HR-1990-144-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-01-25 |
| Publisert: | HR-1990-00144s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 144/1990, jnr 56/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Hellesylt, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §171, §49, §184, §185, §186, §388 |
A, født xx.xx.1962, siktet for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf §49, ble 9. januar 1989 av politimesteren i Rogaland begjært varetektsfengslet for et tidsrom av inntil 4 uker med brev- og besøksforbud, jf straffeprosessloven §185, jf §171 nr. 2 og §186 annet ledd første alternativ.
Sandnes forhørsrett avsa samme dag kjennelse med slik slutning:
"Siktede, A, født xx.xx.1962, blir å holde i fengslig forvaring inntil annerledes bestemmes av retten eller påtalemyndigheten, dog ikke utover tirsdag 6. februar kl 14.00.
I det samme tidsrom undergis han brev- og besøksforbud i medhold av straffeprosessloven §186 annet ledd."
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 12. januar 1990 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Om saksforholdet vises til de avsagte kjennelser.
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til straffeprosessloven §388 nr 2. Det anføres at lagmannsretten ikke har gitt tilstrekkelig begrunnelse for sin avgjørelse. Lagmannsretten har ikke på selvstendig grunnlag vurdert de innsigelser som siktede har kommet med overfor forhørsrettens begrunnelse. Det tilfredstiller ikke kravet til begrunnelse at kjæremålsretten kun viser til forhørsrettens begrunnelse for sin slutning. Lagmannsretten skal på selvstendig grunnlag vurdere om vilkårene for varetektsfengsling er til stede. For å vareta rettssikkerheten er det nødvendig at lagmannsretten begrunner sin avgjørelse på en mer inngående måte enn i nærværende sak.
Det anføres videre at lagmannsretten ikke har vurdert den atter subsidiære påstand i kjæremålet, nemlig varetektsfengsling med brev- og besøkskontroll som erstatning av brev- og besøksforbud.
A har prinsipalt nedlagt slik påstand:
"1. Varetektsfengsling med brev og besøksforbud av Trond Helge Ollestad oppheves.
2. Subsidiært at A varetektsfengsles uten brev og besøksforbud.
3. Atter subsidiært A varetektsfengsles med brev og besøkskontroll.
I det tilfelle at Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke har nødvendig grunnlag for å treffe avgjørelse i saken nedlegges slik påstand:
Gulating lagmannsretts kjennelse oppheves."
Påtalemyndigheten har ikke avgitt uttalelse i anledning kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål slik at utvalgets kompetanse er begrenset, jf straffeprosessloven §388. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens begrunnelse som hevdes å være utilstrekkelig. Dette er i tilfelle en saksbehandlingsfeil som utvalget kan prøve.
Utvalget er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem. Det er nok så at lagmannsrettens begrunnelse er knapp, og det ville ha vært ønskelig med en mer utførlig begrunnelse. Men lagmannsretten har gitt uttrykk for som sin vurdering at siktede med skjellig grunn kan mistenkes for de forhold han er siktet for, og at brev- og besøksforbud må anses nødvendig og ikke er et uforholdsmessig inngrep. Når det gjelder den nærmere begrunnelse har lagmannsretten vist til forhørsrettens begrunnelse og sluttet seg til den. Forhørsrettens begrunnelse er forholdsvis utførlig, og henvisningen til denne må også omfatte vurderingen av at det anses påkrevd med brev- og besøksforbud. Utvalget tilføyer at det i kjennelsen burde ha vært henvist til straffeprosessloven §184 annet ledd, jf §171 første ledd nr. 2.
Etter dette må kjæremålet bli å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.