HR-1987-925-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-07-17 |
| Publisert: | HR-1987-00925s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 925/1987, jnr. 462/1987 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, Straffeprosessloven (1981) §282, §232, §281, §313 |
Gulating lagmannsrett avsa den 19. januar 1987 dom med slik domsslutning:
"A dømmes for forbrytelse mot straffeloven §229 første ledd, 1. straffalternativ, jfr. §232, til en straff av fengsel i 75 - syttifem - dager.
A tilpliktes å betale erstatning med kr. 1100,- - kronerettusenethundre - til B. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.
Saksomkostninger idømmes ikke." A var ikke til stede under hovedforhandlingen for lagmannsretten. Saken ble i medhold av straffeprosessloven §313 første ledd sammenholdt med §281 første ledd nr. 2, fremmet i hans fravær. Ved forkynnelsen av dommen den 12. februar 1987 erklærte A at han ville anke dommen fordi han ikke hadde fått vite når rettssaken skulle være. Han fastholdt dette og søkte å utdype dette i brev 25. februar 1987 til statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane.
Domfeltes anke ble oppfattet som er begjæring om ny behandling i medhold av straffeprosessloven §282, jfr. §313.
Gulating lagmannsrett avsa den 22. mai 1987 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om at saken behandles på ny tas ikke til følge."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er ikke nærmere begrunnet, men domfelte har i sin opprinnelige "anke" anført blant annet: "Ca. i slutten av oktober fikk jeg innkalling fra statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane om at jeg skulle møte i retten den 19. januar 87 i Bergen. Jeg forstod det slik at dette bare var et forvarsel om at jeg skulle få nærmere beskjed når saken skulle opp. Ettersom jeg ikke hørte noe mer tok jeg det for sikkert at saken ikke hadde vært oppe, og merket ingenting før dommen stod i avisen." I avhør på Aurland lensmannskontor den 18. mars 1987 har domfelte vist til at det var skrivet som fulgte stevningen og kvitteringen som han oppfattet som et forvarsel.
Kjæremålet har ikke foranlediget noen nye anførsler fra statsadvokatens side.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder en kjennelse avsagt av lagmannsretten som første instans i anledning av domfeltes begjæring om ny behandling, jfr. straffeprosessloven §282. Utvalget har da full kompetanse.
Domfelte har ikke begrunnet sitt kjæremål. Det må antas at han påberoper seg de samme omstendigheter som er anført i hans begjæring av 25. mars 1987, kalt anke, og i hans forklaring av 18. mars 1987 til lensmannen i Aurland.
Utvalget er enig med lagmannsretten i at betingelsene etter straffeprosessloven §282 første ledd for å tillate at straffesaken behandles på ny, ikke foreligger. Utvalget tiltrer den begrunnelse som er gitt av lagmannsretten.
Kjæremålet vil etter dette bli å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.