HR-1990-424-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-09-06 |
| Publisert: | HR-1990-00424k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 424 K/1990, jnr 285/1990 |
| Parter: | A mot B (advokat Sidsel Methlie). |
| Forfatter: | Skåre, Hellesylt, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §384, §404, §367 |
A og B ble samboere i 1972 og giftet seg 18. januar 1974. De har to barn, C, født xx.xx.1973 og D, født xx.xx.1982. Ved stevning av 16. mars 1990 til Bergen byrett reiste B sak mot A med krav om separasjon, foreldreansvar og daglig omsorg for barna samt oppfostringsbidrag. Hun begjærte samtidig foreløpig avgjørelse når det gjaldt foreldreansvaret og den daglige omsorgen av barna.
Når det gjaldt begjæringen om midlertidig avgjørelse ble partene innkalt til et muntlig rettsmøte 30. mars 1990. A møtte ikke til rettsmøtet. Byretten avsa samme dag kjennelse med slik slutning:
"1. B skal ha foreldreansvaret for C, født xx.xx.1973 og D, født xx.xx.1982. B skal også ha den daglige omsorgen for C og D, herunder at de to barna skal bo hos henne.
A betaler kr. 5.800,- i saksomkostninger til B innen 2 uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen."
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Han la prinsipalt ned påstand om opphevelse av byrettens kjennelse, subsidiært at han selv skulle ha den daglige omsorgen for sønnen. Han gav dessuten i telefonsamtale med lagmannsretten 12. juli 1990 uttrykk for at spørsmålet om samværsrett burde vurderes om hans krav om foreldreansvar og omsorg ikke førte frem.
Lagmannsretten avsa 13. juli 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A kr 1.500,- - kronerettusenfemhundre 00/100 - til B innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at dommer Hole i byretten var inhabil da han i over 10 år før han ble dommer førte saker mot han på vegne av Bergen kommune. Videre viser han til at han ikke lovlig var innkalt til rettsmøtet i byretten, og at dette er en feil som ubetinget må lede til opphevelse etter tvistemålsloven §384 annet ledd nr. 6. Det var også en feil av dommeren i byretten at han avhørte C utenfor rettsmøte uten mulighet for eksaminasjon av han. Det er en feil at lagmannsretten ikke har tatt hensyn til hva som har vært til barnas beste. Under henvisning til inhabilitetsinnsigelsen var det grunn til å endre byrettens avgjørelse og å anvende unntaksregelen i tvistemålsloven §180 idet det forelå særlige omstendigheter. Lagmannsretten skulle også behandlet spørsmålet om Ds samværsrett med sin far.
I prosesskrift 27. august 1989 har Elvebakk blant annet vist til at han hadde lovlig forfall til rettsmøtet i byretten, og at lagmannsretten har begått en saksbehandlingsfeil ved ikke å avgjøre hvem som eide de i saken omtalte sexbøker.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Byrettens og lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til byretten til ny behandling."
B har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse ikke kan påkjæres, jf. tvistemålsloven §404. Lagmannsretten kunne heller ikke behandle As påstand om samværsrett når dette ikke var behandlet av byretten, jf. tvistemålsloven §367.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet til Norges Høyesteretts kjæremålsutvalg avvises.
2. Den kjærende part pålegges å dekke Bs omkostninger med saken."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det dreier seg om et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §404. Utvalget kan i denne saken prøve om det er begått feil ved saksbehandlingen i lagmannsretten eller om lagmannsretten har tolket noen lovforskrift uriktig.
Den kjærende parts anførsler gjelder i stor grad saksbehandlingen i herredsretten. Disse spørsmål kan utvalget bare prøve i den utstrekning de har vært tatt opp også for lagmannsretten og det anføres å foreligge saksbehandlingsfeil eller feil ved lovtolkingen ved lagmannsrettens behandling. Utvalget kan ikke se at det hefter noen feil som nevnt ved lagmannsrettens behandling og avgjørelse vedrørende den kjærende parts anførsel om at dommeren i byretten var inhabil. Det samme gjelder lagmannsrettens behandling og avgjørelse av anførslene om mangler ved innkallingen av den kjærende part til muntlig forhandling i byretten, om virkningen av eventuelt lovlig forfall i denne forbindelse, og om at det var feil av byretten å avhøre den kjærendes datter utenfor rettsmøte uten mulighet for ham til å eksaminere henne.
For så vidt angår saksbehandlingen i lagmannsretten er anført som en feil at retten har unnlatt å behandle spørsmålet om sønnens samværsrett med sin far. Utvalget finner at heller ikke denne anførsel kan føre frem og kan i det vesentlige tiltre lagmannsrettens begrunnelse for ikke å behandle dette spørsmål.
De øvrige anførsler den kjærende part har fremsatt, gjelder dels lagmannsrettens bevisbedømmelse og dels den konkrete lovanvendelse som utvalget ikke kan prøve.
Kjæremålet vil etter dette bli å forkaste.
Kjæremålsmotparten har lagt ned påstand om saksomkostninger. Påstanden tas til følge. Omkostningene settes til 1.200,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 1.200,- - ettusentohundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.