HR-1994-899-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-04-28 |
| Publisert: | HR-1994-00899s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1994-00899, jnr 348/1994. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Smith, Gjølstad, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §413, Tvistemålsloven (1915) §182, §388, §440 |
A har i stevning av 11 februar 1993 saksøkt B og C. Saken oppgis å gjelde "subsidiært privat straffesak, borgerlig rettskrav, subsidiær stevning i sivilrettslig erstatningssøksmål". I tilsvar fra Regjeringsadvokaten ble det blant annet anmodet om at retten skulle treffe beslutning om at saksøker skulle stille sikkerhet for eventuelle saksomkostninger han måtte bli pålagt å betale til de saksøkte, jf straffeprosessloven §413. Sikkerhetsstillelsen ble krevet satt til kroner 10000 med den begrunnelse at det er en nærliggende mulighet for at A ikke vil dekke eventuelle omkostninger som følge av at han er personlig konkurs og dessuten skylder staten ilagte saksomkostninger fra 1991.
Oslo byrett avsa 8 oktober 1993 beslutning med slik slutning:
"Som vilkår for fremme av Oslo byretts sak nr 93-01482 A/22, pålegges A i medhold av straffeprosessloven §413, innen 15. november 93 å stille sikkerhet for saksomkostninger som han måtte bli pålagt å betale i saken, med kr 10000,-. Sikkerheten skal stilles ved innbetaling av kontant depositum til rettens kontor eller ved innsendelse av bankgaranti utstedt av norsk bank med hovedkontor i Norge til rettens kontor. Depositum eller bankgaranti skal være retten i hende innen den frist som er satt."
A påkjærte byrettens beslutning til Eidsivating lagmannsrett. Saken ble, etter beslutning av 14 mai 1993 fra Høyesteretts kjæremålsutvalg, overført fra Eidsivating lagmannsrett til Agder lagmannsrett. Agder lagmannsrett avsa 23 desember 1993 kjennelse med slik slutning:
"Oslo byretts beslutning av 8. oktober 1993 stadfestes.
A plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse å betale til B og C, begge ved regjeringsadvokaten, kr 500 - femhundre - kroner som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten."
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er rettidig, og angir å rette seg mot lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.
Som saksbehandlingsfeil gjør A gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er utformet på en måte som gjør den umulig å oppfylle. Byrettens beslutning, som lagmannsretten stadfestet, går ut på at den angitte sikkerhet skal stilles innen 15 november 1993. Lagmannsrettens kjennelse er imidlertid avsagt etter utløpet av denne fristen.
Videre gjøres det gjeldende at lagmannsretten skulle ha gitt As kjæremål oppsettende virkning. Når så ikke har skjedd, hevdes det å foreligge ytterligere en saksbehandlingsfeil som må få betydning for lagmannsrettens kjennelse.
Endelig anføres det å foreligge saksbehandlingsfeil ved at lagmannsretten, etter As oppfatning, har pålagt ham å føre bevis for at det ikke er en nærliggende mulighet for at han vil bli ilagt saksomkostninger. Dette hevdes også å utgjøre en saksbehandlingsfeil som kan ha innvirket på kjennelsens innhold og slutning.
Til lovtolkingen gjør A gjeldende at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §413 feil når den uttaler at lovteksten ikke "inneholder ....noen betingelser for en slik beslutning". Lovens betingelse er imidlertid et krav om at sikkerhetsstillelse må stilles som vilkår for fremme av saken. Det er etter As oppfatning ikke gitt hvorvidt saken vil bli fremmet.
Videre anføres det at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §440 første ledd, jf tvistemålsloven §182 fjerde ledd feil når den har stadfestet byrettens beslutning i stedet for selv å fatte en avgjørelse der A gis rimelig tid for sikkerhetsstillelse. Endelig gjøres det gjeldende at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §413 feil når den har kommet til at det foreligger en nærliggende mulighet både for at A vil bli idømt saksomkostninger, og for at det ikke vil være mulig å oppnå dekning hos ham for slike.
A har nedlagt slik påstand:
"1. Agder lagmannsretts kjennelse av 23. desember 93 oppheves.
2. Den kjærende tilkjennes omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg og for Agder lagmannsrett."
Regjeringsadvokaten har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er korrekt. Kjæremålsmotpartene har for øvrig ingen innvendinger mot at A nå gis en rimelig frist til å stille sikkerhet for saksomkostningene. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. B og C tilkjennes kr 500,- i saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det klart at angrepet på lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf straffeprosessloven §388, ikke kan føre frem og forkaster kjæremålet.
Det settes frist til 13 mai 1994 for saksøker til å oppfylle vilkårene i byrettens beslutning om sikkerhetsstillelse.
Kjæremålsmotpartenes krav på saksomkostninger tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Kjæremålet forkastes.
2. Fristen for A til å oppfylle vilkårene i Oslo byretts beslutning av 8 oktober 1993 om sikkerhetsstillelse forlenges til 13 mai 1994.
3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B og C i felleskap 500 - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.