HR-1995-1280-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-30 |
| Publisert: | HR-1995-01280s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-01280S , jnr. 512/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Aasland, Gussgard, |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §145a, Straffeprosessloven (1981) §444, §444, §446, §388, §445 |
A, født xx.xx.1972, ble 4 november 1993 bragt inn til avhør hos lensmannen i Tysvær mistenkt for overtredelse av straffeloven §145a. Det ble tatt avhør av ham og en båndopptager og et lydbånd ble beslaglagt. Stavanger politikammer henla saken 26 april 1994 fordi det ikke forelå noe straffbart forhold.
Ved brev av 22 juli 1994 begjærte A erstatning i medhold av straffeloven §444 og §446 (Skal trolig være straffeprosessloven §444 og §446, Lovdata). Karmsund forhørsrett avsa 13 februar 1995 kjennelse med slik slutning:
"As krav om erstatning tas ikke til følge."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 20 mars 1995 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har tolket loven feil når den er kommet til at det ikke kan ytes erstatning etter straffeprosessloven §444 når den handling siktelsen gjelder, åpenbart ikke er straffbar. Det er anført at formålet med formuleringen av straffeprosessloven §444 særlig er at frifinnelse på bakgrunn av manglende subjektive straffbarhetsvilkår ikke automatisk bør medføre erstatningsansvar, og ikke at manglende straffebestemmelser skal forhindre erstatningsansvar. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. A tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg med tilsammen kr 6800."
Påtalemyndigheten har anført at lagmannsrettens kjennelse er korrekt.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking. Denne kan utvalget prøve, jf straffeprosessloven §388.
På bakgrunn av lovens forarbeider har lagmannsretten lagt til grunn at straffeprosessloven §444 ikke kommer til anvendelse der det forhold som var grunnlag for siktelsen, ikke er straffbart. Kjæremålsutvalget er enig i denne lovforståelse, som også er lagt til grunn i utvalgets avgjørelse i lnr 2094/1990 og i avgjørelse inntatt i Rt-1991-1516. Erstatningsspørsmålet må i disse sakene vurderes etter reglene i straffeprosessloven §445, slik lagmannsretten også har gjort. Den konkrete vurdering kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.