HR-1990-150-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-03-28 |
| Publisert: | HR-1990-00150k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 150 K/1990, nr 63/1989 |
| Parter: | AS Factoring Finans (advokat Bjørg Ven) mot Scandinavian Merchant AS (advokat Morten Steenstrup). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §367, §368 |
Eidsivating lagmannsrett avsa 14. oktober 1988 dom med slik domsslutning:
"1. A/S Factoring Finans dømmes til å betale Scandinavian Merchant A/S 486.270 - firehundreogåttisekstusentohundreogsytti- kroner med tillegg av 89.250 - åttinitusentohundreogfemti - kroner i renter fra 1. oktober 1984 frem til stevning ble tatt ut og med tillegg av 15% rente p.a. fra stevning ble tatt ut til 31. januar 1986 og deretter 18% rente p.a. frem til betaling skjer.
2. A/S Factoring Finans frifinnes for øvrige krav fra Scandinavian Merchant A/S.
3. A/S Factoring Finans dømmes til å betale Scandinavian Merchant A/S - 75.000 - syttifemtusen - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten.
4. Oppfyllelsesfristen etter punkt 1 og 3 er 2 -touker fra dommens forkynnelse."
Tvisten hadde sitt utspring i factoringavtale med kredittforsikring hvoretter Scandinavian Merchant A/S hevdet seg berettiget til dekning av det tap selskapet led da en av selskapets største kunder innstilte sine betalinger.
A/S Factoring Finans anket lagmannsrettens dom til Høyesterett på grunn av feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse og dessuten på det grunnlag at retten hadde gått utenfor de grunnlag partene hadde prosedert på.
Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 11. mai 1989 ble anken henvist til Høyesterett.
Under saksforberedelsen for Høyesterett krevet Scandinavian Merchant A/S i motsøksmål dom for at A/S Factoring Finans skulle betale kr 1.264.331 med tillegg av 18% rente. Kravet bygget på at A/S Factoring Finans urettmessig nektet å utbetale den kredittforsikring selskapet var pliktig til og som er gjenstand for pådømmelse i hovedsøksmålet. Scandinavian Merchant A/S har i prosesskrift 30. november 1989 presisert at motsøksmålet refererer seg til nye erstatningsposter som representerer nye krav. Det er senere presisert at lagmannsretten kun tok stilling til konkrete erstatningsposter og ikke til følgeskader generelt. De tapsposter som nå er gjort til gjenstand for søksmål, knytter seg til nye omstendigheter som er inntrådt etter hovedforhandlingen i lagmannsretten og etter at anketilsvaret ble inngitt.
A/S Factoring Finans har i prosesskrift 1. desember 1989 påpekt at Scandinavian Merchant A/S' krav ikke er noe motsøksmål, men et nytt krav i tillegg til det krav ankesaken gjelder. A/S Factoring Finans har påstått kravet avvist fra Høyesterett fordi kravet bygger på samme grunnlag som det kravet om erstatning for konsekvenstap som ble fremmet for lagmansretten - dog med andre erstatningsposter. Når adgangen til motanke ikke er benyttet, kan et slik krav ikke trekkes inn i saken nå.
Subsidiært er det krevet avvisning etter tvistemålsloven §367 idet det gjøres gjeldende at behandlingen av kravet vil medføre en betydelig utvidelse av ankesaken og at krav av denne type ikke egner seg for førsteinstansbehandling i Høyesterett.
Atter subsidiært er det påstått avvisning etter tvistemålsloven §368.
Partene er enige om at avvisningsspørsmålet bør avgjøres før saksbehandlingen går videre.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at motsøksmålet må avvises.
I lagmannsretten var det fremsatt krav om erstatning for et nærmere angitt konsekvenstap. Lagmannsretten påkjente dette kravet, men kom til at det ikke var grunnlag for et slikt krav. Lagmannsrettens dom på dette punkt er ikke påanket og er, så langt avgjørelsen rekker her, rettskraftig.
Utvalget er tilbøyelig til å anta at det krav som nå er fremmet gjennom motsøksmålet helt eller delvis utgjør samme krav som det krav lagmannsretten rettskraftig har avgjort. Noe definitivt standpunkt til dette behøver utvalget imidlertid ikke ta. Selv om det her skulle foreligge et nytt krav, eventuelt en utvidelse av krav som ikke rettskraftig er avgjort, foreligger ikke vilkårene for at Høyesterett skal avgjøre motsøksmålet i realiteten. Både tvistemålsloven §367 og §368 tilsier avvisning. Utvalget kan vanskelig se at det motsøksmål som nå er fremmet, ikke skulle kunne vært reist for lagmannsretten. At forhold inntrådt etter lagmannsrettens dom eventuelt har bevismessig betydning for bedømmelsen av holdbarheten av deler av kravet, kan her ikke tilsi at kravet først kunne tas opp for Høyesterett. En prøving av kravet i realiteten vil medføre en omfattende bevisførsel ut over bevisførselen for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §368.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Motsøksmålet avvises.