Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1990-11-19
Publisert: HR-1990-01908s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 1908/1990, jnr. 1129/1990.
Parter:
Forfatter: Aasland, Bugge, Gjølstad
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §291, Straffeprosessloven (1981) §350, §248


Alta forhørsrett avsa 5. oktober 1990 dom med slik domsslutning:

"A dømmes til fengsel i 60 - seksti- dager. Avsoning av straffen gjøres betinget i 1 -ett- år på følgende vilkår:

Siktede skal stå under tilsyn av Kriminalomsorg i Frihet i Finnmark i 3 -tre- måneder og i samme periode utføre 50 -femti- timers samfunnstjeneste.

Ved eventuell soning av straffen fragår 8 -åttedager for utholdt varetekt."

Det bemerkes at domsslutningen mangler henvisning til de lovbestemmelser domfellelsen bygger på.

Saksforholdet fremgår av dommen.

Domfelte har begjært fornyet behandling ved lagmannsretten, subsidiært har han erklært anke over saksbehandlingen idet han har bedt om at dommen oppheves.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at forhørsrettens dom må oppheves i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1 og at det da ikke er grunnlag for lagmannsrettsbehandling.

Domfelte hevder i ankeerklæringen at han ikke var tilregnelig på gjerningstiden for de straffbare handlinger. I tilknytning til dette gjør han gjeldende at det foreligger flere saksbehandlingsfeil. Han viser spesielt til at et brev av 28. september 1990 fra Kriminalomsorg i Frihet, Finnmark, ikke kom frem til retten før domsavsigelsen og anfører at saken ikke burde ha vært pådømt i forhørsretten.

Utvalget bemerker at det allerede i de dokumenter som forelå for forhørsretten fremgikk at domfelte har store psykiske problemer. Det vises bl.a. til uttalelse av 2. juli 1990 fra kommunelegen i Tana. Dette er ytterligere understreket i uttalelsen av 28. september 1990 fra Kriminalomsorg i Frihet, der det heter:

"Vi har hatt jevnlig kontakt med klienten og familien "B" i Alta over en periode på to måneder. Slik vi observerer A er det ikke tvil om at hans psykiske helsetilstand er klart forverret.

Våre observasjoner bekreftes i dag av psykolog Håkon Kårvand ved psykiatrisk poliklinikk i Hammerfest, som har hatt samtaler med klienten og B. I følge Kårvand er A svært ustabil psykisk, og det er betydelig fare for gjentakelse av nye straffbare handlinger.

Hans anbefaling er at det blir foretatt judisiell observasjon før en eventuell rettssak."

Selv om forhørsretten ikke kan lastes for at brevet ikke kom frem før saken ble pådømt, er det likevel en feil at det ikke forelå ved behandlingen i retten. Når det ses hen til de opplysninger som foreligger om domfeltes psykiske problemer sammenholdt med de forhold han var siktet for, var denne saken etter utvalgets syn ikke egnet for pådømmelse i forhørsretten etter straffeprosessloven §248. Utvalget finner derfor at forhørsrettens dom må bli å oppheve.

Utvalget bemerker for øvrig at det i sakens dokumenter ikke ses å foreligge påtalebegjæring vedrørende skadeverkene og at det heller ikke fremgår at almene hensyn er vurdert, jfr. straffeloven §291 tredje ledd.

Slutning:

Forhørsrettens dom oppheves.