HR-1994-898-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-04-28 |
| Publisert: | HR-1994-00898s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00898, jnr. 400/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Smith, Skåre, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, Straffeprosessloven (1981) §388, §228, §291, §292, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Utlendingsloven (1988) §47, §6 |
Fredrikstad byrett avsa 23 mars 1994 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffeloven §227 første ledd, straffeloven §292, jfr. §291, straffeloven §228, første ledd, Utlendingsloven §47a, jfr. §6, første ledd og vegtrafikkloven §31, jfr. §24 første ledd, 1. pkt. til fengsel i 7 - syv - måneder. Til fradrag i straffen går 52 - femtito - dager for utholdt varetekt.
2. Tiltalte frifinnes for den del av tiltalebeslutningens post I a) som gjelder uttalelse om at han gjerne skulle sitte 12 år i fengsel for å drepe B.
3. A dømmes til å erstatte det offentlige saksomkostninger med 5000 - femtusen - kroner.
4. A's begjæring om løslatelse fra varetekt taes ikke til følge."
Av domspremissene fremgår det at fengslingsfristen utløp 19 april 1994.
Domfelte påkjærte dommens punkt 4 til Eidsivating lagmannsrett, som ved kjennelse 7 april 1994 forkastet kjæremålet. Dommen er påanket til Høyesterett for såvidt gjelder saksbehandling, lovanvendelse og straffutmåling.
Ved Fredrikstad forhørsretts kjennelse av 19 april 1994 ble fengslingsfristen forlenget til 16 mai 1994.
Domfelte påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som ved kjennelse av 21 april 1994 forkastet kjæremålet.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at fortsatt varetektsfengsling representerer et uforholdsmessig inngrep mot ham og at det er en saksbehandlingsfeil når lagmannsretten, i sin vurdering av spørsmålet om uforholdsmessig inngrep, ikke har vurdert hvorvidt As anke har muligheter til å føre frem. Det er nedlagt slik påstand:
"A løslates."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf. straffeprosessloven §388. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling.
Kjæremålsutvalget er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem.
Lagmannsretten uttaler at den er enig med forhørsretten i at fortsatt varetektsfengsel i 4 uker etter omstendighetene ikke vil være noe uforholdsmessig inngrep overfor domfelte. Utvalget leser kjennelsen slik at lagmannsretten også er enig i forhørsrettens begrunnelse på dette punkt. Forhørsretten viser til begrunnelsen i lagmannsrettens kjennelse 7 april d.å., og fremhever særskilt at lagmannsretten da vurderte betydningen av domfeltes anke av 18 mars 1994 uten at lagmannsretten fant at fengsling var noe uforholdsmessig inngrep overfor domfelte. Forhørsretten tilføyde at den ikke kunne se at saken nå stod i noen vesentlig annen stilling. Kjæremålsutvalget kan på denne bakgrunn ikke se at lagmannsrettens kjennelse lider av noen saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for resultatet.
Kjæremålet blir derfor å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.