HR-1990-232-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-05-10 |
| Publisert: | HR-1990-00232k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 232 K/1990, jnr 128/1990 |
| Parter: | Odd-Arne Flatås (advokat Thor E Sundsli) mot Arne M Olsen (advokat Bjarte Helle). |
| Forfatter: | Halvorsen, Philipson, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §181, §404 |
I forpaktningsavtale 27. februar 1986, gjeldende til 1. januar 1989, mellom Arne M Olsen og Odd-Arne Flatås var det truffet bestemmelse om at forpakteren, Odd-Arne Flatås, skulle disponere de traktorer og maskiner som var på gården mot å sørge for vanlig vedlikehold av disse. Ved utløpet av forpaktningstiden skulle det leveres tilbake en redskapspark av samme verdi som den overtatte. Sommeren 1988 byttet Odd-Arne Flatås gårdsbrukets traktor inn i en ny traktor.
Arne M Olsen krevet 15. desember 1988 arrest ved Brønnøy namsrett for et krav på kr 138.000,- idet han hevdet at Odd-Arne Flatås ikke ville la den nye traktoren bli værende på gården ved forpaktningsforholdets slutt.
Brønnøy namsrett traffødt xx.xx.1989 slik arrestbeslutning:
"1. Arne M. Olsen gis arrest hos Odd A. Flatås for kr 138.000,-.
2. I den etterfølgende arrestforretning tas det arrest i traktor Fiat 6090, 88-modell, registrert i Odd A. Flatås' navn.
3. Odd A. Flatås pliktes å erstatte Arne M. Olsen sakens omkostninger med kr 3.500,- innen fjorten dager."
Etter etterfølgende muntlig forhandling om arrestens lovlighet avsa Brønnøy namsrett 9. januar 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Arrestbeslutning av 22. november 1989 i traktor Fiat 6090, 88-modell, registrert i Odd A. Flatås' navn oppheves.
2. Beslutning om at Odd A. Flatås tilpliktes å erstatte Arne M. Olsen sakens omkostninger oppheves.
3. Saksomkostninger tilpliktes ikke."
Odd-Arne Flatås påkjærte namsrettens omkostningsavgjørelse til Hålogaland lagmannsrett som 16. februar 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Namsrettens kjennelse stadfestes så langt den er påkjært."
Odd-Arne Flatås har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har i det vesentlige anført at namsretten ikke hadde grunnlag for å legge til grunn at Arne M Olsens krav var sannsynliggjort; retten har i det hele tatt ikke tatt stilling til krav og motkrav. Når namsrettens tvil ikke knytter seg til arrestgrunnene, er tvilen ikke rettslig relevant i forhold til saksomkostningsavgjørelsen.
Odd-Arne Flatås har nedlagt slik påstand:
"1. Pkt 3 i slutning i Brønnøy namsretts kjennelse av 9. januar 1990 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Arne M. Olsen tilpliktes å erstatte Odd-Arne Flatås saksomkostninger ved kjæremålene fastsatt etter rettens skjønn."
Arne M Olsen har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at lagmannsretten har oppfattet namsrettens begrunnelse riktig. Lagmannsretten hadde ikke adgang til å prøve namsrettens konkrete subsumpsjon. Forøvrig må det være relevant å legge vekt på Flatås' handlemåte i forhold til tvistemålsloven §172 annet ledd, siste punkt.
Arne M Olsen har nedlagt slik påstand:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes så langt den er påkjæret.
2. Odd-Arne Flatås tilpliktes å erstatte Arne M Olsens saksomkostninger ved kjæremålene fastsatt til kr 500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens kjennelse er avsagt på grunnlag av kjæremål over namsrettens omkostningsavgjørelse. Utvalgets kompetanse er derfor begrenset, slik det er bestemt i tvistemålsloven §404 nr 2 og 3, til å prøve om det foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller feil ved lovtolkingen. Bevisbedømmelsen og subsumsjonen kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet er for det første angitt å rette seg mot "en uriktig oppfatning av det faktum som namsretten har bygget sin avgjørelse på". Dette er et angrep på lagmannsrettens bevisvurdering som kjæremålsutvalget ikke kan prøve. Dernest er det angitt at kjæremålet gjelder uriktig lovforståelse. Det er imidlertid ikke nærmere presisert hva den uriktige lovforståelse skulle gå ut på. Anførslene i kjæremålserklæringen gjelder iallfall i det alt vesentlige feil som namsretten - og ikke lagmannsretten - hevdes å ha begått.
Det er ikke gjort gjeldende at lagmannsretten har hatt et uriktig syn på sin kompetanse etter tvistemålsloven §181 annet ledd, og utvalget kan heller ikke se at lagmannsretten har tolket denne bestemmelse uriktig. Heller ikke er det påstått at lagmannsrettens premisser er uklare. Kravene til lagmannsrettens begrunnelse må i dette tilfelle ses i sammenheng med at lagmannsrettens kompetanse var begrenset av bestemmelsen i tvistemålsloven §181 annet ledd. Det kan for øvrig ikke ses at lagmannsrettens begrunnelse her er uklar. Heller ikke er det gjort gjeldende at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §172 annet ledd i.f. uriktig. Såvidt kjæremålsutvalget kan se, er det i realiteten bare lagmannsrettens konkrete tolking av namsrettens avgjørelse og muligens lagmannsrettens konkrete lovanvendelse - subsumsjonen - som er angrepet. Etter dette er det ikke anført noe som kjæremålsutvalget kan prøve. Kjæremålet må derfor avvises.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Påstanden tas til følge og omkostningsbeløpet settes til 500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Odd-Arne Flatås til Arne M Olsen 500 - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.