HR-1990-402-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-03-09 |
| Publisert: | HR-1990-00402s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 402/1990, jnr. 189/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Aasland, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §388 |
28. april 1989 ble A av Drammen politikammer siktet for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd for å ha vært i besittelse av 60 gram heroin på bopel 27. april 1989. Hun ble samtidig begjært varetektsfengslet, og ved Drammen forhørsretts kjennelse samme dag ble hun tillatt holdt i varetektsarrest med brev- og besøksforbud til 26. mai 1989. Hun påkjærte kjennelsen, men hennes kjæremål ble forkastet av Eidsivating lagmannsrett 2. mai 1989. Varetektsfengslingen har vært forlenget en rekke ganger. Brev- og besøksforbudet ble opphevet ved Drammen politikammers beslutning 5. juli 1989.
Siktelsen ble 18. august 1989 utvidet til også å omfatte mottak av 105 gram heroin 3. april 1989 og omsetning av 30 gram heroin i perioden 3-24 april 1989. Siktelsen ble på ny endret 28. september 1989 til å gjelde oppbevaring av 60,7 gram heroin 27. april 1989, salg av heroin til forskjellige personer i Drammensdistriktet for i alt 1 million kroner og for selv å ha brukt heroin jevnlig fra høsten 1988 til slutten av april 1989.
A har vært varetektsfengslet sammenhengende fra 28. april 1989 og frem til i dag. Da varetektsspørsmålet sist ble behandlet ved Drammen forhørsrett begjærte politiet varetektsfengsling frem til 26. mars 1990, som er den dag hovedforhandling for Eidsivating lagmannsrett er berammet til. Forhørsretten avsa 31. januar 1990 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1966 blir å holde i varetekt inntil hun kan ta opphold ved X gård, dog ikke utover 27. februar 1990 kl 1500."
Etter kjæremål fra politiet avsa Eidsivating lagmannsrett 9. februar 1990 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1966 blir å holde i varetekt inntil annet bestemmes av retten eller politiet, men ikke utover 26. mars 1990."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun har særlig gjort gjeldende at fortsatt varetektsfengsling innebærer et uforholdsmessig inngrep. Hun har en sønn, født xx.xx.1986, som barnevernsnemnda overtok omsorgen for. Etter at hun totalt la om sitt livsmønster, ble vedtaket om omsorgsovertagelse opphevet. Hennes samboer, og barnets far, falt tilbake i stoffmiljøet, og hun klarte til slutt heller ikke selv å motstå presset og fikk en sprekk i slutten av 1988. Nå forberedes ny omsorgsovertagelse for gutten. Etter oppholdet i varetektsfengsel er hun nå ute av misbrukssituasjonen, og hun er på det sterkeste motivert for å ta seg av sønnen og bryte med samboeren. Hun har nå rimelige utsikter til å kunne komme under behandling på X gård.
Det foreligger heller ingen fare for gjentagelse av straffbare handlinger om hun nå skulle bli løslatt.
A har nedlagt slik påstand:
"Drammen forhørsretts kjennelse av den 31. januar 1990 stadfestes."
Politiet er kjent med kjæremålet, men har ikke avgitt uttalelse.
Statsadvokatene i Eidsivating har den 31. januar 1990 tatt ut tiltale mot A. Tiltalebeslutningen omhandler foruten de tidligere siktelser for narkotikaovertredelser også et tilfelle av heleri av sigaretter og tobakk. Det fremgår av saksdokumentene at hovedforhandling er berammet til 26. mars d.å.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om et videre kjæremål. I kjæremålserklæringen er gjort gjeldende at utvalget likevel har full kompetanse etter straffeprosessloven §388 nr. 6. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid bare under etterforskningen, ikke etter at tiltalebeslutning er utferdiget. Tiltale ble tatt ut 31. januar 1990, noe forsvareren for øvrig ikke synes å ha vært kjent med da kjæremålserklæringen ble utformet. Kjæremålsutvalget har således den begrensede kompetanse som følger av straffeprosessloven §388 nr. 2 og 3. Da kjæremålet ikke retter seg mot noe som utvalget kan prøve, må det avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.