HR-1990-1995-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-12-06 |
| Publisert: | HR-1990-01995s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1995/1990, jnr 742/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Holmøy, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §22, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1967, er av Asker og Bærum politikammer siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første og annet ledd, jf §22 første ledd. Siktelsen går ut på at han onsdag 18 juli 1990 ca kl 0140 førte motorvogn til tross for at han var påvirket av alkohol.
Da A trakk tilbake sitt samtykke til beslag av førerkortet, begjærte politiet Asker og Bærum forhørsretts samtykke til førerkortbeslag. Forhørsretten avsa 6. september 1990 kjennelse med slik slutning:
"Asker og Bærum politikammer gis samtykke til å beholde As førerkort inntil saken er endelig avgjort, dog ikke utover 18. juli 1991."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 26. september 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har den 17. oktober 1990, innen kjæremålsfristens utløp, sendt politiet et brev som er kalt anke. Brevet retter seg særlig mot den behandling politiet har gitt saken. Han viser også til at han bare har vært passasjer i bilen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg antar at As brev må ses som et kjæremål over lagmannsrettens kjennelse. Lagmannsrettens kjennelse er imidlertid truffet etter kjæremål. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kompetanse er da begrenset som angitt i straffeprosessloven §388.
De forhold som A tar opp i brevet, gjelder særlig spørsmål av betydning for om A har kjørt bil i alkoholpåvirket tilstand, altså bevisbedømmelsen, og den kan kjæremålsutvalget etter loven ikke prøve. Det er for øvrig ikke anført noe som ligger innenfor kjæremålsutvalgets overprøvingskompetanse.
Kjæremålsutvalget finner derfor enstemmig at kjæremålet må avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises. .....