HR-1988-1329-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-14 |
| Publisert: | HR-1988-01329s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1329/1988, jnr. 671/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Michelsen, Halvorsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §22, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1951, er ved beslutning av politimesteren i Sogn siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første og annet ledd, jfr. §22 første ledd. Grunnlaget for siktelsen er beskrevet slik:
Natt til lørdag 28. mai 1988 ca kl. 0420 i X førte han varevogn - - - - - - - på offentlig veg, bl.a. -vei - -, gjennom X sentrum og videre i retning Y. Herunder kjørte han inn i og skadet en lysmast og et trafikkskilt. Under kjøringen var han påvirket av alkohol. (ikke edru).
Ytre Sogn forhørsrett avsa den 20. juni 1988 kjennelse med slik slutning:
Førarkort tilhøyrande A, født xx.xx.1951, kan haldast kverrsett inntil saka mot han er avgjort.
Siktede påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som avgjorde spørsmålet ved kjennelse av 29. august 1988. Kjennelsen har slik slutning:
Politiet bemyndiges til å holde førerkortet til A, født xx.xx.1951, beslaglagt inntil saken mot ham er endelig avgjort, dog ikke utover onsdag den 30. november 1988, med mindre retten gir samtykke til det.
Det vises for øvrig til de fremstillinger som er gitt i forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Siktede har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det anføres i kjæremålserklæringen at lagmannsrettens avgjørelse angripes først og fremst på det grunnlag at siktede mener han er «straffet» for en handling han ikke har begått. Det går av kjæremålserklæringen frem at kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens bevisvurdering.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Siktede har erklært kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Høyesteretts kjæremålsutvalg har da bare den kompetanse som går frem av straffeprosessloven §388. I den foreliggende sak kan kjæremålsutvalget bare prøve om lagmannsretten har begått feil i saksbehandlingen, og om denne domstol har lagt en uriktig tolking av en lovforskrift til grunn for sin avgjørelse.
Da siktede ikke kan sees å ha påberopt seg at det ved lagmannsrettens kjennelse hefter feil som kjæremålsutvalget kan prøve, må kjæremålet bli å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.