HR-1990-52-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-02-01 |
| Publisert: | HR-1990-00052k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 52 K/1990, jnr 343/1989 |
| Parter: | Svein Otto Kanstad mot Opto A/S, dets konkursbo (advokat Pål Berg). |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §141, Tvistemålsloven (1915) §404, §13, §149, §153 |
Den 21. desember 1987 begjærte Opto A/S oppbud. Denne begjæring ble opprinnelig ikke tatt til følge. Men konkurs ble åpnet ved Tromsø skifteretts kjennelse 15. februar 1988. Bobehandlingen ble senere overført til Oslo skifterett. I skiftesamling 9. mars 1988 ble det besluttet forenklet bobehandling etter konkursloven §141 nr 3, 4 og 5.
Allerede da bostyrets første innberetning til skifteretten forelå, gjorde Opto A/S's styreformann, sivilingeniør Svein Otto Kanstad, i brev 4. juni 1989 til skifteretten gjeldende at bostyret søkte å dekke over det forhold at Norges Bank og Kreditkassen med overlegg drev Opto A/S inn i konkurs.
Ved Oslo skifteretts kjennelse 30. juni 1989 ble konkursboet tatt opp til slutning og salærer fastsatt. I skifterettens premisser heter det blant annet:
"Skifteretten kan ikke se at det foreligger noe grunnlag for å avvente ytterligere bemerkninger fra Kanstads side. Utsettelse vil nå, ikke minst på grunn av ferieavviklingen, medføre betydelig tidsspille og risiko for ytterligere omkostninger. En del av Kanstads krav er forøvrig ikke rettslig relevante, og ligger dels utenfor rettens kompetanse. Det er således ikke noe grunnlag for å reversere bobehandlingen på noen måte og det er heller ikke aktuelt å forlenge denne og i denne forbindelse oppnevne noe nytt bostyre. Selv om også skifteretten på enkelte punkt har uttrykt misnøye overfor bobestyreren, har det ikke vært noen som helst grunn for skifteretten til å gripe inn på noen måte i den konkrete bobehandling. Tilfredsstillende kontroll har her ligget hos bostyret. Helhetsinntrykket er at bobehandlingen er tilfredsstillende gjennomført, og det foreligger slett ikke noe grunnlag for entledigelse av bostyret og oppnevnelse av nytt."
Svein Otto Kanstad påkjærte skifterettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett i kjæremål postlagt 14. juli 1989.
Eidsivating lagmannsrett avsa 10. oktober 1989 kjennelse med slik slutning:
"1. Oslo skifteretts kjennelse av 30. juni 1989 punkt 1 stadfestes.
2. Kjæremål vedrørende nevnte kjennelse punkt 2 og 3 avvises.
3. Kjæremål over beslutninger tatt i skiftesamling 9. mars 1988 avvises.
4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Svein Otto Kanstad til OPTO A/S, dets konkursbo ved bobestyreren, 4.500,- - firetusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Svein Otto Kanstad har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har blant annet gjort gjeldende at lagmannsretten har holdt seg til de formaljuridiske sider ved saken og unnlatt å realitetsbehandle de faktiske forhold. Han opplever således en følelse av rettsløshet. Bostyret har arbeidet uærlig og har underslått verdier fra boet til fordel for sine egne oppdragsgivere og medspillere. Hvis konkursloven §13 annet ledd skal ha et reelt innhold, kan ikke kjæremålsfristen løpe fra beslutningstidspunktet idet det først etter at bostyrets arbeide er utført, lar seg bringe på det rene at bostyret burde vært skiftet ut. Lagmannsrettens standpunkt åpner for full vilkårlighet fra bostyrets side.
Svein Otto Kanstad har nedlagt slik påstand:
"1. Eidisvating lagmannsretts kjennelse stadfestes ikke.
2. Påstand fremsatt i mitt kjæremål over Oslo skifteretts kjennelse blir å ta til følge."
OPTO A/S, dets konkursbo, har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at kjæremålet gjelder forhold som Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke kan overprøve i medhold av tvistemålsloven §404. Konkursboet har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Kjæremål av 26. oktober 1989 avvises.
2. Subsidiært:
Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 10. oktober 1989 stadfestes.
Opto A/S, dets konkursbo, tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet i samsvar med vedlagte salæroppgave."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet er dels et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404 jf konkursloven §149 første ledd, dels er kjæremålet rettet mot lagmannsrettens avvisning av den kjærende parts kjæremål over skifterettens beslutninger av 9 mars 1989 om forenklet bobehandling, og om oppnevnelse av bobestyrer og kreditorutvalg. Når det gjelder avvisningsspørsmålene har utvalget full kompetanse.
Den kjærende part har anført at lagmannsretten ikke "har tatt opp til realitetsbehandling de faktiske forhold" slik disse er dokumentert i hans kjæremål. Utvalget oppfatter denne anførsel som et angrep på lagmannsrettens saksbehandling. Lagmannsretten har i sin begrunnelse gått inn på en samlet vurdering av bobehandlingen. Utvalget kan ikke se at kjennelsesgrunnene er mangelfulle og lagmannsrettens konkrete vurdering kan utvalget etter loven ikke prøve, jf de nevnte regler om utvalgets begrensede kompetanse.
Når det gjelder lagmannsrettens avvisning av kjæremålet rettet mot skifterettens beslutninger av 9. mars 1989, vises til lagmannsrettens begrunnelse. Kjæremålet ble fremsatt i den kjærende parts brev 26. oktober 1989, og er da åpenbart erklært for sent, jf den frist på to uker som er fastsatt i konkursloven §153. Den kjærende part kan heller ikke gis medhold i kjæremålet av 4. juni 1989 mot lagmannsrettens avgjørelse. Denne avvisning av kjæremål over at skifteretten hadde unnlatt å oppheve eller omgjøre visse vedtak som var truffet av bobestyreren.
Dette kjæremål var - som uttalt av lagmannsretten - erklært for sent.
Etter dette vil kjæremålet mot lagmannsrettens kjennelse, slutningens pkt 1, bli å forkaste. Kjæremålet mot slutningens pkt 2 og 3 vil bli å stadfeste. Det samme gjelder lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, slutningens pkt 4.
Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger for kjæremålsutvalget med 1.000 kroner. Påstanden tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet mot lagmannsrettens kjennelse, slutningens pkt 1, forkastes.
2. Lagmannsrettens kjennelse, slutningens pkt 2, 3 og 4 stadfestes.
3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Svein Otto Kanstad til OPTO A/S, dets konkursbo, 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.