HR-1990-14-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-01-09 |
| Publisert: | HR-1990-00014k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 14 K/1990, jnr 352/1989: |
| Parter: | Kåre Sletteng (advokat Kjetil Krokeide) Haslund Sørelv og Kador Kvanmo mot Narvik Samvirkelag (advokat Tom Rydmark). |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, §263, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Den 20. mars 1989 fremsatte de tre andelshaverne i Ballangen Samvirkelag Kåre Sletteng, Haslund Sørelv og Kador Kvanmo en begjæring til Narvik namsrett om midlertidig forføyning mot Narvik Samvirkelag. Begjæringen ble først reist for Ofoten namsrett som i kjennelse 10. mars 1989 avviste begjæringen i medhold av vernetingsregelen i tvangsfullbyrdelsesloven §263. Begjæringen hadde sin bakgrunn i at Ballangen Samvirkelag på medlemsmøte 15. november 1988 med 61 stemmer mot 59 stemmer gikk inn for sammenslutning med Narvik Samvirkelag. Etter protester ble det 27. desember 1988 avsagt en voldgiftsavgjørelse i henhold til vedtektene der beslutningen om sammenslutning ble ansett lovlig. Fusjonsavtale mellom Ballangen Samvirkelag og Narvik Samvirkelag ble inngått og fusjonen ble gjennomført. Begjæringen om midlertidig forføyning hadde som hensikt å få til et forbud mot gjennomføringen inntil det forelå en rettskraftig dom. Narvik namsrett avsa 16. mai 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om midlertidig forføyning forkastes.
2. Kåre Sletteng, Haslund Sørelv og Kador Kvanmo tilpliktes solidarisk ansvarlig å betale til Narvik Samvirkelag saksomkostninger med kr 23.226,- med en oppfyllelsesfrist på 14 dager fra forkynnelsen av denne dom."
Kåre Sletteng, Haslund Sørelv og Kador Kvanmo påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 7. november 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Kåre Sletteng, Haslund Sørelv og Kador Kvanmo tilpliktes innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse in solidum å erstatte Narvik Samvirkelag A/L sakens omkostninger for lagmannsretten med kr 6.000,- - sekstusen -."
Saksforholdet går ellers fram av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser. Kåre Sletteng, Haslund Sørelv og Kador Kvanmo har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet anses å rette seg mot lagmannsrettens saksbehandling, jf tvistemålsloven §404 nr 2. Det hevdes å foreligge en saksbehandlingsfeil når lagmannsrettens flertall har lagt vekt på at en eventuell dom i hovedsaken i de kjærende parters favør ikke nødvendigvis vil bli fulgt opp med en fisjon, fordi et slikt domsresultat vil ikke være til hinder for at det i nytt medlemsmøte blir besluttet å opprettholde det fusjonerte samvirkelag. Det gjøres gjeldende at disse betraktninger er irrelevante for om det foreligger vesentlig ulempe etter tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr 2. De er også irrelevante for spørsmålet om midlertidig forføyning bør tas til følge, jf ordene "kan" og "finnes nødvendig" i tvangsfullbyrdelsesloven §262. Det er derfor en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten har lagt vekt på disse betraktninger. Det gjøres videre gjeldende som saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har vurdert de betraktningene som var nevnt i pkt 4 og 5 i kjæremålet til lagmannsretten. Det var vist til at midlertidig forføyning var fremsatt for å gjennomføre 260 medlemmers ønske om et nytt, representativt medlemsmøte som skulle ta stilling til fusjonsspørsmålet. Dette var hensikten med den midlertidige forføyningen, og det hevdes at det er en saksbehandlingsfeil at dette ikke er vurdert. I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises for fortsatt behandling.
2. Kåre Sletteng, Haslund Sørelv og Kador Kvanmo tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Narvik Samvirkelag gjør i sitt tilsvar gjeldende at kjæremålet bygger på innsigelser mot lagmannsrettens vurderinger, selv om kjæremålet hevder å angripe lagmannsrettens saksbehandling. Det gjøres gjeldende at kjæremålet ikke kan fremmes forsåvidt gjelder innsigelsene gjelder lagmannsrettens anvendelse av det foreliggende saksmateriell. Under enhver omstendighet bestrides det at det er begått saksbehandlingsfeil av lagmannsretten. Lagmannsretten har ved sin behandling holdt seg til partenes påstander. Det kan ikke være noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har vurdert den midlertidige forføyningen i lys av at det skulle være den eneste mulighet å få avholdt et nytt, bestemmende medlemsmøte. I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt:
Kjæremålet avvises. Narvik Samvirkelag v/styrets formann tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 2.000,-."
Subsidiært:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes. Narvik Samvirkelag v/styrets formann tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 2.000,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse avsagt etter kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf tvistemålsloven §404. I kjæremålet er anført at det gjelder lagmannsrettens saksbehandling, men den første anførsel må forstås slik at lagmannsretten hevdes å ha bygget på uriktig tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §262. Lagmannsrettens flertall har pekt på at fusjonen allerede var gjennomført da begjæring om midlertidig forføyning ble fremmet. Dersom begjæringen skulle tas til følge ville dette i realiteten innebære en fisjon og flertallet kan ikke se at en fisjon vil bli vesentlig vanskeliggjort ved å avvente dom i saken. Lagmannsrettens flertall har deretter nærmere utdypet dette og det konkluderer med at det ikke kan se at det ikke er sannsynliggjort at det fra kjæremotpartens side "foreligger en opptreden som gir grunn til ved midlertidig forføyning å gripe inn i den forretningsmessige situasjon som ble etablert ved fusjonen pr årsskiftet 1988/89." Det er i forbindelse med denne vurdering at flertallet også har lagt vekt på at eventuell dom i de kjærende parters favør ikke nødvendigvis vil bli fulgt opp av en fisjon fordi et flertall av lagets medlemmer kan beslutte opprettholdelse av fusjonsvedtaket. Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens flertall bygger på uriktig forståelse av tvangsfullbyrdelsesloven §262. Utvalget kan heller ikke se at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er mangelfulle sett i forhold til det som ble anført i kjæremålet.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Kjæremotparten har påstått seg tilkjent 2.000 kroner i saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Påstanden tas til følge. Kjennelsen er enstemmig.