HR-1990-90-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-01-18 |
| Publisert: | HR-1990-00090s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 90 S/1990, jnr 29/1990. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §63, §15, §4, §5, Straffeprosessloven (1981) §350 |
Sarpsborg byrett avsa 29. november 1989 dom med denne domsslutning:
"A, født. 9. desember 1969, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §4, jfr. trafikkreglenes §15 nr. 1 og vegtrafikkloven §31, jfr. §5, jfr. skiltforskriftene av 10. oktober 1980, jfr. skilt 362, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 14 - fjorten - dager."
Dommen er avsagt under dissens. En av meddommerne mente at domfelte ikke hadde holdt høyere hastighet enn 130 km/t i 80 km sone, mens flertallet fant at han hadde holdt en fart av 135 km/t.
Domfelte har begjært fornyet behandling. I rettsmiddelerklæringen heter det imidlertid til slutt:
"Jeg erkjenner at jeg kjørte hurtigere enn fartsgrensene ved den aktuelle anledning, men på ingen måte så fort som ovennevnte vidne hevdet, og som retten har lagt til grunn.
Tatt i betraktning av at jeg er tidligere utstraffet, og kun 20 år gammel, finner jeg det på det ovennevnte grunnlag helt urimelig at jeg i ovennevnte sak ble dømt til 14 dagers ubetinget fengsel."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Som rettsmiddelerklæringen viser, har domfelte erkjent å ha kjørt hurtigere enn fartsgrensene. Han bestrider således ikke byrettens avgjørelse med hensyn til skyld. Lagmannsrettsbehandling kan således etter loven ikke tillates.
Utvalget forstår rettsmiddelerklæringen - slik gjengivelse ovenfor viser - som inneholdende også anke over straffutmålingen.
Utvalget er enstemmig kommet til at dommen i henhold til anken bør endres til gunst for domfelte, jf straffeprosessloven §350 første ledd nr 3.
Flertallets vurdering av hastigheten for så vidt straffespørsmålet angår, bygger på den avlesning av eget speedometer som den forfølgende lensmannsbetjent hadde foretatt.
Som fremholdt av førstvoterende i Høyesterett i straffesak under lnr 169 B/1989 - dom avsagt 1. november 1989 - er det "forbundet med usikkerhetsmomenter å legge til grunn den hastighet som vedkommende polititjenestemann avleste på speedometeret i sin bil." Polititjenestemannen var alene i bilen, og kjøringen fant sted i stor fart. Under slike forhold kan man ikke utelukke muligheten for at "når han dessuten skulle holde øye med den forankjørende bil og passe på avstanden til den, kunne det være vanskelig å foreta nøyaktig avlesning av speedometeret."
Utvalget er på denne bakgrunn kommet til at man ikke med tilstrekkelig sikkerhet kan bygge på at domfelte har holdt en så høy hastighet som flertallet la til grunn.
Bygger man på at hastigheten ikke har overskredet 130 km/t er det etter rettspraksis rom for betinget fengsel.
Utvalget finner at det her bør gis betinget fengsel, kombinert med ubetinget bot på kr 5.000, subsidiært 10 dager fengsel.
Slutning :
I byrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. I medhold av straffeloven §52 nr. 3 idømmes A en ubetinget bot på 5.000 - femtusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.