HR-1990-415-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-09-06 |
| Publisert: | HR-1990-00415k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 415 K/1990, jnr 249/1990 |
| Parter: | Håkon Solberg (advokat Arnt E. Tjønndal) mot Sparebanken Nordland (advokat Rigmor Røger). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Hellesylt, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §215a, Panteloven (1980) §3-20 |
I slutten av juni 1988 leverte Håkon Solberg 31650 stk smolt til Eidet Laks A/S i Bø i Vesterålen. Solberg betinget seg salgspant i smolten inntil den ble betalt. Eidet Laks A/S gikk konkurs 20. februar 1989. Beløpet som gjenstod som ubetalt på dette tidspunkt var kr. 270.832,20 med tillegg av renter.
Boets aktiva ble besluttet abandonert til fordel for Sparebanken Nordland som hadde pant i varelageret.
Ved begjæring av 10. april 1989 til namsmannen i Bø i Vesterålen begjærte Solberg utlevering av et parti smolt av en verdi tilsvarende det utestående krav, jf. kredittkjøpsloven §16 og tvangsfullbyrdelsesloven §215a. Namsmannen tok begjæringen til følge, og Sparebanken Nordland påklaget namsmannens beslutning til Vesterålen namsrett.
Vesterålen namsrett avsa 3. juli 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæring om utlevering fra Håkon Solberg av 10. april 1989 avvises.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Solberg påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 24. november 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Utleveringsforretningen fremmes.
2. Det tilkjennes ikke saksomkostninger."
En dommer kom til at namsrettens kjennelse burde stadfestes.
Sparebanken Nordland påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som 25. januar 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.
2. Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke."
Kjæremålsutvalget kom til at lagmannsrettens flertall hadde gitt uttrykk for en uriktig tolking av panteloven §3-20. Bestemmelsen må naturlig forstås slik at verdiskapende omkostninger etter at salgsgjenstanden er overgitt kan lede til at salgspantet faller bort. Det avgjørende ville være om omkostningene har økt verdien ikke uvesentlig i forhold til det den ville ha vært uten disse påkostninger. Det kunne ikke være avgjørende at verdien på et senere tidspunkt etter påkostningene ikke er økt i forhold til det den var på overgivelsestidspunktet når dette skyldes at markedet i mellomtiden har brutt sammen.
Etter at saken var hjemvist til lagmannsretten har partene utvekslet flere prosesskrifter. Lagmannsretten avsa 9. mai 1990 ny kjennelse i saken med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Håkon Solberg kr. 1.000,- kronerettusen 00/100 - til Sparebanken Nordland innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen."
Håkon Solberg har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han bestrider at årsaken til at verdien ikke har endret seg ikke skyldes at smoltmarkedet har brutt sammen. Det vises til at det ikke på noe tidspunkt før april 1989 eller etter har vært marked for det som i fagmiljøet er benevnt som "overstått smolt". I kjæremålserklæringen er dette utdypet nærmere, og det er gitt opplysninger om priser som er oppnådd.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Utleveringsforretningen fremmes.
2. Håkon Solberg tilkjennes saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og høyesterett med kr. 7.000,-."
Sparebanken Nordland har i tilsvaret gjort gjeldende at kjæremålet retter seg mot det faktum som lagmannsretten har lagt til grunn. Dette kan ikke overprøves av kjæremålsutvalget.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Sparebanken Nordland tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det dreier seg her om et videre kjæremål. Utvalgets kompetanse er da begrenset som bestemt i tvistemålsloven §404 til å prøve om det foreligger feil ved saksbehandlingen i lagmannsretten, eller om lagmannsretten har tolket noen lovforskrift uriktig.
Den kjærende part har ikke påberopt seg at det foreligger slike feil som nevnt. Hans anførsler gjelder lagmannsrettens bedømmelse av årsakene til at prisene på smolt har forandret seg. Dette er faktiske forhold som utvalget ikke kan prøve. Kjæremålet vil derfor bli å avvise.
Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge og saksomkostningene settes til kr. 600,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Håkon Solberg til Sparebanken Nordland 600,- - sekshundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.