidt gjelder straff og mortifikasjon ved den anledning. Jeg kunne ikke se at det skulle være noe spesielt behov å treffe en slik avgjørelse på det nåværende tidspunkt, siden det samtidig var klart at jeg hadde tatt det standpunkt at saken måtte fortsette til avgjørelse av spørsmålet om erstatning og oppreisning.
I mitt brev av 27. januar 1997 står det at denne del av saken vil bli behandlet etter tvistemålsloven regler. Det har neppe noe særlig avgjørende betydning hvordan saken er registrert i retten, men det er også slik at saken hele tiden har vært registrert som en sivil sak.
I mitt brev av 27. januar 1997 skriver jeg også at: "retten finner ikke grunnlag for å heve saken for disse spørsmål"
Dermed hadde jeg ment å gi klart uttrykk for at forsåvidt gjelder kravet om erstatning og oppreisning, så finner retten ikke grunnlag for å ta til følge en begjæring om hevning og saken fortsetter til avgjørelse av realiteten.
Forsåvidt gjelder den rettslige begrunnelse for dette er det vise til brev av 5. desember 1996 til lagmannsretten."
Byretten oversendte på ny sakens dokumenter til lagmannsretten samme dag.
Hovedforhandling i byretten er berammet til 27. mai 1997.
Nidaros Bolig AS har i tilsvar anført:
"Saken må fortsette i den prosessuelle form som Byretten har avsagt." og nedlagt påstand om at kjæremålet ikke tas til følge.
Lagmannsretten bemerker:
Straffeprosessloven §402 angir hva fornærmede kan forfølge ved privat straffesak. Det fremgår av §402 første ledd nr 1, 2 og 3 at ulike straffbare handlinger kan forfølges og av §402 annet ledd at en sak om ærekrenkelse kan begrenses til å gjelde mortifikasjon.
Det fremgår av §429 i straffeprosessloven kapittel om borgerlige rettskrav at slike kan gjøres gjeldende i private straffesaker på samme måte som påstand om straff.
Den aktuelle sak er, som nevnt, anlagt som privat straffesak med krav om straff, mortifikasjon, erstatning og oppreisning.
419 annet ledd i straffeprosessloven kapittel om private straffesaker lyder slik:
"Trer saksøkeren tilbake fra forfølgningen, heves saken.
Han kan da ikke ta forfølgningen opp på ny."
Det er på det rene at Nidaros Bolig AS 12. oktober 1996 frafalt kravene om straff og mortifikasjon.
Lagmannsretten ser det slik at det på denne bakgrunn ikke kan være tvilsomt at det ligger, og forsåvidt lenge har ligget, til rette for heving av den private straffesak i straffeprosessuell form i sin helhet. Denne saken er i byretten registrert som sak nr 95-983 A. Lagmannsretten antar at registrering som en A-sak var feilaktig, uten at dette kan tillegges noen betydning for realiteten.
De borgerlige rettskrav erstatning og oppreisning kan ikke behandles isolert som en rest av den private straffesak i straffeprosessuell form i et tilfelle som det aktuelle, der de krav som aktualiserte hjemmelen for anvendelse av nevnte prosessform er frafalt forut for hovedforhandling.
Det prosessuelle kjernepunkt i saken synes å være om retten, i dette tilfellet byretten, uten samtykke fra begge parter, kan beslutte å la en sak om de borgerlige rettskrav erstatning og oppreisning fortsette som en ordinær sivil sak.
Lagmannsretten har i tidligere kjennelse av 9. januar 1997 avvist kjæremål fra TV AS m.fl. rettet mot det forhold at byretten ikke hadde hevet saken. Lagmannsretten antas da å ha oppfattet situasjonen slik at byretten ikke hadde tatt stilling til hevingsspørsmålet, men ville ta stilling under hovedforhandling.
Av de utsagn som deretter foreligger fra byretten synes det å fremgå klarere enn tidligere at byretten har tatt stilling til det prosessuelle kjernespørsmål. Ved brev av 16. oktober 1996, 27. januar 1997, sammenholdt med oversendelsesbrev av 5. desember 1996, og brev av 11. mars 1997 har byretten om den videre saksgang besluttet - at saken skal heves forsåvidt gjelder straff og mortifikasjon, - at saken ikke skal heves forsåvidt gjelder erstatning og oppreisning, - at temaene erstatning og oppreisning vil bli realitetsbehandlet etter tvistemålsloven regler.
Lagmannsretten har det syn at byretten plikter å heve den private straffesak i sin helhet som konsekvens av at kravene om straff og mortifikasjon er frafalt jf straffeprosessloven §419 annet ledd. De borgerlige rettskrav, erstatning og oppreisning, er i den private straffesak aksessoriske krav som ikke alene kunne ha vært reist i slik sak.
Lagmannsretten er ikke uenig i at det kan vurderes som hensiktsmessig å la en sak etter beskjæring av de strafferettslige temaer fortsette i sivilrettslig form. Begge parter kan av prosessøkonomiske eller andre årsaker se seg tjent med dette. Partenes enighet gir omfattende spillerom i sivilretten. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at det foreligger adgang til, uten begge parters samtykke, å transformere en slik sak til en ren sivilsak.
I kjæremålet er den formelle påstand begrenset til å gjelde sakens heving. Det fremgår imidlertid klart at kjæremålet er rettet mot:
"Den beslutning som nå foreligger fra retten om delvis hevning av saken og beslutning om å fortsette saken i sivilprosessens former ...."
Byrettens beslutning om å fortsette saken i sivilprosessens former oppheves. Lagmannsretten er kjent med at det er innkalt til hovedforhandling 27. mai 1997 for behandling av sak etter tvistemålsloven regler. Slik sak foreligger etter lagmannsrettens syn ikke for behandling. Lagmannsretten viser for øvrig til det som ovenfor er uttrykt om byrettens plikt om å heve saken i sin helhet.
Kjæremålet har reelt sett ført frem og Nidaros Bolig AS plikter å betale til TV AS m.fl. saksomkostningene for lagmannsretten under henvisning til straffeprosessloven §440 første ledd jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd. Advokat Venil Katharina Thiis har krevet dekning av kr 83063,- og det foreligger en spesifisert omkostningsoppgave av 28. januar 1997. Omkostningsoppgaven er ikke anvendelig for lagmannsrettens omkostningsavgjørelse fordi den omfatter alt arbeid med saken fra advokat Thiis kom inn i denne og frem til kjæremålet ble skrevet. På den annen side har advokat Thiis hatt arbeid med kjæremålssaken også etter 28. januar 1997. Lagmannsretten fastsetter saksomkostningsbeløpet knyttet til den aktuelle kjæremålssak til kr 5000,- under henvisning til tvistemålsloven §176 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Byrettens beslutning om å fortsette saken etter tvistemålsloven regler for behandling av krav om erstatning og oppreisning oppheves.
2. Nidaros Bolig AS betaler til TV2 AS, Arne A. Jensen, Juritzen TV-Produksjon AS og Arve Juritzen saksomkostninger for lagmannsretten med 5.000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.