HR-1994-2298-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-11-25 |
| Publisert: | HR-1994-02298s |
| Stikkord: | Prosessrett, Bevisvurdering |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-02298, jnr. 1127/1994 |
| Parter: | A mot Påtalemyndigheten |
| Forfatter: | Christiansen, Holmøy, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, Straffeprosessloven (1981) §185, §268, §171, §184, §388 |
A, født 1963, er siktet for overtredelse av straffeloven §267 første ledd jf §268 annet ledd.
Ved Bergen forhørsretts kjennelse av 31 oktober 1994 ble han i medhold av straffeprosessloven §184 jf §185 jf §171 første ledd nr 2 varetektsfengslet til 28 november 1994. Han ble undergitt brev- og besøksforbud i varetektstiden. Ved Gulating lagmannsretts kjennelse av 17 november 1994 ble siktedes kjæremål mot kjennelsen forkastet.
Siktede har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er særlig anført:
Det foreligger ikke skjellig grunn til mistanke for grovt ran. Opplegget om å "lette" pengetransporten var klargjort på forhånd med de to medsiktede, hvorav den ene, B, deltok i pengetransporten. Det var aldri tale om at det skulle brukes vold ved borttakelsen av pengene. Siktede oppfattet det på forhånd slik at den andre deltaker i pengetransporten, C, var med på opplegget. Det ble verken brukt trusler eller vold mot den andre pengetransportøren før pengene ble tatt.
Slik forholdet fremstår er det nærmest å betrakte som et underslag.
Det foreligger ingen bevisforspillelsesfare. Lagmannsretten har vist til at våpenet fremdeles ikke er kommet til rette. Det har aldri vært våpen med i bildet, og skulle det likevel være brukt, vil våpenet for lengst være fjernet på linje med pengene.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er da begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf straffeprosessloven §388.
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens bevisvurdering, noe utvalget ikke kan prøve. Kjæremålet blir derfor å avvise.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet avvises.