HR-1989-1384-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-09-14 |
| Publisert: | HR-1989-01384s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1384/1989, jnr 699/1989. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Langvand, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §184, §381, §171, §388 |
A, født xx.xx.1946, siktet for 3 innbruddstyverier, ble 23. august 1989 av Bergen politikammer begjært varetektsfengslet for et tidsrom av inntil 4 uker under henvisning til straffeprosessloven §184 jf §171 nr 2 og 3.
Bergen forhørsrett avsa 23. august kjennelse med slik slutning:
Siktede A, født xx.xx.1946, blir å holde i varetektsfengsel til fredag 1. september 1989 kl. 15.00 såfremt ikke annet av påtalemyndigheten eller retten bestemmes.
Politimesteren i Bergen påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Det ble anført at fengslingstiden burde vært satt til 4 uker som begjært.
Gulating lagmannsrett avsa 24. august 1989 kjennelse med slik slutning:
A, født xx.xx.1946, kan holdes i varetektsfengsel inntil tirsdag 19. september 1989 kl. 1500.
Om saksforholdet vises til de avsagte kjennelser.
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Det er i kjæremålet gjort gjeldende at det er begått feil ved saksbehandlingen i lagmannsretten. I det vesentlige er følgende anført:
Det er ikke nevnt noe om at A selv ba om 7 dagers fengsling. Det kommer ikke frem av kjennelsen at den person som virkelig har begått forbrytelsene, er løslatt. Lagmannsrettens uttalelser om As status i samfunnet er ærekrenkende påstander. Bergen byretts dom av 4. juli 1989 er anket og derfor ikke rettskraftig. Fengslingen vil medføre tap av arbeid og bolig.
As forsvarer har i støtteskriv til kjæremålet anført at aktor i forhørsretten opplyste at forhørsrettens kjennelse ville bli påkjært. Først ved oversendelse av Gulating lagmannsretts kjennelse av 24. august ble han som forsvarer orientert om at skriftlig kjæremål var inngitt av påtalemyndigheten. Det hevdes å være en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har avsagt kjennelse i saken uten at siktede har fått melding om kjæremålet. Bergen forhørsrett har således ikke gitt forsvaret noen melding om påtalemyndighetens kjæremål eller for øvrig oversendt noen gjenpart av det skriftlig inngitte kjæremål fra den siden, slik retten har plikt til etter straffeprosessloven §381 tredje ledd.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
Gulating Lagmannsretts kjennelse av den 24. august 1989 i straffesak - kjæremål nr. 239/1989 oppheves.
Påtalemyndigheten har ikke avgitt uttalelse i anledning av kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det foreligger et såkalt videre kjæremål, hvor utvalgets kompetanse er begrenset overensstemmende med straffeprosessloven §388.
Siktedes forsvarer har i støtteskriv til kjæremålet gjort gjeldende at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling, jf straffeprosessloven §388 nr 2. Forsvareren anfører at påtalemyndigheten i fengslingsmøte muntlig meddelte at forhørsrettens kjennelse ville bli påkjært, og legger videre til grunn at det senere ble gitt en skriftlig begrunnelse for kjæremålet til lagmannsretten. Denne skriftlige begrunnelse ble forsvareren ikke gjort kjent med. Det hevdes derved å foreligge en feil ved saksbehandlingen i lagmannsretten, jf straffeprosessloven §381 tredje ledd.
Kjæremålsutvalget viser til at lagmannsretten i oversendelsesbrevet til utvalget blant annet har uttalt:
Det bemerkes at forhørsrettens kjennelse ble påkjært på stedet. Det fremgår ikke av sakens dokumenter at påtalemyndigheten har begrunnet kjæremålet skriftlig, som forsvareren påstar.
Utvalget må på bakgrunn av denne uttalelse og de motatte dokumenter legge til grunn at det ikke ble gitt noen skriftlig begrunnelse for påtalemyndighetens kjæremål til lagmannsretten. Forsvarerens anførsel må antas å bero på en misforståelse. Siktede og hans forsvarer var til stede ved forhørsrettens fengslingsmøte og har således vært fullt informert om kjæremålet. Utvalget finner etter dette at kjæremålet mot saksbehandlingen på dette grunnlag ikke kan føre frem.
Siktede har videre fremkommet med en rekke innvendinger mot lagmannsrettens kjennelse. Innvendingene gjelder bare i begrenset omfang forhold som kjæremålsutvalget kan prøve i et videre kjæremål. I den utstrekning anførslene gjelder forhold som ligger innenfor utvalgets kompetanse etter §388, finner utvalget at innvendingene ikke kan føre frem.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.