HR-1995-1014-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-11 |
| Publisert: | HR-1995-01014s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-01014S , jnr 429/1995, |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Bugge, Tjomsland, |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §257, §355, Straffeprosessloven (1981) §294, §388 |
A, født xx.xx.1976, ble ved Nedenes herredsretts dom av 21 mars 1994 domfelt for overtredelse av straffeloven §257 og §355, og ilagt en bot på kroner 2.000,-, subsidiært 5 dager fengsel.
Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 8 juli 1994 å nekte A begjæring om fornyet behandling for lagmannsrett. Samtidig ble A's anke nektet fremmet for Høyesterett.
Far til A, B, begjærte etter fullmakt fra sønnen, saken gjenopptatt. Nedenes herredsrett forkastet begjæringen ved kjennelse av 28 desember 1994. Herredsrettens kjennelse ble påkjært til Agder lagmannsrett, som 28 februar 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
As far har, fortsatt etter fullmakt fra sønnen, påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet oppfattes dithen at A gjør gjeldende at det foreligger saksbehandlingsfeil ved de foregående instansers behandling av både gjenopptagelsesbegjæringen og selve hovedsaken. Det anføres at de foregående instanser ikke i tilstrekkelig grad har sørget for sakens fulle opplysning, jf prinsippet i straffeprosessloven §294. A hevder også at en rekke offentligemyndighetspersoner, som alle har hatt befatning med hans sak, har gjort seg skyldige i forskjellige tjenesteforsømmelser. Det er ikke nedlagt noen formell påstand i kjæremålet men det må forstås dithen at A påstår lagmannsrettens kjennelse opphevet.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det her dreier seg om et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf straffeprosessloven §388 nr 2 og 3.
A's kjæremål kan ikke oppfattes som rettet mot lagmannsrettens lovtolking. Utvalget har heller ingen bemerkninger til denne. De anførsler som gjelder lagmannsrettens saksbehandling, herunder kravet til sakens opplysning, kan åpenbart ikke føre frem.
Kjæremålet må etter dette bli å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.