HR-1990-1882-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-11-16 |
| Publisert: | HR-1990-01882s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1882/1990, jnr 699/1990. |
| Parter: | Påtalemyndigheten mot A. |
| Forfatter: | Aasland, Bugge, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Oslo politikammer utferdiget 8. mai 1990 siktelse mot blant andre A for overtredelse av straffeloven §162 annet, jf første, jf femte ledd og §162 første, jf femte ledd. Grunnlaget var innførsel eller medvirkning til innførsel av til sammen 65 kg hasjisj til Norge og oppbevaring av 4,5 g hasjisj.
Ved Oslo forhørsretts kjennelse 9. mai ble A varetektsfengslet med brev- og besøksforbud frem til 6. juni 1990. Fengslingen og brev- og besøksforbudet er senere forlenget. Ved Oslo forhørsretts kjennelse 4 juli 1990 ble brev- og besøksforbudet omgjort til brev- og besøkskontroll. Ved forhørsrettens kjennelse 29. august 1990 ble varetektsfengslingen forlenget, men uten bestemmelse om brev- og besøkskontroll.
Den 22. oktober 1990 begjærte Oslo politikammer på ny forlengelse av fengslingen med 12 uker. Oslo forhørsretts avsa 23. oktober 1990 kjennelse der A ble løslatt mot meldeplikt.
Politiet påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, og kjæremålet ble gitt oppsettende virkning. Eidsivating lagmannsrett avsa 29. oktober 1990 kjennelse med denne slutning:
"A, født xx.xx.1964, blir å holde i varetektsfengsel inntil annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten, men ikke ut over 15. januar 1991."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har blant annet gjort gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse representerer en betenkelig utglidning i forhold til loven fengslingsgrunner. Lagmannsrettens begrunnelse er rent sjablongmessig; det er ikke påvist noen reell og konkret fare for bevisforspillelse. Det er bare en forklaring fra en medsiktet som knytter ham til det straffbare forhold. Selv har han hele tiden benektet ethvert kjennskap til saken. Tekniske undersøkelser har ikke kunnet knytte ham til saken. Den lange etterforskningstiden har ikke bragt frem nye bevis mot ham, noe som må veie tungt ved vurderingen av om fortsatt varetektsfengsling vil være et uforholdsmessig inngrep. Også på dette punkt er lagmannsrettens begrunnelse lite konkret.
A benekter å ha hatt noen befatning med den beslaglagte korrespondansen ut over at brevene er stilet til ham. Etter at brev- og besøksforbudet ble opphevet, har han hatt full adgang til kommunikasjon med medsiktede, B, slik at det er en skinnbegrunnelse når fengslingsforlengelsen begrunnes i faren for bevisforspillelse.
Det er ikke nedlagt noen formell påstand i kjæremålet.
Politiet er kjent med kjæremålet, men har ikke avgitt noen uttalelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om et videre kjæremål. I kjæremålserklæringen er gjort gjeldende at utvalget i denne saken har full kompetanse etter straffeprosessloven §388 nr 6. Bestemmelsen gjelder imidlertid bare under etterforskning, ikke etter at tiltalebeslutning er utferdiget, jf flere kjennelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg, blant annet lnr 402/1990. Tiltale mot A ble tatt ut 27. august 1990. Kjæremålsutvalget har således bare den begrensede kompetanse som følger av straffeprosessloven §388 nr 2 og 3.
Lagmannsretten har ved sin avgjørelse bygget på at det er skjellig grunn til å mistenke A for de forhold han er tiltalt for og at det foreligger fare for bevisforspillelse fra hans side. Lagmannsretten har ikke funnet at fortsatt fengsling vil innebære et uforholdsmessig inngrep overfor ham. Utvalget kan ikke se at det er holdepunkter for at lagmannsretten har tolket bestemmelsene om varetektsfengsling feil. Utvalget finner heller ikke at lagmannsrettens kjennelse er mangelfullt begrunnet og peker i denne forbindelse på at det fremgår av kjennelsen at As anførsler vedrørende spørsmålet om bevisforspillelse er nærmere vurdert. Lagmannsrettens bevisvurdering kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.