HR-1990-184-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-04-06 |
| Publisert: | HR-1990-00184k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 184 K/1990, jnr 105/1990: |
| Parter: | A (advokat Stein Hansson) mot B (advokat Atle Helljesen). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Dolva |
| Lovhenvisninger: |
I sak mellom A og B om foreldreansvar til partenes felles barn avsa Ryfylke herredsrett 13. juni 1988 dom med slik slutning:
"1. B, f. den 5. mars 1959 og A, f. den 9. oktober 1947 skal ha felles foreldreansvar til deres fire felles barn; C, f. den 4. april 1977, D, f. den 4. september 1978, E, f. den 20. august 1982 og F, f. den 5. april 1984.
2. B skal ha den daglige omsorgen for de fire barna nevnt under punkt 1.
3. A skal ha følgende samværsrett til de fire felles barna; hver onsdag fra kl. 15.00 til torsdag kl. 08.00, annenhver helg fra fredag kl. 16.00 til søndag kl. 18.00, samt jul eller påske, inntil tre uker i sommerferien og i tillegg en hel uke i løpet av våren og en hel uke om høsten.
4. A tilpliktes å betale i oppfostringsbidrag for de fire felles barna nevnt under punkt 1 kr. 1500,- pr. mnd. pr. barn.
5. Saksomkostninger idømmes ikke.
6. Domslutningens punkt 2 gis ikke foregrepet tvangskraft."
A påanket dommen til Gulating lagmannsrett som avsa dom 15. desember 1989 med slik slutning:
"1. Ryfylke herredsretts dom av 13. juni 1988 stadfestes så langt den er påanket med unntak av domsslutningens pkt. 3.
2. A skal ha følgende samværsrett til de fire fellesbarna: annenhver helg og annenhver jul, hver påske og fire uker i sommerferien.
3. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."
11. januar 1990 begjærte B midlertidig avgjørelse i spørsmålet om daglig omsorg for barna. Eidsivating lagmannsrett avsa kjennelse 16. februar 1990 med slik slutning:
"1. Inntil rettskraftig dom foreligger skal fellesbarna D, født xx.xx.1978, og E, født xx.xx.1982, bo hos B som også skal ha den daglige omsorgen for dem.
Overflytting skal skje innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne kjennelsen.
2. A tilpliktes å betale oppfostringsbidrag for D og E slik som tidligere fastsatt av herredsretten, fra det tidspunkt da de flytter til B."
19. februar 1990 anket A lagmannsrettens dom til Høyesterett. 21. februar påkjærte han lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 3. april 1990 ble As anke til Høyesterett nektet fremmet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Den påkjærede kjennelse gjaldt omsorgen for barna inntil det forelå rettskraftig dom. Lagmannsrettens dom er blitt rettskraftig i og med kjæremålsutvalgets kjennelse av 3. april 1990. Kjæremålet har da ikke lenger rettslig interesse og må avvises.
Etter omstendighetene tilkjennes det heller ikke saksomkostninger i kjæremålssaken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.