HR-1994-321-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-02-04 |
| Publisert: | HR-1994-00321s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00321S , jnr 137/1994 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Schei, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §388, §171 |
A, født xx.xx.1960, ble ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 29 oktober 1993 dømt for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd mv til en straff av fengsel i 3 år. Dommen er en fellesstraff med resttiden etter prøveløslatelse fra soning av en dom fra 1989 med resttid på 2 år og 184 dager. A anket 17 november 1993 straffutmålingen inn for Høyesterett. Anken er henvist og rettsmøtet er berammet til 18 februar 1993. Innen utløpet av fengslingsfristen 20 januar 1994 begjærte politiet ham fortsatt varetektsfengslet i inntil åtte uker. Skien og Porsgrunn forhørsrett avsa 19 januar 1994 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1960, blir fortsatt å holde i varetektsfengsel inntil annerledes av retten eller påtalemyndigheten blir bestemt, dog ikke utover onsdag 16. mars 1994 kl. 1500."
Tiltalte påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som 20 januar avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anfører at det ikke foreligger en slik kvalifisert gjentakelsesfare som kreves for at vilkårene i straffeprosessloven §171 første ledd nr 3 skal være oppfylt. A har kun en domfellelse fra tidligere og for en helt annen art lovbrudd. I anken over straffutmålingen er det påstått særskilt dom for de nye forholdene, og samfunnstjeneste. Det foreligger en sterk sannsynlighetsovervekt for at A ikke vil begå nye straffbare handlinger da dette vil være av avgjørende betydning for utfallet av ankesaken.
Han har nedlagt slik påstand:
"A løslates."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens lovtolkning og saksbehandling, jf straffeprosessloven §388. Utvalget bemerker at §388 nr 6 som det er vist til i kjæremålet, ble opphevet ved lov 11 juni 1993 nr 80.
Den kjærende part har ikke påberopt noe utvalget kan prøve, og kjæremålet blir derfor å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.