HR-1990-272-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-05-25 |
| Publisert: | HR-1990-00272k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 272 K/1990, nr 123/1990 |
| Parter: | I. John Bjørgo (advokat Tor N. Rekve) mot staten ved Samferdselsdepartementet (Regjeringsadvokaten ved advokat Anne Ellen Fossum) II. Sandnes kommune (Kommuneadvokaten ved advokat Øivind Aspelund) mot John Bjørgo (advokat Tor N Rekve). |
| Forfatter: | Halvorsen, Philipson, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §383, §384, §385, §386, Skjønnsprosessloven (1917) §2, §54, §54b, Oreigningsloven (1959) §21, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §28 |
Statens Vegvesen begjærte i 1987 skjønn mot en rekke grunneiere for å få fastsatt erstatning i forbindelse med erverv av grunn og rettigheter til en parsell av E 18 med tilliggende veinett. Sandnes herredsrett avsa skjønn 5. august 1988.
Statens Vegvesen begjærte overskjønn mot to grunneiere, Tor Grashei og John Bjørgo. Bjørgo begjærte aksessorisk overskjønn og deretter selvstendig overskjønn på en del punkter. For overskjønnet opptrådte Sandnes kommune som hjelpeintervenient for Statens Vegvesen i forhold til Bjørgo. Overskjønn ble avsagt av Gulating lagmannsrett 5. januar 1990 for takst nr. 1, Grashei, og takst nr. 2, Bjørgo.
Bjørgo har påanket mesteparten av overskjønnet takst nr. 2 til Høyesterett på grunn av feil ved rettsanvendelsen og saksbehandlingen. Det er anført at oreigningsloven §21 er anvendt feil når erstatningsfastsettelsen på et punkt er utsatt uten at det er fastsatt noen frist. I alle fall er skjønnsgrunnene uklare, jf. skjønnsloven §28. Videre er det anført at vederlagsloven §5 er anvendt feil ved fastsettelse av grunnpris for Østre parsell og brofundamentene, bl a fordi retten ikke har sammenlignet med tilsvarende eiendommers priser. I alle fall er skjønnsgrunnene mangelfulle. Det er videre mangler ved skjønnet fordi det er uklart hvilket areal som skal erstattes som "brosøylegrunn". Videre har lagmannsretten misforstått partenes avtale når det gjelder erstatning for tomt til nytt våningshus. Loven er anvendt feil og skjønnet er mangelfullt. Lagmannsretten har også anvendt loven feil når den ikke har overprøvd herredsrettens saksomkostningsavgjørelse. Skjønnsgrunnene er mangelfulle, og retten har lagt feil faktum til grunn. Det anføres at lagmannsrettens skjønn er beheftet med slike misforståelser av både faktisk og rettslig art at det ikke gir uttrykk for et forsvarlig skjønn.
John Bjørgo har nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts overskjønn av 5. januar 1990 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Samferdselsdepartementet v/Statens Vegvesen Rogaland dømmes til å betale saksomkostninger til John Bjørgo."
Staten v/Samferdselsdepartementet er enig i det meste av det som er anført fra Bjørgos side. På et par punkter, som gjelder "nettosalgsverdi" og verdijustering etter vederlagsloven §5 fjerde ledd, mener imidlertid staten at overskjønnet er riktig.
Staten v/Samferdselsdepartementet har nedlagt slik påstand:
"Gulating lagmannsretts overskjønn av 5. januar 1990 oppheves og hjemvises til ny behandling."
Resten av overskjønnet takst nr. 2 - erstatningsfastsettelsen for tomten langs Stor Åna - er påanket av Sandnes kommune, også på grunn av feil ved rettsanvendelsen og saksbehandlingen. Det er anført at det foreligger feil rettsanvendelse når tomteverdi er lagt til grunn for 2/3 av arealet, i alle fall er skjønnsgrunnene uklare og mangelfulle.
Sandnes kommune har nedlagt slik påstand:
"Gulating lagmannsretts overskjønn av 5. januar 1990 oppheves for så vidt angår den del av den grunn Sandnes kommune skal overta av saksøkte nr. 2 Bjørgo etter post 2 i de spesielle skjønnsforutsetninger og som er taksert etter utbyggingsverdien, under erstatningsutmålingen betegnet 1. I vest b. Tomtearealer. Kr. 250.000,-".
John Bjørgo mener skjønnet er riktig på dette punkt og har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt: Anken nektes fremmet.
2. Subsidiært: Gulating lagmannsretts overskjønn av 5. januar 1990 stadfestes så langt det er påanket.
3. I begge tilfeller: Sandnes kommune v/ordføreren tilpliktes å betale saksomkostninger til John Bjørgo."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Overskjønn av 5. januar 1990 ved Gulating lagmannsrett er påanket på grunn av feil ved rettsanvendelsen og saksbehandlingen forsåvidt gjelder takstnummer 2, John Bjørgo.
Kjæremålsutvalget finner at skjønnsgrunnene er utilfredsstillende der lagmannsretten har drøftet anvendelsen av vederlagsloven §5. Både når det gjelder erstatningsfastsettelsen for Østre parsell, for brofundamentene og for tomten langs Stor Åna, er premissene uklare og mangelfulle. Skjønnsgrunnene er også mangelfulle forsåvidt angår rettsanvendelsen når det gjelder anvendelsen av oreigningsloven §21, erstatningsfastsettelsen for tomt til nytt våningshus og overprøving av herredsrettens saksomkostningsavgjørelse.
Kjæremålsutvalget finner etter dette at overskjønnets premisser gjennomgående lider av så store mangler at skjønnet må oppheves så langt det er påanket, og hjemvises til ny behandling for lagmannsrett, jf. tvistemålsloven §373 første ledd nr. 2 jf. §383 annet ledd jf. §384 annet ledd nr. 5, §385 og §386 annet ledd jf. skjønnsloven §2.
Ankene har ført frem. I medhold av skjønnsloven §54b første ledd jf. §54 tilkjennes Bjørgo saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Etter omstendighetene finner utvalget at staten ved samferdselsdepartementet bør dekke alle omkostningene. Omkostningene finnes passende å kunne settes til 10.000,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Gulating lagmannsretts overskjønn av 5. januar 1990 oppheves så langt det er påanket, og saken hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler staten v/Samferdselsdepartementet til John Bjørgo 10.000,- - titusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.