Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1990-01-25
Publisert: HR-1990-00141s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 141/1990, jnr 67/1990.
Parter:
Forfatter: Røstad, Hellesylt, Langvand
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §5, Straffeprosessloven (1981) §350, §369


Heggen og Frøland forhørsrett avsa 10. november 1989 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd, jf. §5, første ledd, til en straff av fengsel i 14 -fjorten- dager. I medhold av straffeloven §52, §53 og §54 utstår fullbyrdelsen av straffen med en prøvetid på 2 -to- år.

Han dømmes videre til en ubetinget bot til statskassen stor kr. 6.000,- -sekstusen- eller hvis boten ikke betales, en straff av fengsel i 20 -tjue- dager."

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til forhørsrettens dom.

Domfelte har prinsipalt begjært fornyet behandling ved lagmannsrett. Subsidiært har han anket over straffutmålingen for så vidt gjelder botens størrelse.

Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til at skyldspørsmålets faktiske side ikke er bestridt, og bemerker at lagmannsrettsbehandling da ikke kan tillates, jfr. straffeprosessloven §369. Utvalget finner det enstemmig klart at dommen i henhold til anken bør forandres til gunst for domfelte, jfr. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 3. Domfelte har opplyst at vanskeligheter i byggebransjen trolig vil medføre at han vil bli uten inntekt i 1990. Fra 1. februar 1990 vil han trolig ta bolig i Oslo på grunn av sine studier ved universitetet. Hensett til disse forhold bør den idømte bot settes til 3.000,- kroner, subsidiært fengsel i 15 dager.

Domsslutning:

I forhørsrettens dom gjøres den endring at boten settes til 3.000,- -tretusen- kroner, subsidiært fengsel i 15 -femten- dager.