HR-1990-91-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-03-09 |
| Publisert: | HR-1990-00091k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 91 K/1990, jnr 43/1990 |
| Parter: | Norske Videohandleres Forening (advokat Bjarne P. Skutvik) Olsvik Videoland og Videokiosken Skarnes mot Mayco A/S (advokat Kjell Torkildsen). |
| Forfatter: | Holmøy, Halvorsen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §197, §404, §179, §181 |
Ved stevning til Oslo byrett datert 10. mars 1989 gikk Norske Videohandleres Forening, Olsvik Videoland, Erik Lund og Videokiosken Skarnes, Arild Høyby, til søksmål mot Mayco A/S med påstand om at Olsvik Videoland og Videokiosken Skarnes ikke var bundet av en rekke bestemmelser inntatt i kontrakter inngått med Mayco A/S. Som bilag til stevningen fulgte en betenkning datert 13. mai 1988 fra amanuensis Trygve Bergsåker ved Universitetet i Oslo.
Mayco A/S protesterte i sitt tilsvar mot fremleggelse av erklæringen fra amanuensis Bergsåker. Det ble påstått at betenkningen var utarbeidet "i anledning saken" og følgelig måtte tas ut at sakens dokumenter i medhold av tvistemålsloven §197.
Oslo byrett fattet 4. september 1989 beslutning om i medhold av tvistemålsloven §197 å fjerne fra sakens dokumenter betenkningen fra amanuensis Bergsåker, idet byretten fant at betenkningen var blitt til i anledning saken. Beslutningen ble påkjært av saksøkerne til Eidsivating lagmannsrett som 11. desember 1989 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens beslutning stadfestes.
2. Spørsmålet om saksomkostninger i kjæremålssaken utstår i medhold av tvistemålsloven §179."
I lagmannsrettens begrunnelse heter det blant annet:
"Det er riktig som anført av de kjærende parter at betenkningen ble innhentet før sak ble reist. Som påvist av kjæremotparten skrev advokat Westlye den 19. februar 1988 til amanuensis Trygve Bergsåker. I brevet er bl.a. uttalt at "Vi ville sette stor pris på om du i løpet av en måneds tid eller 6 uker kunne lage en betenkning som egner seg som grunnlag for forhandlinger og eventuelt reising av et søksmål." Det fremgår klart at betenkningen etter planen skulle brukes i et søksmål dersom forhandlinger ikke førte frem. Lagmannsretten finner at amanuensis Bergsåkers forklaring er avgitt i anledning av saken i relasjon til tvistemålsloven §197.
De kjærende parter har subsidiært anført at betenkningen ikke omfatter et konkret saksforhold og av den grunn ikke rammes av bestemmelsen i tvistemålsloven §197. Lagmannsretten er ikke enig i dette, og viser spesielt til betenkningen side 6 - 15."
Det ble også reist spørsmål om hvorvidt Norske Videohandleres Forening hadde søksmålskompetanse. Lagmannsretten uttaler om dette spørsmål:
"Saksøkte har i tilsvaret til byretten gjort gjeldende at Norske Videoforhandleres Forening ikke har rettslig interesse i sakens utfall, og har nedlagt påstand om at saken skal avvises i forhold til foreningen. Byretten har foreløpig ikke avgjort spørsmålet. Spørsmålet om rettslig interesse er ikke berørt i kjæremålssaken. Det bemerkes at det er en absolutt forutsetning for å påkjære en avgjørelse at vedkommende part har rettslig interesse i sakens utfall. I nærværende sak er det imidlertid 3 kjærende parter, og det er ikke tvil om at de to øvrige har den nødvendige rettslige interesse.
Under disse omstendigheter finner lagmannsretten at det ikke i kjæremålssaken er nødvendig å komme nærmere inn på om foreningen har rettslig interesse i sakens utfall."
Oslo byrett avsa 15. januar 1990 kjennelse for at saken avvises forsåvidt gjelder saksøker nr. 1, Norske Videohandleres Forening. Kjennelsen er påkjært til Eidsivating lagmannsrett, men kjæremålet er ikke avgjort.
Norske Videohandleres Forening, Olsvik Videoland og Videokiosken Skarnes har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, idet anføres at lagmannsretten har bygd på feil rettsanvendelse.
De kjærende parter hevder at advokat Westlyes brev datert 19. februar 1988 til amanuensis Trygve Bergsåker ikke er tilstrekkelig til å anse betenkningen som avgitt i anledning saken. Etter de kjærende parters oppfatning går det ikke frem av lagmannsrettens kjennelse av denne har vurdert henvendelsen og bakgrunnen for denne i sin helhet. Det heter videre i kjæremålet:
"Bakgrunnen for adv. Westlyes henvendelse var en utbredt misnøye blant NVHFs medlemmer som mente at Mayco's standardkontrakter var urimelige og svært ufordelaktig for medlemmene. NVHF ønsket at amanuensis Bergsåker skulle vurdere om kontraktene var rettsstridige, slik at NVHF kunne vurdere om det eventuelt var grunnlag for å kreve endringer i kontraktene. NVHF anmodet deretter Mayco om forhandlinger, og betenkningen ble senere oversendt til Mayco før partene innledet faktiske forhandlinger.
Det er ikke uvanlig at parter foretar en juridisk vurdering av kontrakter forut for forhandlinger. Slike utredninger vil ofte være nødvendig for at kompliserte forhandlinger kan gjennomføres på en rasjonell måte, og slik at en i saker som den foreliggende kan finne frem til forhandlingsløsninger i overensstemmelse med antatt gjeldende rett. Juridiske betenkninger som er innhentet på et slikt grunnlag kan ikke sies å være avgitt i sakens anledning.
