HR-1995-1210-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-15 |
| Publisert: | HR-1995-01210s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-01210S , jnr 483/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Aasland, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §123, §120, §166, §324, §325, Straffeprosessloven (1981) §388, §402 |
Ved stevning av 12 juni 1994 til Trondheim byrett reiste A privat straffesak mot B. I stevningen la han ned slik påstand:
"1. B ilegges straff etter rettens skjønn, etter straffebudene i straffeloven §123 jfr. straffeloven §166 og §120.
Subsidiært punkt 1: B ilegges straff efter rettens skjønn, efter straffebudene i straffeloven §325 første ledd, nr 3 jfr. nr. 1 og §324.
2. B tilpliktes å betale A oppreisning med kr 1,-.
3. B tilpliktes å betale A erstatning med kr 1,-.
4. B tilpliktes å betale As omkostninger."
Byretten avsa 23 juni 1994 kjennelse med slik slutning:
"Søksmålet fra A til Trondheim byrett i sak nr. 846/94A avvises."
Byretten kom til at saken var fremmet for sent i henhold til de frister som gjelder for fremme av private straffesaker.
A påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett som 12 oktober 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som 5 januar 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves."
Lagmannsretten avsa 27 mars 1995 ny kjennelse i saken med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har grunnet kjæremålet med henholdsvis lovtolkingsfeil av straffeprosessloven §402 - adgangen for en fornærmet til selv å forfølge en skadevolder - jf straffeloven §123 og saksbehandlingsfeil hos lagmannsretten idet den ikke har varslet at saken ble tatt til behandling for lagmannsretten etter behandlingen ved Høyesterett og ikke har tatt hensyn til, eller ikke tilstrekkelig vurdert, hans kjæremålsgrunner gitt i det opprinnelige kjæremålet til lagmannsretten forsåvidt disse gjelder kompetansespørsmålet etter straffeloven §123 - overtredelser vedrørende privat påtalekompetanse.
Det er lagt ned påstand om opphevelse av lagmannsrettens kjennelse.
B, som har anført at lagmannsrettens kjennelse er korrekt, har lagt ned slik påstand:
"Frostating lagmannsretts kjennelse av 27. mars 1995 stadfestes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som etter straffeprosessloven §388 har begrenset kompetanse i saken, skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.
Utvalget kan ikke se at det er noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling som anført i kjæremålserklæringen.
Når det gjelder lovtolkingen, har lagmannsretten lagt til grunn at det bare i spesielle tilfelle vil være en privat fornærmet ved overtredelse av straffeloven §123. Lagmannsretten har så etter en konkret vurdering kommet til at den kjærende part i dette tilfelle ikke kan anses som fornærmet. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten her har bygget på en uriktig lovtolking.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.