HR-1990-1589-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1990-10-03
Publisert:	HR-1990-01589s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr 1589/1990, jnr. 975/1990.
Parter:
Forfatter:	Christiansen, Aasland, Halvorsen
Lovhenvisninger:	Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeprosessloven (1981) §388, §22

A, født xx.xx.1968, er siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og annet ledd, jfr. §22 første ledd.

Nordhordland forhørsrett avsa 3. august 1990 kjennelse med slik slutning:

"Førerkortet til A, født xx.xx.1969 kan fortsatt holdes midlertidig beslaglagt av politiet inntil saken mot ham er avgjort."

A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett, som 13. august 1990 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevder at politiet ikke har bevis for at han har kjørt bil i påvirket tilstand. Han ser ikke bort fra at det kan ta lang tid før saken er ferdig etterforsket, og mener det vil være svært urimelig om førerkortet i denne tiden skal kunne holdes beslaglagt av politiet. Han opplyser å ha sterkt behov for førerkortet i sitt daglige arbeid.

Hordaland politikammer er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Det foreliggende kjæremål gjelder en kjennelse av lagmannsretten som er avsagt etter kjæremål. Kjæremålsutvalget kan da bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jfr. straffeprosessloven §388.

Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens bevisvurdering og dens konkrete avgjørelse av om beslag av førerkortet er et uforholdsmessig inngrep. Disse spørsmål kan utvalget ikke prøve.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.