Det fremgår av lagmannsrettens premisser at den har lagt til grunn at det var planlagt å reise søksmål dersom forhandlingene ikke førte fram. NVHF vil bestride at brevet fra adv. Westlye kan forstås på denne måten. Adv. Westlyes uttalelse må i denne sammenheng forstås slik at han ikke utelukker at betenkningen kan bli benyttet i en eventuell rettssak. At en betenkning kan bli benyttet i en eventuell rettssak er ikke tilstrekkelig til å anse den som avgitt i anledning saken."
De kjærende parter har lagt ned slik påstand:
"1. Betenkningen avgitt av Trygve Bergsåker tillates fremlagt i saknr. 660/89-28 ved Oslo byrett.
2. Mayco A/S tilpliktes å betale NVHF, Olsen og Høyby deres saksomkostninger i forbindelse med denne delen av saken for byrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Kjæremotparten har inngitt tilsvar. Etter kjæremotpartens oppfatning retter kjæremålet seg i realiteten mot lagmansrettens konkrete vurdering av de faktiske forhold i saken. Dette anføres å ligge utenfor prøvelsesretten etter §404 i tvistemålsloven. Det vises for øvrig til at Oslo byrett har avvist saken forsåvidt gjelder Norske Videohandleres Forening idet foreningen manglet rettslig interesse. Etter kjæremotpartens oppfatning må dette føre til avvisning av kjæremålet forsåvidt gjelder foreningen. Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet fra Norske Videohandleres Forening avvises.
2. Forøvrig stadfestes lagmannsrettens kjennelse.
3. De kjærende parter pålegges å betale Mayco A/S's saksomkostninger forbundet med denne delen av saken for byretten, lagmannsretten og Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Kjæremålsadgangen, og dermed også kjæremålsutvalgets kompetanse, er da undergitt de begrensninger som følger av tvistemålsloven §404. Utvalget kan i denne sak bare prøve om det foreligger feil ved saksbehandlingen i lagmannsretten, jf tvistemålsloven §404 nr. 2, eller feil ved lovtolkingen, jf §404 nr. 3. Kjæremålet er angitt å rette seg mot lagmannsrettens "rettsanvendelse" og saksbehandlingen - mangelfulle kjennelsesgrunner. Utvalget bemerker at kjæremål over rettsanvendelsen bare kan begrunnes med at en "lovforskrift" er tolket feil, jf tvistemålsloven §404 nr. 3. Den konkrete lovanvendelse - subsumsjonen - kan kjæremålsutvalget ikke prøve. Det kan ikke kjæres med den begrunnelse at lagmannsretten har foretatt en uriktig bevisbedømmelse.
Forsåvidt kjæremålsmotparten prinsipalt har påstått avvisning av kjæremålet fra den ene av de tre kjærende parter - Norske Videohandleres Forening - skal bemerkes:
Etter at lagmannsretten hadde avsagt kjennelse i medhold av tvistemålsloven §197, har Oslo byrett ved kjennelse av 15. januar 1990 avvist søksmålet forsåvidt gjelder Norske Videohandleres Forening. Kjennelsen er påkjært til lagmannsretten, men ennå ikke behandlet der. Lagmannsretten har i sin kjennelse av 11. desember 1989 i den foreliggende kjæremålssak behandlet spørsmålet om kjæremålet fra Norske Videohandleres Forening skal avvises, slik det fremgår av sitatet fra kjennelsesgrunnene som er inntatt ovenfor. Kjæremålsutvalget er enig i det syn det her er gitt uttrykk for så langt det rekker, og finner under enhver omstendighet at avvisningspåstanden ikke bør tas til følge så lenge det ennå ikke er rettskraftig avgjort at søksmålet fra Norske Videohandleres Forening skal avvises.
Det fremgår av kjennelsen at lagmannsretten har lagt vekt på at de kjærende parters advokat har bedt om å få utarbeidet en juridisk betenkning som, foruten å skulle danne grunnlag for forhandlinger, også "egner seg som grunnlag for ... eventuelt reising av et søksmål". Når lagmannsretten trekker den konklusjon at dette klart viser at betenkningen "etter planen skulle brukes i et søksmål dersom forhandlinger ikke førte frem", og at den derfor er "avgitt i anledning av saken", kan utvalget ikke se at det er en feil tolking av tvistemålsloven §197. Se her bl.a Rt-1933-1114 og Rt-1972-831.
Det følger av det syn utvalget her har gitt uttrykk for, at kjennelsesgrunnene anses tilstrekkelige til å prøve lovtolkingen.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Siden spørsmålet om anvendelsen av tvistemålsloven §197 er bragt inn for kjæremålutvalget, antar utvalget at det i medhold av tvistemålsloven §181 første ledd har full kompetanse i spørsmålet om saksomkostninger for de tidligere instanser.
Mayco A/S har krevet saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Påstand om saksomkostninger var ikke nedlagt for byretten, og saksomkostninger blir derfor ikke tilkjent for denne instans. For lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg tas kravet til følge, og omkostningsbeløpet settes samlet til kr. 5.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Norske Videohandleres Forening,
Olsvik Videoland - Erik Lind og Videokiosken Skarnes - Arild Høyby en for alle og alle for en - til Mayco A/S 5.000,- - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.