HR-1990-1407-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-08-23 |
| Publisert: | HR-1990-01407s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1407/1990, jnr 476/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Sinding-Larsen, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §185, §187, §388 |
Nordmøre politikammer siktet 27. juni 1990 A for to simple tyverier, ett innbruddsforsøk og ett tilfelle av uberettiget inntrengen i et bebodd bolighus. A ble samtidig begjært varetektsfengslet. Ved Kristiansund forhørsretts kjennelse samme dag ble han tillatt holdt i varetektsarrest frem til 25. juli 1990.
Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane utferdiget tiltalebeslutning mot A 19. juli 1990. I forhold til siktelsen omfattet tiltalebeslutningen også tyveri av brennevin og øl, forsøk på innbruddstyveri og uberettiget inntrengen i et bebodd bolighus.
20. juli 1990 begjærte politiet forlengelse av fengslingsfristen med 3 uker. Ved Nordmøre forhørsretts kjennelse 24. juli 1990 ble fengslingen forlenget til 14. august 1990. A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett som 26. juli 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil saksbehandling og feil lovtolkning. Han gjør i det vesentlige gjeldende at lagmannsretten ikke har tatt stilling til om etterforskningen har vært fremmet med tilstrekkelig hurtighet, jf. straffeprosessloven §185 siste ledd. Han hevder også at lagmannsrettens bemerkning om at varetekt frem til dom blir avsagt er nødvendig og hensiktsmessig kan oppfattes slik at etterforskningens hurtighet er uten betydning i saken. Dette er i tilfelle feil tolkning av straffeprosessloven §185 siste ledd.
A har nedlagt slik påstand:
"Frostating lagmannsretts kjennelse av 26. juli 1990 oppheves."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Ved Nordmøre herredsretts dom 9. august 1990 ble A dømt for de forhold han var tiltalt for.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er da begrenset etter reglene i straffeprosessloven §388.
Ifølge den påkjærte kjennelse kunne A holdes varetektsfengslet til 14. august 1990. Kjæremålet innkom til Høyesteretts kontor 21. august. Den 9. august, mens A satt varetektsfengslet, ble han ved Nordmøre herredsretts dom dømt til ubetinget fengsel i 7 måneder. Det følger da av straffeprosessloven §187 at han kan holdes fortsatt fengslet i inntil 4 uker etter domsavsigelsen om ikke den dømmende rett treffer annen bestemmelse.
På denne bakgrunn finner kjæremålsutvalget at A ikke lenger har rettslig interesse i å få overprøvet lagmannsrettens kjennelse av 26. juli 1990.
Kjæremålet må derfor avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.