HR-1990-579-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-11-08 |
| Publisert: | HR-1990-00579k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 579 K/1990, jnr 351/1990 |
| Parter: | A mot B (advokat Arnfinn Sørskår). |
| Forfatter: | Aasland, Bugge, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §41, Barneloven (1981), Barnevernloven (1953) §39, Barnevernloven (1953) |
Kjennelse:
I ankesak som står for Gulating lagmannsrett mellom de tidligere ektefeller A og B og som gjelder spørsmål om foreldreansvar, daglig omsorg og samvær med fellesbarnet C, født xx.xx.1976, fremsatte A i prosesskrift 31 mai 1990 begjæring om at retten skulle oppnevne psykolog Asle E Caspersen, Stockfletsgt 39, 0461 Oslo som ny uavhengig sakkyndig. Det ble bedt om at den sakkyndige foruten å utrede de sentrale tvisteforhold i saken, burde utrede Cs ønsker såvel som hennes behov i denne sammenheng. Bs prosessfullmektig viste i prosesskrift 28 august 1990 til at C hadde hatt nok kontakt med psykologer og at hun måtte spares for flere slike opplevelser.
I brev 7 september 1990 meddelte forberedende dommer i lagmannsretten A blant annet:
"Retten er kommet til at det ikke er nødvendig å oppnevne sakkyndig i saken og den fremsatte begjæring blir ikke imøtekommet."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder både saksbehandling, rettsanvendelse og realitetsvurdering. Det er vist til at det gjelder en avgjørelse av stor betydning. At lagmannsrettens beslutning ikke er begrunnet hevdes å være en så alvorlig saksbehandlingsfeil at det i seg selv antas å burde føre til opphevelse av nektelsen av å oppnevne sakkyndig. I en omfattende kjæremålserklæring er det ellers nærmere begrunnet hvorfor det bør oppnevnes en ny uavhengig sakkyndig for å utrede saken ut fra dagens forhold.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts beslutning av 7. september 1990 om ikke å etterkomme As framsatte begjæring om å oppnevne sakkyndig for å utrede i saken - oppheves.
2. Psykolog Asle E. Caspersen, Stockfletsgt. 39, 0461 Oslo 4 oppnevnes som sakkyndig til å utrede i forhold til de sentrale tvistespørsmål som foreligger til behandling for lagmannsretten.
3. B tilpliktes å erstatte A sakens omkostninger."
B har i tilsvaret gjort gjeldende at det fremtredende bevistema i saken vil være partenes skikkethet med hensyn til omsorgen, og at dette bevistema utvilsomt er tilstrekkelig belyst gjennom sakkyndige uttalelser innhentet under byrettens behandling av saken.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts beslutning av 7. september 1990 stadfestes.
2. A tilpliktes å erstatte B saksomkostninger med kr 1000,- i anledning kjæremålet."
A har i senere prosesskrift 1 november 1990 kommet med bemerkninger til tilsvaret. Han viser her bl a til en artikkel av professor Lucy Smith, "I grenselandet mellom barneloven og barnevernloven", inntatt i festskrift til Anders Bratholm.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget har full kompetanse i denne saken som gjelder beslutning truffet av forberedende dommer i lagmannsretten om å avslå begjæring om oppnevning av sakkyndig i barnefordelingssak.
Barneloven §41 første punktum har denne ordlyd:
"I saker der det trengst, bør sakkunnige eller helse og sosialstyret uttale seg før det vert teke avgjerd."
Som det fremgår av lovteksten er det ikke noen hovedregel at det skal oppnevnes sakkyndig(e) i en barnefordelingssak; det må foreligge et særskilt behov for en sakkyndig uttalelse. Avgjørelsen vil bero på en konkret vurdering. Blant de momenter som her kan ha betydning, er den forsinkelse som en oppnevnelse kan medføre for avgjørelsen av saken. Utvalget viser for så vidt til Rt-1984-762.
Forberedende dommer i lagmannsretten har ikke funnet det nødvendig å oppnevne sakkyndig i ankesaken. Avgjørelsen bygger på loven kriterium, og selv om den ikke er nærmere begrunnet, kan det ikke føre til opphevelse.
Søksmålet er reist av A 11 mai 1984 etter barnevernloven §39 for å få endret rettsforlik inngått 2 februar 1984 om foreldreansvar og samværsrett for datteren C, som nå er fylt 14 år. Stavanger byrett avsa dom i saken 29 juni 1987 etter omfattende bevisførsel. For byretten var oppnevnt to sakkyndige som avga skriftlig uttalelse og dessuten møtte og forklarte seg i retten. A har anket byrettens dom inn for lagmannsretten.
I brev hvor oppnevning av sakkyndig avslås, uttales det dessuten:
"Saksforberedelsen er blitt meget omfattende og det er ønskelig at den kan bringes til en snarlig avslutning ....."
Utvalget er enig i dette, som også har betydning for spørsmålet om oppnevnelse av sakkyndig på det nåværende stadium av saken. Utvalget viser videre til at det i denne saken foreligger en meget omfattende dokumentasjon bl a vedrørende Cs situasjon og forhold til foreldrene gjennom mange år. Utvalget antar at dette sammen med parts- og eventuelle vitneforklaringer vil gi retten et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere hva som nå er det beste for barnet. Det foreligger som nevnt også sakkyndig utredning i saken fra behandlingen i byretten. Denne ble avgitt før barnevernet overtok omsorgen for C. At den ligger noe tilbake i tiden og at forholdene kan være endret, ses ikke å gi tilstrekkelig foranledning til å oppnevne ny sakkyndig i denne saken nå.
Utvalget finner etter dette at lagmannsrettens beslutning må bli å stadfeste.
B har nedlagt påstand om saksomkostninger med kr 1 000. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens beslutning stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler
A til B 1 000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.